Avslørt

Resymé: 15. februar i år startet Kaare Skevik jr. «Jakten på millionene» og i de påfølgende 15 ukene har Skevik jobbet med å doble innsatsen på kroner 100. Det har han gjort ved å gamble på hest og Langoddsen, han har solgt gamle bøker og supportereffekter og har startet en ny internettavis for gründere, takket være sin første sponsor. Nå vil han dyrke mais på Fuerteventura.

Uke 17

Jeg er i ferd med å renne ut for tid. Slik oppleves i alle fall situasjonen. For tiden strekker ikke bare til. Jeg har for mye å gjøre og serien og mine mange prosjekter tar nemlig mer og mer tid og jeg fortviler. For det er så utrolig mye som skal sjekkes og mye av jobbingen er et svare slit. Men, jeg har bedt om det selv og har ingen andre å klandre. Og jeg skjønner godt hvorfor noen lykkes og andre ikke. Bruken av tid er nemlig alfa omega og hvis man ikke tar seg nok tid, kan man risikere at ting skjærer seg. Jeg bruker nå det meste av tiden på prosjektet «Grønt gull».

Kaare Skevik har planer om å dyrke mais for å produsere bioetanol. (Foto: Flickr.com/photos/themarmot/)

For jeg lever fortsatt i den tro at i det fjerne - under regnbuen - ligger gullet å venter. Men veien er ennå lang og det å prøve å bli rik er et forferdelig slit og ork. For det er så mye jeg må passe på. Som alt nevnt har en oppvakt leser skjønt at jeg skal dyrke mais for å produsere bioetanol som igjen skal bli biodiesel, noe jeg skal gjøre på Fuerteventura. Jeg har nemlig via gode venner på Kanariøyene fått tilbud om å kjøpe et betydelig landområde på Fuerteventura hvor det alt foreligger konsesjon for dyrking av jorden, så alt ligger vel til rette. Men det er så mye jeg ikke kan og så mye som skal sjekkes og dobbeltsjekkes. For hva vet jeg om mais? Annet enn at de er gode med smør på? Jeg vet strengt tatt ingen ting verken om dyrkingen eller selve produksjonen og må følgelig gjøre researchen. Og det er et langt lerret å bleke. For jeg må lære om vanningsprosessen, gjødsling, høsting og gjøre beregninger for hvor mange planter det går på hver kvadratmeter, hvor mye mais gir hver plante etc. Og er det maiskornene eller kolbene som brukes i produksjonen? Og i tilfelle det kun er maiskornene, hvor stor andel av kolben utgjør de og hvor mye er avfall? Og hvis produksjonen blir stor, hvor mye avfall blir det og hvor gjør jeg av avfallet? Og hvor stor er selv produksjonen i volum?

Så er det selve maskinparken. Hvor mange maskiner trenger jeg til såing, gjødsling innhøsting osv. Og hva koster de? Hva så med tollsatsene til Kanariøyene. Hvor høy er tollen på landbruksmaskiner? Og hvor høy blir frakten med Fred.Olsen ned hit? Forutsatt at jeg kjøper de i Norge. Kanskje lønner det seg å kjøpe maskinene på Kanariøyene?

Så er det risikoen med prosjektet. Hvor stor er egentlig den? For en viktig del av forretningsplanen er risikoanalyse. Såpass har jeg forstått. Og jeg tenker og sirlig drodler. Jeg setter ned punkt for punkt på papiret. Men jeg kan så forbannet lite om akkurat dette. Risiko er jo så mangt. Naturkatastrofer er helt klart en risiko. Da kan hele avlingen gå tapt. Muligens kan jeg forsikre meg mot det. Men det betyr igjen mer research. Hvem vil forsikre en maisavling? Til hvilken pris? En annen risiko er pest. Hvis avlingen angripes av pest, vil tapene kunne bli store. Igjen dukker spørsmålet om forsikring opp. Kan man forsikre seg mot pest og hva koster det? Eller kan man bruke genmanipulert mais som er motstandsdyktig mot pest? Og er det lov å dyrke genmanipulert i Spania?

Spørsmålene er utrolig mange og for hver gang jeg løser ett problem, dukker en ny problemstilling opp og slik går dagene. Eller rettere. Slik flyr dagene avstedet.

Og den største bøygen denne uken har faktisk vært å beregne avlingene. For jeg har snakket med flere forskere som alle har gitt forskjellig svar og denne må jeg bare jobbe mer med. For en forsker sier at jeg må regne med å få to maiskolber per plante og at kolbene veier rundt 300 gram. En annen forsker mener jeg må regne med fem kolber per plante og at hver kolbe veier rundt 500 gram. Så er det en forsker som sier at jeg kan få mellom syv og 30 kolber per plante og at kolbene vil veie 400 gram...

Og der står jeg og aner ikke min arme råd, sjekker Wikipedia og blir bare mer frustrert. For her står det ganske enkelt «Det finnes et tusentall maissorter som dyrkes under ulike betingelser og til ulike formål».

Hvilke slags mais skal jeg velge og hvem skal jeg spørre til råds? Kanskje har alle de tre forskerne rett? At antall kolber avhenger av hvilke korn jeg velger å så med. Ikke vet jeg. Jeg er bare forvirret, også fordi jeg ikke vet om man lager bioetanol av hele kolben eller bare av maiskornene. Men en kjapp telefon til universitetet i Oslo avklarer denne problemstillingen. Det er maiskornene man bruker til selve gjæringsprosessen. Så nå vet jeg det.

Siden jeg imidlertid ikke vet hvor mye av kolben som er mais og hvor mye stokken i midten utgjør, bestemmer jeg meg for å ta en "Rema 1000" og spaserer bort på supern, kjøper to mais og veier dem og vekten inkludert emballasjen er i underkant av 700 gram. Så betaler jeg, går hjem og finner fram kniv og skjæreplate og dissekerer ganske enkelt den ene kolben og legger kornene i en liten plastpose og stokken i en annen.

Så går jeg tilbake til butikken og veier begge sammen og deretter hver for seg. Kornene veier nå 200 gram og stokken veier 20 gram. Altså er rundt 90 prosent av maiskolben maiskorn som kan brukes i produksjonen. Det er da noe.

Slik fortsetter uken med forretningsplanen, tall og beregninger og uttalige telefoner og søk på internett. Og jeg kommer faktisk langt. Det eneste som nå gjenstår er hva jeg gjør med gjødslingen og beregningen av volumet for maisproduksjonen.

Og igjen blir det søk på internett uten at jeg blir så mye klokere. For her står det: «Ved planlegging av gjødsling til mais, bør man ta hensyn til jordanalyser, jordart og forgrøde. Hvis jorda er lett, er det en fordel å dele gjødslinga. Vær klar over at mais er sterkt utsatt for sviing på bladverket ved bruk av Kalksalpeter. Det er viktig at plantene er tørre ved delgjødslingen, og gi vann umiddelbart etter gjødsling. Sukkermaisplanta må ha næring hele sesongen for å gi kolber av høy kvalitet.»

Jeg fortsetter søket og finner følgende: «Gjødselmengden som plantene trenger, fordeles på flere ganger i løpet av vekstsesongen. Dette gir minst mulighet for tap av næringsstoffer ved f.eks nedbør. Det er naturlig å gi en grunngjødsling med Hagegjødsel om våren og veksle mellom Hagegjødsel og Sommergjødsel (Kalksalpeter^TM) gjennom vekstsesongen. Dette gir frodige planter.

Gjødsla fordeles jevnt og moldes ned før såing og planting. Vær forsiktig så gjødselkornene ikke blir liggende og svi bladverket. Ettergjødsling bør helst skje før regnvær eller vanning.»

Jeg må utvilsomt gjødsle og må tydeligvis ta dette med i kalkylene og så bør jeg nok skaffe meg en gartner.

Det er hevet over enhver tvil.

I tillegg til gjødslingen, må jeg innhent pris på såkorn samt konsesjons for å bygge en hacienda på området. Jeg har imidlertid fått beskjed om at denne delen vil gå greit, siden prosjektet har en så miljøvennlig profil. En arkitektvenn av meg er alt i gang med å utrede en bygningsplan for meg som vil gi meg den nødvendige kostnadsoversikten. Og da har jeg kontroll over det aller meste og kan fortsette arbeidet med forretningsplanen og håper at jeg mandag kan få det endelige svaret på hvor stor maisproduksjonen blir og når de tallene er på plass, er jeg snart i havn.

Trodde jeg helt til jeg fikk ny mail fra min velgjører og anonyme investor, «Kaares Insider». For hva skriver ikke han:

«Dette må du med andre ord trippelsjekke og dokumentere godt, for disse tallene
blir nok det viktigste grunnlaget som dine investeringer baseres på».

Tilbake til start og sjekk alle tall. Mer jobb og flere svettsomme timer. Men, det er sikkert verd jobbingen. For om jeg lykkes med å få med meg investorene nå som forretningsplanen snart er klar, så kommer jeg i mål med hele prosjektet, og vil da garantert passere de magiske 209 millionene.

Hvis da ingen andre rapper idéen og kommer meg i forkjøpet.

Dette er en knalltøff bransje hvor «money talks» og jeg må fortsatt holde tallene tett inntil kroppen, såpass forstår jeg av den siste mailen fra "Kaares Insider" og jeg blir mer og mer sikker på at vedkommende har peiling.

Ikke minst på grunnlag av den siste mailen:

«Katten måtte komme ut av sekken før eller senere. Fortell gjerne overordnet om hva du planer å gjøre, men mindre om hvordan det skal bli en suksess og hvilke konkrete konklusjoner du gjør (beregninger etc.). Ha i bakhodet minst tre ting: Ikke avslør detaljer som gjør det vanskeligere å forhandle en god pris mot investorer eller skremmer de vekk; Ikke avslør detaljer som kan muliggjøre for konkurrenter å blande seg inn i konkrete forhandlinger du arbeider med - du ønsker ikke unødig konkurranse; Og ikke avslør detaljer som ikke er offentlig kjent og som dermed har en verdi for deg. Generelt bruk skjønn».

Tror igjen dette er et godt råd som jeg velger å følge.

Til tross for all jobbingen med forretningsplanen, greier jeg faktisk å utvikle avisen min «Gründer1» og parallelt med at den bygges av min sponsor Cateno, jobber jeg med annonsesalg og bygger opp en artikkelbase slik at jeg har bra med stoff til lanseringen.

Jeg har ikke fått noe konkret salg denne uken, men har sendt ut mange annonsetilbud som jeg håper skal gå inn over helgen. Så verdien og inntjeningen så langt er uforandret fra forrige uke hvor jeg står bokført med 1,25 millioner NOK i kontanter og verdier.

Men, så er det jobbingen med forretningsplanen. Alt jeg skaper her har jo indirekte en høy verdi hvis jobbingen fører til at jeg faktisk får med meg investorene, og jeg vil denne uken prøve å beregne verdien av forretningsplanen, slik at den kommer med i kalkylene.

Jeg er nemlig fortsatt helt overbevist om at jeg vil komme i mål om ikke så altfor lang tid, og får også mer moralsk støtte fra «Kaares Insider». For slik avsluttes den siste mailen:

I tillegg antar jeg at du har fått med deg dagens nyheter innen miljøvennlige investeringer? Som tidligere nevnt - alt peker på at din timing er mer enn perfekt! Stå på Kaare! Det er mange som heier på deg nå. :-)
Vennlig hilsen
Kaares Insider

Jeg bukker og takker nok en gang. Men undres mer og mer over livets underfundigheter. For det at jeg som gammel rockemusikant skulle ende opp som maisbonde på Fuerteventura, det..., det hadde jeg aldri trodd.

Hvis du ønsker å bli «Jakten på millionene-supporter», kan du bestille t-skjorte med motivene nedenfor eller bøker ved å sende en mail med bestillingen hvor du skriver antall, størrelse (finnes i alle størrelser), og adresse hvor trøyene eller bøkene skal sendes. Da har du t-skjorte, eventuelt bok innen cirka to uker. Pris, t-trøyer NOK 199,00 inklusive porto, signerte bøker NOK 100,00 pluss porto.