Nå flyr flere nordmenn privatjet

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Premium.

Halvannet år etter at pandemien startet, har en god del ting begynt å stabilisere seg. Barer er åpne, ferier er avviklet og hjemmekontor er delvis byttet ut med bilkø igjen. Og det letter stadig flere fly fra verdens rullebaner.

For ett år siden var det kanskje ikke rart at privatfly ble attraktivt, i en tid hvor det sto flere fly på bakken enn det var i luften. Men nå burde ting vendt tilbake til normalen. Eller? For privatjetmarkedet fortsetter å vokse, og har aldri vært så sterkt som det er nå.

De rikes covid-beskyttelse

Reisemålenes rockestjerne: Opplev glamorøse Gran Canaria

ANNONSØRINNHOLD

– 2021 har vært et eksepsjonelt år for industrien. I USA er kommersielle reiser er tilbake på nivået før pandemien, og folk snakker om «revenge travel» sier Marine Eugène, Flexjets europeiske administrerende direktør. Hun forteller at pandemien begynte som for alle andre. Tøft. Privatjetindustrien opplevde de samme utfordringene som de kommersielle flyselskapene. Men relativt fort sluttet likhetene. For etter et tøft halvår, begynte markedet omsider å få luft under vingene i fjor sommer.

– Noen av de rikere passasjerene begynte å vurdere privat som en alternativ reisemåte, først og fremst på grunn av mindre eksponeringen mot covid, sier hun.

Pengene er definitivt til stede

Etter hvert som lockdown og reiserestriksjonene lettet, økte etterspørselen jevnt gjennom året og inn i 2021. Det har kulminert i at bransjen nå er inne i sin beste periode siden før finanskrisen i 2007. Pr. nå er bare seks prosent av privatflyflåten i verden til salgs (mot nærmere 20 prosent bare ett år etter Lehman Brothers-kollapsen sparket i gang finanskrisen). Og de seks prosentene teller med en rekke forskjellige flytyper, slik at det det mer spesifikke utvalget er skrint. Skal du bestille deg et fly nå kan det ta mellom fem og ti år før det kan leveres, og prisene på brukte fly bestemmes nå definitivt av selgerne.

Likevel, pengene er definitivt til stede og i USA vegrer folk seg for å selge fly før de har kjøpt nye. Dermed har man havnet i en underlig situasjon hvor folk har så mye penger at de fint velger å sitte på flere privatjeter samtidig, fordi det er bedre enn å sitte med ingen.

TILPASSET EUROPA: Flexjets nye europeiske flåte består blant annet av en rekke Embraer Praetor 600, en mindre og mer økonomisk modell for kortere flyturer. Foto: Flexjet

Og så har du fenomentet «hevnreiser», som oppsto i etterkant av pandemien, og beskriver trangen til å reise etter å ha tilbrakt en lengre periode i lockdown. Dette har bidratt til at reiseaktiviteten er betydelig økt blant dem som har muligheten til å fly privat. Kort fortalt, folk skal ta hevn for alt de gikk glipp av, og det resulterer i mye flyvning.

– Flygingen økte med 20 prosent i august, og september ser ut til å bli like bra, sier Eugène.

Forleng sommeren med en høsttur til Middelhavet

ANNONSØRINNHOLD

– Vi var imidlertid litt bakpå i Europa, hvor restriksjonene ble forlenget, legger hun til.

– Vi nådde bare 10 prosent av det potensielle publikummet

Hovedårsaken til økningen skyldes, ifølge Eugène, det hun beskriver som et uutnyttet markedspotensiale private flyselskaper så langt ikke har klart å nå.

– Pandemien har brakt oss nye kunder og økt kundebasen. Mange har sannsynligvis hatt midler til å fly privat, men valgte ikke å gjøre det, sier hun og viser til McKinsey, som har regnet ut at 90 prosent av dem som kunne fly privat før covid lot være.

– Vi nådde bare 10 prosent av det potensielle publikummet, sier hun.

Mangel på kapasitet på fly og terminaler, massekanselleringer og konkurrenter strandet på bakken har åpnet opp muligheter for privat luftfart til å utnytte et marked som tradisjonelt er dominert av kommersielle flyselskaper.

– For eksempel er flyreiser mellom London og Genève sterkt redusert, og London til Milano samme dag er nesten umulig å gjøre kommersielt. Å fly privat har vært det eneste alternativet, hevder Eugène og legger til:

– Kunder tenker på egen helse, og forsøker å minimerer eksponeringen der de kan.

Dette har ført til noen interessante enkelttilfeller med luftrom stappfulle av privatjeter og overbookede flyplasser – et nesten utenkelig scenario ett år tilbake.

