Innovasjon Norge:

Kirkenes tildelt merket for bærekraftig reisemål

I den tidligere gruvebyen Kirkenes har reiseliv blitt en viktig næring.
I den tidligere gruvebyen Kirkenes har reiseliv blitt en viktig næring. Foto: Monica Raab

Med sterk vekst fra asiatiske nordlysturister hadde Kirkenes behov for å styre utviklingen til gode for lokalbeboere og næringslivet. – Merkeordningen ble et effektivt verktøy for attraktiv vekst, sier Dag Norum, prosjektleder i Visit Kirkenes.

Fra 2012 fram til koronautbruddet i 2019 opplevde Kirkenes en sterk økning av

asiatiske turister, som kom for å oppleve nordlyset og arktiske vinteropplevelser som kongekrabbesafari, ishotell, hundekjøring og snøscooter.

– Når et reisemål får mye turisme, vil det før eller siden føre til gnisninger og utfordringer lokalt. Kirkenes hadde ikke merket stor slitasje, men ønsket å være i forkant av en negativ utvikling. Vi så at merkeordningen for bærekraftig reisemål var et egnet verktøy for å styre utviklingen til fordel for både beboere, næringen og naturen, sier Dag Norum, daglig leder i Visit Kirkenes, i en pressemelding.

Norum leder områdets arbeid med ordningen.

Merket for bærekraftig reisemål ble overrakt onsdag kveld, på Snøhotellet i Kirkenes. F.v. styreleder i Visit Kirkenes Nicole Merten, i midten foran Ann Kristin Gjelsten fra Innovasjon Norge, i midten bak prosjektleder for bærekraftig reiseliv i Sør-Varanger Dag Norum og til høyre ordfører for Sør-Varanger kommune Lena Norum Bergeng. Foto: Silje Ingebrigtsen
Merket for bærekraftig reisemål ble overrakt onsdag kveld, på Snøhotellet i Kirkenes. F.v. styreleder i Visit Kirkenes Nicole Merten, i midten foran Ann Kristin Gjelsten fra Innovasjon Norge, i midten bak prosjektleder for bærekraftig reiseliv i Sør-Varanger Dag Norum og til høyre ordfører for Sør-Varanger kommune Lena Norum Bergeng. Foto: Silje Ingebrigtsen

Konkurransefortrinn for Kirkenes

Kirkenes er et av 21 reisemål som siden 2013 har mottatt merket for bærekraftig

reisemål av Innovasjon Norge. Merkeordningen bygger på internasjonal standard, og er et verktøy for strategisk planlegging, iverksetting og måling av arbeidet med bærekraftig reiselivsutvikling over tid.

Prosessen med å bli godkjent tar normalt to til tre år, deretter må destinasjonene remerkes hvert tredje år for å kunne beholde merket. Kirkenes har vært gjennom en omfattende prosess som startet i mars 2019 og innebærer samarbeid på tvers mellom kommunen, lokalbeboere og reiselivsnæringen.

Kirkenes

Kirkenes er endestasjon for Hurtigruten og har daglige direktefly fra Gardermoen og Tromsø.

De viktigste ressursene er kongekrabben, kongekrabbesafari og et stabilt vinterklima som gir de beste forhold for vinter- og nordlysturisme.

Kirkenes har Norges største bjørnestamme. Pasvikdalen, som utgjør nesten en fjerdedel av kommunen, regnes som begynnelsen på den russiske taigaen med urskog og mange fugle- og dyrearter som ellers kun finnes i Øst-Europa og Russland.

Kommunen har en nesten 20 mil lang kommunegrense mot Russland.

Den fjerde største vinterdestinasjonen i Nord-Norge målt i utenlandske gjestedøgn i 2018.

En stor andel av vinterturistene kommer med buss fra finsk Lapland (Ivalo airport)

Kilde: Visit Kirkenes

– Dette er en viktig jobb der mange har bidratt. Det at Kirkenes står samlet om bærekraftig utvikling gir området et positivt løft og et konkurransefortrinn. Kirkenes bidrar til at Norge fortsetter å være et av verdens mest attraktive reisemål, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge, som gratulerer Kirkenes med utmerkelsen som bærekraftig reisemål.

