Meny

President Trump svikter i krise

President Donald Trump fotografert fredag ved ankomst til Palm Beach, der han tilbringer helgen på sitt gods Mar-a-Lago i Florida. Foto: AP / NTB scanpix
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Tre saker vil være med på å skrive historien om Donald Trumps tid i Det hvite hus, hvor vellykket den skal bli og hvor lenge den skal vare, skriver Audun Tjomsland.

Etter hvert som krisene innhenter president Donald Trump, svikter han. Krisen rundt manglende sikkerhetsklarering rundt enkelte ansatte i Det hvite hus var ikke over, da 17 mennesker, de fleste skoleungdom, mistet livet i massakren i Parkland, Florida. Så kom det foreløpige klimaks i det store drama som har preget Trumps presidentperiode, russersaken.

Disse tre sakene vil være med på å skrive historien om Donald Trumps tid i Det hvite hus, hvor vellykket den skal bli og hvor lenge den skal vare.

Sterkest av alt er fjernsynsbilder som går verden rundt fra Marjory Stoneman Douglas High School i Parkland i det sørlige Florida, hvor befolkningen i det hardt rammede nabolaget reiser seg i et unisont krav om at landets politiske ledelse, nemlig presidenten, skal vise evne til handling, ikke bare å uttrykke tomme ord, for å få slutt på slike tragedier som igjen og igjen rammer uskyldige skolebarn.

Fortvilte foreldre og overlevende barn bønnfaller landets politiske myndigheter om å gjøre det som er nødvendig for å stanse, eller ihvertfall få begrenset denne galskapen - nemlig forby salg av våpen i butikk til hvem som helst, uansett behov for våpen og hva de skal bruke til.

Presidenten mangler svar når det gjelder som aller mest. En ting er å rose hjelperne, men presidenten makter heller ikke å formidle ekte medlidenhet eller trøst. Han har heller ikke kunnet antyde tiltak som kan skape håp om forbedring.

I dette vakuum av ledelse i Washington, har republikanernes presidentkandidat fra 2012 Mitt Romney uttalt at han ønsker å være kandidat til en ledig plass fra delstaten Utah i Senatet. Han bebudet for få dager siden at han vil komme med en kunngjøring om dette, men så kom tragedien i Florida, og han utsatte kunngjøringen en dag. Selv om Romney i likhet med Trump tilhører det republikanske partiet, har han ved en rekke anledninger vært uenig med presidenten.

I USA har alle anledning til å bære våpen til eget forsvar. Det er en grunnlovfestet rettighet helt fra 1791 som begrunnes med at en fri stat er avhengig av en velregulert milits av lovlydige borgere.

Denne retten til å bære våpen må ikke begrenses, mener de som hevder at dette er knyttet opp til landets historie. Store, uberørte landområder skulle erobres og innvandrerne bygget nytt land i kamp mot naturen, ville dyr og fiender. Det var alltid langt til nærmeste sheriff eller annen myndighet som var satt til å opprettholde lov, ro og orden. Enhver lovlydig borger skulle derfor kunne «ta loven i egne hender, hvis nødvendig».

Et paradoks er det at gjerningsmannen, hvis han hadde vært under 19 år, ikke kunne få kjøpt en boks øl, men han kunne få kjøpt et militært drapsvåpen – hvilket han altså gjorde. Aldersgrensen for å få kjøpt alkohol i Florida er 19 år.

Den Ville Vesten lever fortsatt som en del av amerikansk kultur og er et bærende element bak grunnlovens fastsettelse av amerikanernes rett til å bære våpen. Men det er en omstridt rett. Etter skytetragedien i 2013 i Sandy Hook Elementary School i Newtown, Connecticut, hvor 20 skolebarn ble drept, anbefalte president Barack Obama tiltak som skulle forhindre at personer med alvorlige mentale forstyrrelser skulle få kjøpt våpen.

Ikke før i januar 2016 fikk Obama innført den begrensningen han ønsket, hvor myndighetene kunne få identifisere spesielt farlige personer og forhindre at disse fikk kjøpt våpen. Begrensningen ville ikke redusere ansvarsbevisste personers muligheter til å få kjøpt våpen.

Obamas regjering hadde beregnet at de nye reglene ville føre til at omkring 75.000 personer ikke lenger kunne få kjøpt våpen. Men bare et år senere, i januar 2017, var Donald Trump blitt president og undertegnet en ordre om å oppheve regelen.

Det kan ventes et kraftig politisk oppgjør om de amerikanske våpenlovene i tiden framover. Selv med Romney som modererende faktor blant republikanerne, er det lite realistisk å tro på en endring på kort sikt. Det er fortsatt Trump-flertall i Kongressen i årene framover, og de store valgkampbidragene fra våpenindustrien ventes å fortsette.

Som en av de overlevende ved massakren i Parkland sa fredag:

«Endringen kommer vel ikke før vi, vår generasjon som har opplevd massakrene, kommer til makten i USA».

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.

Stemmer
Populært