StemmerIld og vrede – et år med Trump
– Trumps første år som president oppleves som et paradoks, kommenterer Audun Tjomsland, forfatter og tidligere utenrikskorrespondent for NRK.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
President Trump fornekter seg ikke. Da han nylig talte til sine regjeringsmedlemmer i Det hvite hus sa han på sitt ubeskjedne vis at hans regjering hadde oppnådd «monumentale» resultater for sitt land, sitt folk og for sitt lands posisjon i verden.
Det han ikke sa, var presidentens anseelse etter første år i Det hvite hus viser at bare 32 prosent av de spurte mener at han gjør en god jobb. Ingen annen president i moderne tid har hatt så svakt resultat så tidlig i perioden.
Vil snu utviklingen tilbake
Det inntrykk Trumps første år som president har skapt, er at han har hatt enkelte betydelige seiere i perioden. Hans kanskje største politiske seier, er innføring av en betydelig skattelettelse for næringslivet. Han mener at dette vil føre til økt sysselsetting, mens folk i den store amerikanske middelklassen nok hadde ønsket at også de skulle fått merke skattelettelsen. Tilbakekalling av Obamas helseforsikring til alle sees som et nederlag, ikke en seier, for regjeringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTrumps første år som president oppleves som et paradoks. Regjeringen har gjennomført enkelte betydelige tiltak, mens hans oppførsel med trang til å fremheve sin egen fortreffelighet, gjerne ved hjelp av helt åpenbare løgner som avsløres av alle, virker negativt.
Trump er konservativ og vil reformere USA ved å snu utvikling tilbake til slik landet var for mange år siden. De mest åpenbare eksemplene er at han vil skape nytt liv i nedlagte kullgruver og gjenopprette gamle arbeidsplasser i tradisjonelle yrker i Midtvesten, uten å vite hvordan. Han vil isolere amerikansk økonomi og stenge for konkurranse fra andre land, og han fornekter behovet for grønnere energikilder og har trukket USA ut Paris-avtalen om internasjonalt samarbeid mot årsakene til klimaendringene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes kommentaren: Om mette nordmenn og sultne afrikanere
Røket uklar med viktig rådgiver
Nå ser det ut til at Trump har røket uklar med det som fra starten av synes å være hans viktigste og nærmeste rådgiver og viktigste politiske strateg, Steve Bannon. Han er kjent for å være en «nasjonalistisk økonom» som hevder at USA klarer seg best alene, uten samarbeidsavtaler med andre land, særlig når det gjelder handel. Men Bannon fikk sparken og forlot Det hvite hus i august 2017.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bannon har imidlertid fått hevn da han fikk være en hovedkilde til boka «Fire and fury» («Ild og vrede») av Michael Wolff.
Wolff var «flue på veggen» i Det hvite hus og skrev ned hva de snakket om der.
Her kaller Bannon Trump og hans familie både dum og uinformert, og at hans sønn Donald Jr. var forrædersk og upatriotisk ved å ha hatt møte med russiske agenter under valgkampen.
Da boka fikk voldsom oppmerksomhet, trakk Bannon tilbake sine uttalelser. Men det var for sent.
Trumps basisvelgere tror fortsatt på ham, og næringslivet synes å dele optimismen. New York-børsen går oppover, mens arbeidsledigheten er lavest på 17 år med 4,1 prosent mot Norges 4,0 prosent, Danmarks 4,3 og Sveriges 5,8 prosent.
Les også: Russland-saken øker presset mot Trump
USA som eneste supermakt
Samtidig synes Trump å ville føre den internasjonale verdensorden tilbake, til at USA skal framstå som verdens eneste supermakt, med Trump som den suverene hersker. Hans forgjenger Obama ønsket likevekt mellom flere stormakter som USA, Russland, EU og Kina, basert på folkerett og internasjonal ro og orden. Trump synes å være helt uforstående til at ikke hele det amerikanske folk synes å støtte hans begeistring for USAs «nye status».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I egne øyne er han kommet langt med å oppfylle sitt løfte om å sette «America First» og «Make America Great Again». Men igjen synes Trump å hylle seg inn i sitt eget speilbilde og en overdrevet oppfatning av egen rolle og betydning.
Trumps troverdighet ble alvorlig svekket allerede på innsettelsesdagen den 20. januar 2017, da han påsto at det aldri hadde vært så mange til stede ved en innsettelsesseremoni. Det var åpenbart en løgn for alle som sammenlignet fotografier av menneskemassene ved de to anledningene.