På jakt etter nordlyset sammen med huskier. Foto: Snowhotel Kirkenes
På jakt etter nordlyset sammen med huskier. Foto: Snowhotel Kirkenes

Fra gruvedrift til turistattraksjon

Turister som kommer til Kirkenes møter vakker og urørt natur, men også et reisemål som har vært dominert av gruvedrift og industri.

– Vi er en liten kommune med få aktører og få ressurser og har hatt en forretningskultur som kommer fra tiden som gruveby. Kulturen her innebar at verdiskaping ble vektet i tonn og fraktet med lastbil eller gravemaskin for å være ordentlig. Fram til 1990-tallet var det gruveselskapet som hadde penger og bygde ut veier, kulturhus og svømmehall, ikke kommunen. Når gruveselskap gikk konkurs i 2015, manglet vi en kultur for å ta grep om næringsutviklingen. Det var først igjennom bærekraftsprosessen at mange flere, utover reiselivsaktørene selv, har forstått viktigheten og potensialet reiselivet representerer i kommunen vår, forteller Dag Norum.

Bærekraftig reisemå

Merkeordningen for bærekraftige reisemål er utviklet av Innovasjon Norge i et bredt samarbeid med reiselivsnæringen og tilbys reisemål som et utviklingsverktøy for bærekraftig destinasjonsutvikling. Siden 2013 har 21 reisemål fått merket og 27 er i gang. 115 kommuner er involvert.

For å oppnå merket første gang må reisemålet bevise at det jobber målrettet for å tilby unike opplevelser på grunnlag av stedets kultur, historie, ressurser og kulturarv, samtidig som man jobber med å begrense den negative effekten turisme kan medføre. Arbeidet er også reiselivets måte å samle data og indikatorer som inngår i rapportering om FNs bærekraftsmål.

Merkeordningen bygger på internasjonale standarder for hvordan et reisemål kan sikre bedre grep om egen retning og utvikling i et samspill mellom reiseliv, kommune og lokalsamfunn. Oppnådd merke er likevel kun en milepæl. Merket er gyldig i tre år fra godkjenning, og for å opprettholde merket må reisemålet oppdatere sin besvarelse og levere tydelig forbedring på 104 indikatorer.

– Bærekraftprosjektet har bidratt til et bedre samarbeid mellom kommunen og næringen, og vi er blitt mer bevisst vår rolle og vårt ansvarsområde som vertskapskommune. Reiseliv var en av våre viktigste næringer før pandemien. Nå må fokus være å få tilbake gjestene, arbeidsplassene og inntektene vi mistet under covid-19, sier ordfører i Sør-Varanger kommune, Lena Norum Bergeng.

Kongekrabbe er en av de store attraksjonene i Kirkenes. Foto: Foto: Snowhotel Kirkenes
Kongekrabbe er en av de store attraksjonene i Kirkenes. Foto: Foto: Snowhotel Kirkenes

Arbeidsmetode for framtida

For et reisemål som hovedsakelig er basert på asiatiske vinterturister, traff koronapandemien knallhardt i 2019. Bedriftene måtte hive seg rundt og omstilte produktene til nærmarkedet med dreining mot Europa. Bærekraftsprosessen har ført til at næringen samarbeider tettere og bedre om turproduksjon og markedsføring, mange av bedriftene er miljøsertifiserte, og det satses på helårsturisme for flere arbeidsplasser.Som første av sitt slag i verden holder Kirkenes snøhotell nå også åpent om sommeren. Cruiseturisme skal ikke satses på.

– Arbeidet med bærekraftig reismålutvikling skal videreføres i regi av Visit Kirkenes. Det må løftes fra å være et treårig prosjekt til å bli en arbeidsmetode for det videre utviklingsarbeidet, mener Dag Norum.