Urbane gravlunder kan bli folkeparker
Dyre tomtepriser, mindre plass og kulturelle endringer gjør at forskerne ser en endring i hvordan folk i byene bruker gravlundene.
I en tid der flere og flere mennesker lever i byer, er presset på eksisterende grønne områder stadig stigende.
- Det gjør at politikere, saksbehandlende myndigheter og planleggere revurderer hva grønne områder kan være, inkludert gravlunder, sier Pavlov Grabalov, forsker ved NMBU i en pressemelding.
- Ikke som alle andre parker
Forskeren mener at gravplassene ikke trenger å bli et grønt uterom helt likt som alle andre parker og lekeplasser.
– Vi må problematisere hva offentlig rom og liv er og hvilke funksjoner vi trenger for et godt liv i byene. Gravlunder er nesten aldri en del av diskusjonen om urban planlegging. Vi må få med gravlundene i samtalen når vi snakker om planlegging av grønne treffpunkter og felles uterom. De urbane gravlundene i Oslo viser oss at framtidens byer trenger en variasjon av offentlige rom som er tilpasset ulike publikum og som oppfyller ulike behov, også åndelige og filosofiske, sier Grabalov.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn undersøkelse* gjennomført av forskere ved NMBU i 2014 fra Gamlebyen gravlund i Oslo viste at:
• Kun 5% av de som var på gravlunden var der for å besøke en grav.
• 66% brukte gravlunden som gjennomgang på vei til et annet sted.
• 11% brukte den til hundelufting
• 13% oppga rekreasjon som årsak for oppholdet
• 5 % av de besøkende utførte aktiviteter av sosial eller kulturell art
Fra 1. januar 2021 ble det tillatt å bruke urnevegger (kolumbarier) for å utnytte plassen bedre på gravlunder. Tidligere måtte askeurne være omsluttet av jord på alle sider.