– For eksempel i Cannes og Monaco måtte flyplassene sende ut varsel om at de var så fullbooket at de ikke kunne ta imot flere bestillinger. Dette understreker at folk er tilbake på vingene. De er ute og reiser igjen.

Så hvem er disse menneskene som koster på seg det som kanskje er verdens dyreste luftbårne lunsj? Visstnok skal det være de yngre som nå finner veien. Mens media renner over av bekymret ungdom med klimaangst, er det ikke helt sånn for de yngre delene av de velbemidlede.

Og der bedrifter ser på muligheter for å bruke Zoom fremfor SAS, er dette slett ikke tilfelle for dem som ikke klokker inn hos de aller største bankene i landet.

– Vi ser at corporate–markedet fortsatt er litt lunkent. Det er typisk yngre gründere av nyere teknologiselskaper som ønsker å ligge ett steg foran og føler de må møte kundene sine fysisk som flyr, i større grad enn de store, tunge selskapene.

Og de flyr like gjerne privat på ferie.

– Disse kundene har brukt tjenestene våre før, og de flyr også på fritiden. Det er det mer dynamiske segmentet av privat kapital som nå driver markedet, sier hun.

FOR DE KRESNE: Inventaret i et av Flexjets Praetor 600-fly. Foto: Flexjet

Priskrig forventes

Det er forresten ventet priskrig på flybilletter etter pandemien. Naturlig nok, etter halvannet år med lammet trafikk, er det en rekke selskaper som trenger å fylle flyseter. En rekke selskaper er også refinansiert eller har byttet eier, og skal nå for alvor bevise at de har en plass i en post-pandemisk verden.

Reisetips: 10 råd til hvordan pakke smart

ANNONSØRINNHOLD

Til tross for at det altså blir billigere å fly, mange vil heller har sitt eget. Og dersom du har tenkt på å skaffe deg ditt eget fly, eller i det minste ønsker tilgang til et – er det store spørsmålet selvsagt hva det koster. Det er stor forskjell på å eie, og det å ha tilgang på et fly. Det er to forskjellige klasser av rik.
Flexjet tilbyr ulike pakker, fra klippekort fra 230.000 euro til premiumpakker med deleierskap i fly.

Generelt varierer prisene i det private jetmarkedet betydelig, etter flytype eller program, og hvorvidt du flyr charter on-demand, har medlemskaps- eller klippekort eller deleierskap i et fly.

KLASSEFORSKJELL: Det er stor forskjell på å eie, og det å ha tilgang på et fly. Det er to forskjellige klasser av rik. Foto: Håkon Sæbø / Finansavisen

Inngangskostnaden pr. time i luften er fra 7.000 til 13.000 euro, avhengig av hvor du flyr og hvor mange passasjerer som skal om bord.

– Det er egentlig ikke sammenlignbart med å fly kommersielt, men så handler det egentlig ikke om pris, det handler om hvordan du best kan utnytte tiden din, sier hun.

Nuvel.

Tilbake til Middelhavet: Reisemålene du trygt kan bestille nå

ANNONSØRINNHOLD

Pågang fra norske kunder

Men er dette bare et fenomen fra USA og det store Europa? Slett ikke. Både Netjets og Flexjet opplever pågang fra norske kunder. Og en norsk riking går så langt som å gire opp satsingen på privatjet.

– Vi har fem fly nå. Hadde vi hatt 30, kunne vi sannsynligvis hatt alle i luften, sier Morten Klein, en av nøkkelinvestorene i det private charterflyselskapet Airwing.

Spillinvestoren som begynte som bartender og dørvakt i Oslo, og er i dag blitt en av Norges rikeste, satser nå på fly. Markedet koker, og nylig meldte Airwing at selskapet skal hente 100 millioner til vekst og utvidelse av flåten.

LUNSJTID: Du slipper å skubbe albuer med sidekameraten i eget fly. Foto: Torgeir Kveim Sti / Finansavisen

– Det var ganske bra vekst også før coronakrisen, men covid har gjort noe med folk. De som har kapital og selskaper som skal sende seks, syv eller åtte på reise ser nå verdien av å fly privat, sier han.

Airwing har valgt en diversifisert forretningsmodell med tre ben: Ambulanse, Charter, Cargo. Historisk har de bidratt med en tredel hver, med fokus på tids– og samfunnskritiske leveranser. Hele 80 prosent av selskapets flyvninger i 2020 var av samfunnskritisk karakter.

En verden av luksus

LES SAKEN

Det er imidlertid rom for mer enn frakt av last og syke pasienter, mener Klein.

– Jeg er ikke i tvil om at nordmenn kommer til å fly mer med privatfly. Tidligere tenkte mange at de ikke kunne fly privat, men at de som har kapital nå gjør det av hensyn til egen helse og trygghet, sier han.

– Vi går en veldig positiv utvikling i møte

Det er imidlertid et paradoks at samtidig som FNs klimarapport melder om «kode rød» og det klimabrøles i storbyer, velger stadig flere å fly privat. Statistisk en av de aller mest forurensende aktivitetene man kan foreta seg.

Kanskje ikke så overraskende at det som skulle bli et klimavalg, endte med skuffende resultater og sperregrenseproblematikk for miljøpartiene.

Kanskje var trusselen om å stryke fremtidige sydenreiser og skitur til alpene for sterk kost også for nordmenn med grønt på hjernen.

Likevel det skjer ting. Også i den private flybransjen. Klein mener fremtiden kommer langt raskere enn mange tror.

BULL PÅ FREMTIDEN: Investor Morten Klein og Klein Group satser på privatfly med Airwing. Han mener fremtiden med el- og hydrogenfly er nærmere enn mange tror. Foto: Iván Kverme / Finansavisen

– Vi går en veldig positiv utvikling i møte. Elektrifiseringen og nye, langt mer miljøvennlige fly er bare noen få år unna. Det vil forandre markedet totalt og få prisen ned pr. tur med elektrifiserte eller hydrogenbaserte fly, sier han og fortsetter:

– Den største endringen vil man først se i de minste flyene, noe det er et stort behov for i Norge med landets kortbanenett.

– Vi tror at innen 2030 vil mange av småflyene være nullutslippsfly

Enn så lenge må man basere seg på å kjøpe CO2–kvoter og kompensere for eget forbruk, en aktivitet som møtes med laber entusiasme utenfor oljelandet Norge.

– Vi har en miljøkompensasjon, og jeg tenker at vi er egentlig ikke er så veldig langt unna. Man ser det innen transport, bil– og båtindustrien hvor Norge har vært et foregangsland på elektrifisering. Det handler om å få på plass en infrastruktur for å tilrettelegge for nullutslippsfly, og her er også Avinor på ballen.

7 nye hoteller i Dubai

LES SAKEN

Klein mener utviklingen i flybransjen kommer såpass raskt at det vil kunne konkurrere med alternativene.

– Når man snakker om å bygge Nord-Norgebanen, vil ikke det prosjektet være miljøbesparende før i 2060, mens vi tror at innen 2030 vil mange av småflyene være nullutslippsfly.

– Vi har et mål i Airwing om å være det første flyselskapet i Europa som har en nullutslippsflåte, og vårt mål er å ha 100 fly i lufta innen 2035.

EKSKLUSIV TILGANG: Privatjet tar deg til steder du ellers ikke når med vanlige rutefly, som for eksempel Samedan Airport utenfor St. Moritz for å se polomatcher på en frossen innsjø. Foto: Torgeir Kveim Sti / Finansavisen

Flexjets europeiske sjef, Marine Eugène, peker også på den voldsomme utviklingen i bransjen, om enn i en annen del av luftfarten.

– Du må investere i og fly nyere fly med mindre utslipp, sier hun og peker på selskapets investering på 1,2 milliarder euro i nye fly fra Embraer, inkludert de nye Embraer Praetor 600-flyene som Flexjet opererer i Europa.

– Det er et moderne fly, har all den nye teknologien, og er ikke et stort, transkontinentalt fly. Det er et rimeligere tilbud som treffer den rette balansen i markedet, argumenterer hun.

Her feirer de Europas nordligste trøffel i en middelalderkirke

LES SAKEN

Luftfarten er ikke død

Eugène sier at selskapet har gått for en tilnærming til miljø der kundene ikke får valget om å kompensere for utslippene, men er nødt til å kompansere for tre ganger eget utslipp, som er inkludert i prisingen.

– Med moderne fly, ved å kompenserer 100 prosent, og tid, tror vi at industrien kan fornye seg selv.

Hun er imidlertid mer skeptisk til at elektrifiseringen av dagens private luftfart vil skje helt ennå.

– Ikke for vanlige, rettvingede fly ennå. Derimot, i vertikal luftfart skjer det mye forsknings– og utviklingssiden, og vi har som gruppe nylig bestilt 200 Embraer helelektriske helikoptre som leder an for resten av luftfarten.

Dette er nødvendig, argumenterer hun. For realiteten er at folk fortsatt kommer til å fly.

– Luftfarten er ikke død, vi trenger bare å finne den riktige veien.

En reise gjennom Chiles vinhistorie

LES SAKEN

Her får du rå luksus og historie

LES SAKEN

Østens mest eksklusive spa

LES SAKEN