Finland: Hyperrealistisk skulptur-kunst for alle

Det er langt fra Vigelandsparken til finske Tampere og kunstneren Marc Sijans : Embrace fra 2014 i utstillingen HYPER.
Det er langt fra Vigelandsparken til finske Tampere og kunstneren Marc Sijans : Embrace fra 2014 i utstillingen HYPER. Foto: Tampere Art Museum
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gustav Vigeland kan gå og legge seg. Alle skulpturer i Vigelandsparken i Oslo er jo av stein. I Finske Tampere, derimot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skulle du være innom Tampere i Finland denne sommeren, Tammerfors som byen også er kjent som, er Tampere kunstmuseum kanskje verdt et besøk.

Der finner du nå en ekstraordinære utstilling med tittelen "HYPER" - som gir en omfattende oversikt over historien og utviklingen til det som kalles hyperrealistiske skulpturer fra 1970-tallet til i dag.

Utstillingen viser verk av 27 anerkjente kunstnere fra hele verden, noe som sies å fremheve det internasjonale omfanget og den kontinuerlige utviklingen av denne kunstformen.

Hyperrealistiske skulpturer kopierer menneskekroppen omhyggelig, og fanger hver eneste detalj for å skape en oppsiktsvekkende naturtro illusjon.

- Disse kunstverkene utforsker ulike fasetter av menneskelig eksistens, fra eksistensielle spørsmål og livsstadier til identitet, følelser, samfunnsspørsmål og den universelle naturen til menneskelig erfaring. De tjener som speil av livene våre, og illustrerer hvordan selvbildet vårt har utviklet seg fra 1970- til 2020-tallet, skriver finske Helsinki Times.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er langt fra Vigelandsparken til finske Tampere og kunstneren Marc Sijans : Embrace fra 2014 i utstillingen HYPER. Foto: Tampere Art Museum

Realistisk skildring av mennesket

Ifølge avisen begynte Hyperrealistisk skulptur på 1960-tallet som en reaksjon mot den abstrakte kunstbevegelsen.

Pionerer som George Segal, Duane Hanson og John DeAndrea vendte tilbake til svært realistiske skildringer av den menneskelige figuren, en stil som hadde blitt ansett som utdatert.

Disse kunstnerne brukte tradisjonelle teknikker som modellering, støping og maling for å lage skulpturer som virket ekte av kjøtt og blod. Deres banebrytende arbeid har dypt påvirket skulpturkunsten de siste seksti årene, og inspirert påfølgende generasjoner av skulptører til å ta i bruk og videreutvikle deres tilnærming.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«HYPER»-utstillingen har fem seksjoner som viser de ubegrensede mulighetene til hyperrealistisk skulptur. Seksjonene fokuserer på menneskelige kloner, skalamanipulasjon, transformasjoner, kroppsdeler og monokromatiske tilnærminger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra HYPER-utstillingen: Sam Jinks: Woman and Child, 2010.
Fra HYPER-utstillingen: Sam Jinks: Woman and Child, 2010.

Kroppsdeler

Skildringen av kroppsdeler i hyperrealisme kan spores tilbake til den amerikanske billedhuggeren Carole A. Feuerman, kjent for sine ikoniske svømmeskulpturer.

Siden 1990-tallet har mange hyperrealister fokusert på individuelle kroppsdeler i stedet for hele kropper, ofte med humoristiske eller sjokkerende resultater, slik som Maurizio Cattelans «Ave Maria», som har kroppsløse armer som fremkaller historiske assosiasjoner.

Ifølge Helsinki Times lover «HYPER»-utstillingen å bli et høydepunkt i sommerkunstsesongen, og tilbyr besøkende en unik mulighet til å utforske «den betagende realistiske verdenen til hyperrealistisk skulptur».