Bill.merk: turer i skog og mark

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sussi står utenfor døra mi med to flasker rødvin og et listig glis rundt munnen. - Det er på tide å gå drastisk til verks, erklærer hun, og baner seg vei forbi meg. Dette lover ikke godt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det siste har jeg fått følelsen av at tålmodigheten til venninnene mine er i ferd med å tynes. Jeg har vært ulykkelig forelska i uhørt lang tid. Han er forelska i en annen jente.

Dessuten liker han ikke blondiner, men brunetter.

Situasjonen er med andre ord helsvart. Jeg gjør alt jeg kan for å fortrenge følelsene. Jeg trøstespiser, eller jeg spiser ingenting i det hele tatt. Også vasker jeg. Mye. Jeg vasker og vasker. Jeg går til og med løs på roteskapet i gangen og organiserer innholdet etter kompliserte, pertentlige mønstre. Jeg tilbringer kveldene med å skrape bort gugg inni kjøkkenvifta. Jeg skrubber kjøkkenskapene innvendig, og gir meg ikke før jeg har fiskeskjellshender og huden løsner fra fingertuppene.

Da griner jeg litt. Og ringer venninnene mine.

Men i det siste har jeg ikke fått den forventede responsen når jeg setter i gang med klaginga mi. Jeg syntes til og med å observere en kjapp blikkutveksling og himling med øynene i sidesynet da vi var ute sammen forrige fredag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og nå står altså Sussi her og stirrer bestemt på meg. Du må ta kontroll over livet ditt, sier hun. Jeg nikker.

- Kontroll. Indre likevekt og balanse, messer Sussi. Jeg puster dypt.

- Han er en emosjonell krøpling med narsissistiske tendenser, ute av stand til å oppdage ekte kjærlighet, selv når den biter han i nesa. Det du trenger, jenta mi, er en rebound, avgjør Sussi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så setter hun seg til rette i sofaen med laptopen min foran seg. Av og til får jeg en snikende mistanke om at jentene har vel stor makt over livet mitt. Mamma har bestanding sagt at jeg må bli mer selvstendig. Kanskje jeg skal slutte å høre på venninnene mine. Som regel fører rådene deres meg ut i uføre.

Sussi har klikket seg rett inn på Dagbladets nye nettdatingsside. Hun kikker forventningsfullt opp på meg.

- Hånei du, det kan du bare glemme. desperat er jeg ikke, skvetter det ut av meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Æsj, du er bare i fornektelsesfasen, blåser Sussi. Hun burde aldri ha tatt det fem-vektallskurset i kognitiv psykologi.

Sussi har drevet med nettdating i nesten to år. Hun kan fortelle om både oppturer og nedturer, men foreløpig vil hun bare snakke om oppturene. Hun vil snakke om Superelsker'n. Mannen som gav henne serieorgasmer. Det er han vi nå skal sirkle inn, ifølge Sussi. Altså ikke Superelsker'n per se, men en ny superelsker. Til meg.

Sussi skriver det opp som mål i notatboka hun har tatt med for anledningen.

- Altså, begynner hun, mens hun trommer blyanten mot bordkanten og rynker øyenbrynene.

- På to år har jeg datet 12 stykker som jeg har møtt på nettet. Jeg har klina med fem (en ufrivillig, riktignok, men likefullt), tre møtte jeg kun to ganger. Tre møtte jeg mer enn to ganger. Jeg har hatt sex med én, nemlig Superelsker'n. Alle de jeg traff mer enn to ganger, har jeg kyssa. Tre av tolv dater endte med klinings. Det vil si.... Sussi mumler litt lavt for seg selv før hun ser fonøyd bort på meg:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er 25 prosent sjanse for klining på første date, konkluderer hun triumferende.

Jeg kjenner at jeg er litt på glid. Sussis tall imponerer. Hun gir meg følelsen av å delta i et høyst vitenskapelig og forsvarlig eksperiment. Og hvem er ikke villig til å ofre litt av selvrespekten på vitenskapens alter?

Sussi skal hjelpe meg med å lage profil. Bilde er et absolutt must. Det aller beste vil være et bilde der jeg viser enten puppene eller rompa, ifølge Sussi. Siden vi er djupt nedi den andre rødvinsflaska gjør jeg meg ikke vanskelig da Sussi ber meg skifte til en mer utringet topp. Så ber hun meg smile forførerisk, samtidig som jeg holder rødvinsglasset opp foran meg og presser puppene sammen slik at jeg får kløft.

«Press, press! Hardere! roper Sussi»«Press, press! Hardere! roper Sussi»

- Press, press! Ta i nå da, hardere! roper Sussi bak kameraet, lik en smånervøs og i overkant ivrig førstegangspappa på fødestua. Jeg smiler så kjakene stivner og presser det jeg er god for. Men Sussi er ikke fornøyd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du har like store pupper som en tolvåring, konstaterer hun og viser meg bildene.

- Nei, jeg tror vi må finne på noe annet. Vi skriver profilen først, avgjør hun.

Men det viser seg ikke å være så enkelt det heller. For her gjelder det å holde tunga rett i munnen: Ikke for ærlig, men heller ikke smøre for tjukt på.

Da vi skal fylle ut «kroppsbygning» skjærer det seg. Jeg mener defintivt at jeg vil kunne gå for «veltrent», men Sussi måler meg opp og ned med et ekkelt, skeptisk blikk før hun konstaterer at «jeg tenker vi går for 'litt rund', jeg.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dér setter jeg foten ned, ikke tale om at det skal stå «litt rund» i min profil.

- Alle veit at «litt rund» er en høflig omskrivning for «bælfeit!» Står du der og sier at jeg er tjukk, eller, protesterer jeg.

Etter noen minutters høylytt diskusjon foreslår Sussi at vi velger det mer nøytrale «normalbygd», noe jeg surmulende går med på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da vi kommer til religion, får jeg en voldsom trang til å velge «jødedom», og prøver å gjøre dette i skjul uten at Sussi oppdager det. Men det gjør hun selvsagt, og stirrer oppgitt på meg.

- Jeg har alltid hatt lyst til å være jøde, sier jeg til mitt forsvar. - En natt drømte jeg forresten at jeg ble jaget av nazistene. Og så liker jeg veldig godt klezmermusikk. Jeg er ganske sikker på at jeg var jøde i mitt forrige liv, så da er det egentlig ikke å lyve.

- Tull og tøys. Dessuten er du blond. Ingen kommer til å tro at du er jødisk, sier Sussi og endrer det til: «Spirituell, men ikke religiøs».

- Jeg kan vel ha konvertert, mumler jeg, skuffet over hvor grå profilen min blir når jeg absolutt skal være så forbanna ærlig. Jeg bestemmer meg for å endre på et par ting straks Sussi er ute av huset.

Etter mye om og men er både bilde og profil klart. Jeg kjenner meg i en merkelig oppløftet stemning.

Les mer Femi Fatal:

Frida må ha en mann II

Frida må ha en mann I

Jeg skylder på genene

Vi kjemper mot mannstyranniet

«Jakten på kvinneligheten» Starring: Femi Fatal

Takk gud for sjokolade og gode venninner