Men han ga seg aldri, og hans fortvilte medarbeidere i Det hvite hus måtte finne opp et par nye uttrykk som «alternative fakta» og «falske nyheter». Det er begreper som ennå knyttes til Trump og hans talspersoner og deres mangel på troverdighet.
Helt fra starten av hans presidentperiode dukket den alvorligste anklagen mot Trump opp, at han skal ha deltatt i et samarbeid - muligens en ulovlig sammensvergelse - med russiske agenter. Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver Michael Flynn fikk sparken etter en måned på grunn av sine forbindelser med Russland, og FBI-sjef James Comey fikk sparken da Trump begynte å frykte for at også han skulle etterforskes.
Artikkelen fortsetter under annonsenBåde justiskomiteen i Senatet og i Representantenes hus driver selvstendig etterforskning av «russersaken», i tillegg til at Justisdepartementet har utnevnt spesialetterforskeren Robert Mueller for å komme til bunns i saken. Den er ennå uavklart, og det er ennå uvisst om resultatet vil få noen konsekvenser for Trump.
(Artikkelen fortsetter under)
Se video: Disse fikk sparken av Trump i 2017:
Les også: New York Times: Bannon kalt inn som vitne i Mueller-gransking
Artikkelen fortsetter under annonsenForsvarsminister «Mad Dog Mattis»
Utenrikspolitisk har Trump forlatt diplomatiet og har latt den militære ledelsen ta mer ansvar for sin egen virksomhet (godt beskrevet i Aftenposten 17/1). Selv har Trump omgitt seg med to generaler: Som sikkerhetspolitisk rådgiver er ansatt H. R. McMaster og som forsvarsminister, tidligere general James Mattis. Det sier noe om miljøet rundt Trump at forsvarsministerens tilnavn da han var i forsvaret, var «Mad Dog Mattis» (Den gale hunden Mattis).
Artikkelen fortsetter under annonsenNå finner han seg godt til rette i Trumps indre sirkel. Sammen tar de med glede æren for å ha «vunnet» over ISIS i Syria. Men hvor er ISIS-krigerne nå? Vil de dukke opp i andre land og verdensdeler?
Trump er i øyeblikket låst i en gjensidig ordkrig med Nord-Korea der de med «ild og vrede» truer hverandre med atomkrig. Det skremte vettet av folk på Hawaii nylig, da en feilmelding fra myndighetene meldte at en «rakett var på vei mot dem. Det kunne godt vært alvor. I Trumps verden.
Etter en tidlig periode med gjensidig utveksling av komplimenter med Putin og derav løfter om evig vennskap med Russland, men nå er forholdet på frysepunktet. Og forholdet til Kina synes å variere med dagsformen i Det hvite hus. Forholdet til sin nabo i sør preges av et valgløfte han aldri har fått gjennomført, nemlig å bygge en mur langs grensen mot Mexico – og få Mexico til å betale for det.
Les også: Trump: Muren skal bygges, og Mexico skal betale for den
Bisarr kjærlighetserklæring til Norge
Og så - helt på slutten av sitt første år i Det hvite hus, kommer den bisarre kjærlighetserklæringen til Norge og norske immigranter. Han vil heller ønske nordmenn velkommen til Amerika enn innvandrere fra land på de sørligere breddegrader.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I innvandringsdebatten er han en rekke ganger blitt avkrevet forklaringer på dette. Vil han heller ha «hvite» innvandrere fra Norge enn «brune» innvandrere lengere sørfra?
Statsminister Erna Solberg hilser på USAs president Donald Trump under pressekonferansen i Det hvite hus i Washington onsdag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
På minnedagen for Marthin Luther King sist mandag, ble han presset til å presisere «Jeg er ingen rasist» - selv om det er lett å tro det motsatte.
Ære være Erna Solberg som synes å ha kommet godt overens med Trump. Men la for all del ikke hovedinntrykket etter besøket bli at Norge er et ønsket samarbeidsland som et bevisstløst «hvitt haleheng» til Trumps Amerika. Vennskap med Trump kan være kortvarig. Han hadde nok uttrykt seg noe annerledes hvis han hadde begynt å diskutere Jerusalems status med Erna Solberg da hun nylig var på besøk i Det hvite hus.
Vi andre kan jo forsøke – neste gang vi skal på besøk til USA – å sende en twitter til Det hvite hus om at vi kommer. Og så, når vi står der i visumkontrollen, kan vi vise fram våre vinterbleke, blide ansikter og presentere oss som nordmenn. Da får vi se hvor langt det bringer oss.
Se video: – Fikk inntrykk av at han var en normal mann med sans for humor:
Les også:
