Meny

Frisk etter spiseforstyrrelser, nå vil hun hjelpe andre

Den tidligere friidrettsutøveren Kristin Roset har skrevet bok om hvordan hun ble frisk etter spiseforstyrrelser. Foto: Benedikte Grov / Npk / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Hvis jeg skulle skrive bok, måtte jeg være dønn ærlig, sier Kristin Roset (36). Etter 13 år ble den tidligere toppidrettsutøveren frisk etter spiseforstyrrelser. Nå håper hun å kunne hjelpe andre som sliter.

I boka «Spring for livet. Slik blei eg frisk» forteller Roset åpent om overgangen fra å være ei glad og aktiv jente til år med spiseforstyrrelser – og hvordan hun fant veien ut av det.

Roset er i dag journalist, men var i mange år aktiv friidrettsutøver og et stort løpstalent. På bloggen «Springerinne» har hun delt erfaringene sine med sykdom og behandling. Responsen hun fikk, gjorde at Samlaget kontaktet henne for å lage bok.

– Jeg har fått mange eposter. De er kommet fra voksne damer, pårørende, yngre jenter og gutter som sliter. De har lest innleggene og spør om jeg kan hjelpe dem videre og gi gode råd. Det er det som har drevet meg i arbeidet med boka, at jeg kanskje kunne hjelpe noen, gi dem håp og gnist, sier Roset.

For hennes egen del var det en vektmåling og et dårlig resultat på en O2-test som tredjeårig idrettslinjeelev, som skulle bli starten på mange år med sykdom.

– Jeg synes det er rart den dag i dag at jeg skulle ende opp der. Jeg var glad og sosial, var med venner og hadde den største nistepakken. Det med mat var ikke noe jeg tenkte over.

Kristin Roset i aksjon under friidretts-EM i Zürich i 2002. Hun ble nr. ti i sitt heat på 1500 meter. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Jeg begynte med å kutte ut kveldsmat og sjokolade, og så ballet det på seg, forteller hun.

Les også: Ekspert: Helsepersonell bagatelliserer spiseforstyrrelser

Økt kroppspress

Roset er skeptisk til kroppsidealene og bilder som blir pumpet ut i sosiale medier som Instagram og Facebook. Kropp er blitt status, påpeker hun.

– Jeg synes nesten litt synd på dem som er unge i dag. Det er ikke rart det blir kroppspress. Du skal være ganske sikker på deg selv for å stå imot, sier Roset.

Hun råder trenere og voksne til å unngå kommentarer som handler om kropp, og heller være gode forbilder som legger vekt på treningsglede, det å gjøre sitt beste og å fortelle hvor viktig mat er. Er en bekymret for at unge har et problematisk forhold til mat og kropp, bør en heller ikke være redd for å ta kontakt.

– Hvis treneren har et godt forhold til utøveren, bør han gå til den det gjelder. Ikke kjefte, men være rolig. Enten blir utøveren glad, eller kanskje nekter hun. Uansett setter det i gang en tankeprosess, og du viser at du bryr deg. Om du ikke kjenner utøveren, kan du gå til foreldrene.

– Og foreldre bør ikke kjefte og smelle og si «nå må du spise», mener Roset.

Les også: Rachael holdt på å dø av anoreksi og tryglet om hjelp

«To heltidsjobber»

Noen år ut i sykdomsløpet hadde hun noen gode sesonger på idrettsbanen. Den gangen trodde Roset hun var ferdig med spiseforstyrrelsene. Med «mer på kroppen» tok hun tre NM-gull på 800 meter, vant nordisk mesterskap og kvalifiserte seg til EM.

Et tretthetsbrudd i bekkenet satte en stopper for treningen, og bulimi kom inn i sykdomsbildet. En gang hadde hun malt OL-ringene på veggen hjemme, nå ble idrettskarrieren etter hvert lagt på hylla. Men ennå skulle det gå flere år før Roset ble frisk.

Livet som skrivende magasinredaktør og samtidig syk av spiseforstyrrelser, omtaler hun i boka som «to heltidsjobber».

– Mellom 8 og 16 var det fullt kjør på arbeid, mens jobben med spiseforstyrrelsene startet med trening i 4-5-tida. Jeg planla maten jeg skulle ha med, spiste ikke felleslunsj og ville unngå å være med på turer. Jeg passet på å gjøre en god jobb med arbeidet og med spiseforstyrrelsen. Selv om jeg trivdes på jobb, ble jeg mer og mer sliten.

Les også: Rio-OL gjør at få satser på innendørs-VM i friidrett

– Ikke sitt alene

For Roset var møtet med den rette behandleren en av faktorene som ble avgjørende for å komme ute av den vonde sirkelen. I dag er hun frisk, samboer og mor. Rådet hennes til andre som sliter med spiseforstyrrelser, er å ikke bli sittende alene med sykdommen.

– Det blir bare verre jo lenger du holder på, og du ødelegger mye for deg selv. Bulimi og anoreksi kan ha veldig alvorlige følger om du holder på for lenge. En må ha noen å snakke med, kunne åpne seg forsiktig til noen en stoler på. Så må en prøve å søke hjelp, selv om det ikke alltid er så lett å få, sier hun.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus