– Kina har overtatt hele markedet

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

I fjor høst ble det kjent at SAS stanser sine flyvninger til Kina. «På grunn av nåværende markedsforhold har vi tatt den vanskelige beslutningen om å suspendere tjenestene til Shanghai,» skrev flyselskapet den gangen.

Nå har analysesjef Thomas Thessen i SAS sett på hvilke konsekvenser Ukraina-krigen, urolighetene i Syria og den israelsk-palestinske konflikten har hatt på europeisk flytrafikk. Konklusjonen er at de er store og at konkurransebildet er helt endret.

«Totalt har Skandinavia mistet 1,1 millioner avgangsseter til de geopolitisk berørte områdene fra 2019 til 2024,» står det i analysen.

– Det mest dramatiske er at vi ikke kan fly over Russland lenger, men det kan kinesiske aktører gjøre. Dermed har våre kinesiske konkurrenter overtatt hele dette markedet, sier Norges-sjef Kjetil Håbjørg i SAS.

Helt ulønnsomt

Ifølge analysen tar det i gjennomsnitt litt over ti timer å fly over Russland mellom Shanghai og København. Hvis ikke det russiske luftrommet kan brukes, er gjennomsnittstiden litt over 12 timer.

– To timers ekstra flyvning koster oss veldig mye. Siden drivstoffet utgjør mellom 20 og 25 prosent av kostnaden, og distansen øker med to timer, eller 20 prosent, blir drivstoffkostnadene altfor høye. Det reduserer dessuten også fraktinntektene fordi flyene må ha lavere vekt enn normalt fordi flytiden er blitt så mye lengre, sier Håbjørg.

Ifølge konserndirektøren er det vanskelig å tallfeste hva dette betyr i kroner og ører for SAS. Flyselskapet har hatt flyvninger til Asia siden 1950- og 60 tallet, og i 2019 var det totalt plass til 440.000 passasjerer i flyene som gikk fra Skandinavia til Kina og Hong Kong. I fjor var det samme tallet 286.000 passasjerer.

Og nå har SAS lagt ned Shanghai-kontoret og sluttet å fly til Kina.

– Å fly til Kina ble helt ulønnsomt for oss. Samtidig som flytrafikken generelt er ned, velger nesten alle som flyr denne ruten kinesiske selskaper, sier Håbjørg.

Tokyo og Seoul

Flybransjen ble strupet da coronapandemien satte store deler av flyflåten på bakken i 2020. Et nytt tilbakeslag kom med Russlands innmarsj i Ukraina i 2022. Dette har ført til at langdistanseflyvningene fra Skandinavia hadde 25 prosent færre seteplasser i 2024 sammenlignet med nivåene fra før pandemien.

Det er imidlertid store forskjeller avhengig av hvor flyene går. De flyrutene som blir berørt av konfliktene har opplevd et fall på hele 57 prosent siden før pandemien. Det tilsvarer cirka 390.000 potensielle passasjerer. Fallet i de andre langdistanseflyvningene er bare på 19 prosent.

I 2019 tok det for eksempel av fly fra Skandinavia til Belarus, Russland og Ukraina med plass til 718.000 passasjerer. I fjor var det ingen flyvninger til disse landene. Det var heller ingen fly til Iran eller Israel i fjor, mens det i 2019 var en kapasitet til disse to landene på henholdsvis 79.000 og 37.000 passasjerer.

– Vi flyr fremdeles til Tokyo, og vi skal starte opp en rute til Seoul i Sør-Korea i september. Disse rutene tror vi kan bli lønnsomme fordi våre konkurrenter er utsatt for akkurat de samme utfordringene som oss, sier Håbjørg.

– Vi ser dessuten at de kinesiske flyselskapene ekspanderer over hele Europa, inkludert Norge. De får rabatterte landingsavgifter i Norge av Avinor fordi de er i en etableringsfase og starter opp nye ruter. I tillegg får de altså fly over Russland, som også gir langt lavere kostnader på langdistanseflyvningene. Vi setter spørsmålstegn ved at de skal få denne positive dobbelteffekten, sier Håbjørg.