Oslokonferansen om skog og klima:Prins ga landbruks-lekse til klima-toppene

Prins Charles (til venstre) oppfordrer president Susilo Bambang Yudhoy og Jens Stoltenberg å tenke på matproduksjonens rolle i avskoging - og løsning. Foto: Thomas Vermes
Prins Charles (til venstre) oppfordrer president Susilo Bambang Yudhoy og Jens Stoltenberg å tenke på matproduksjonens rolle i avskoging - og løsning. Foto: Thomas Vermes
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bevaring av skog må ta hensyn til behovet for økt matproduksjon, sa Prins Charles til Indonesias president Yudhoyono, Jens Stoltenberg og hele Oslo-konferansen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Oslo skog- og klimakonferanse 2010

Oslo Forest Climate Climate Conference 2010 blir arrangert i Oslo 27. mai.

Formålet er å samordne partnerskap mellom rike land og fattige land med viktige skogområder som sluker mye CO2 - i tillegg til å være ressursgrunnlag for lokal befolkning og et utall av arter planter og dyr.

Konferansen vedtar en erklæring om partnerskap for å redusere klimautslipp fra avskoging i utviklingsland, et tema som i FN-forhandlingene kalles REDD+.

Les partnerskaps-dokumentet her.

(ABC Nyheter): - Hovedårsaken til avskogingen er landbruk. Enhver løsning må derfor ta hensyn til landbrukets behov.

Det slo den miljøengasjerte Prins Charles fast i sin tale til klima- og skogtoppmøtet statsminister Jens Stoltenberg åpnet i Holmenkollen i dag, med deltakere fra over 50 land.

- Kostnadene ved endret atferd for å stoppe avskoging, må betales. Men dette er ikke nok i en verden der matusikkerhet blir en voksende bekymring, sa prinsen.

- Det er absolutt nødvendig at landbruksproduksjon opprettholdes og økes. Men dette må skje uten at landbruket, eller for å være presis, agro-industrien, bryter ned naturens kapital, framholder Prinsen av Wales.

Les også: 25 milliarder for å stoppe avskoging

Fikk smilet fram på Jens

Prinsen fortalte at det var for tre år siden eksperter for alvor alarmerte ham om faren for tropisk avskoging.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg fant ut at noe måtte gjøres. Den gang var planeten bebodd av 80.000 flere arter enn i dag. Det haster å gjøre noe. Men den positive forskjellen på sommeren 2007 og i dag, er at vi har en rekke regjeringer, hvorav ingen viser større lederskap enn Norge, som ønsker å gjøre noe, sa Prinsen og takket vertskapet:

- Jeg hyller det partnerskapet vi oppnår her i Oslo. Avtalen Indonesia og Norge inngikk i går, er hjertevarmende.

- Jeg er også rørt, statsminister, over at du ville invitere meg sa prinsen, hvorpå Stoltenberg brøt ut i et stort smil.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mer verdt død enn levende

- Skogen er et CO2-lager. Å bevare skogen gir de største, raskeste og billigste kuttene i globale klimautslipp, framholdt Jens Stoltenberg og konkretiserte:

- Tiltak mot avskoging kan stå for en tredel av de nødvendige reduksjonene innen 2020.

- I de globale markedene i dag er skogen mer verdt død enn levende. Vi må endre den likningen, mener Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han fikk støtte av president Michael Somare fra Papua Ny Guinea:

- Det ble påstått at det som drev fram avskoging, var korrupsjon. Etter mitt syn er det symptom på det egentlige problemet, den internasjonale markedssvikten, sa han.

Krever noe av oss også

- Vi kan ha ulikt syn på hva som skjedde i København, sa den indonesiske presidenten Susilo Bambang Yudhoy, om FNs klimatoppmøte i desember.

- Men vi må skape bevegelse og gjøre noe med mangelen på tillit, sa han og hyllet avtalen han og Norge inngikk i går.

Den innebærer at Norge er villig til å betale opptil 6 milliarder kroner dersom Indonesia gjennomfører et program for dokumenterbar nedgang i avskogingen.

- Bærekraftig skog er bare del av løsningen. Nå må også de utviklede landene bidra med å redusere sine egne utslipp! formanet Yudhoyono.

Les også: Norge vil stoppe avskogingen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Del av Norges klimamål?

Norske miljøorganisasjoner demonstrerte utenfor konferansehotellet med krav om at penger de rike landene bidrar med, ikke skal brukes i kjøp og salg av klimakvoter og føre til at rike land kan redusere tiltak på hjemmebane.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les Jens Stoltenbergs svar under bildet:

Urolige: Miljødemonstranter frykter at skogtiltak ute skal dempe klimainnsatsen hjemme. Foto: Thomas VermesUrolige: Miljødemonstranter frykter at skogtiltak ute skal dempe klimainnsatsen hjemme. Foto: Thomas Vermes

- Bør pengene som pløyes inn i skogtiltak i sør, inngå i kjøp og salg av klimakvoter i framtida?

- Det er for tidlig å si, sier Jens Stoltenberg på ABC Nyheters spørsmål.

- Men så snart vi har etablert system, betaler vi per tonn karbon. Den norske debatten dreier seg om hvorvidt dette bør være del av våre egne ambisjoner, eller ikke, fortsetter han.

- Så snart du har opprettet et system som omfatter betaling per tonn, er det et marked. Den norske debatten går på om disse tiltakene skal være inkludert eller ikke i norske klimamål, sier Stoltenberg.

- Jeg kan forsikre at hvis vi inkluderer skogtiltak i utviklingsland i våre nasjonale mål, så vil vi øke våre nasjonale mål, slår Jens Stoltenberg fast.