Nordmenn flyr sjeldnere enn før og bruker mindre penger på reising

– Jeg tror det ikke før jeg ser det at flyskam og lignende slår inn på statistikken, sier forsker. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
– Jeg tror det ikke før jeg ser det at flyskam og lignende slår inn på statistikken, sier forsker. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

Siden 2014 har antall flyreiser gått ned med gjennomsnittlig 0,26 per nordmann. Antall reiser, uavhengig av reisemåte, har derimot økt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

2014 var toppåret for nordmenns flyreiser. Hver nordmann hadde i gjennomsnitt 2,64 reiser med fly dette året. Tallet omfatter både feriereiser og yrkesreiser, innenlands og utenlands, uansett distanse.

I 2019 hadde tallet sunket til 2,38 – men Statistisk sentralbyrås definisjon av en reise i denne undersøkelsen krever at den inneholder minst én overnatting.

En kvart flyreise mindre

Fra 2014 til 2019 gikk antallet flyreiser per nordmann ned med 0,26 i gjennomsnitt – i overkant av en kvart flyreise per nordmann. I Reiseundersøkelsen har SSB hentet opplysninger fra 2000 nordmenn i aldersgruppen 16-79 år, og intervjuene er i hovedsak gjort over telefon.

Er det flyskam som skinner gjennom i tallene? Spørsmålet er om tallene gir et godt nok bilde på hvor mye nordmenn flyr. Borgar Aamaas, klimaforsker i Cicero, mener at undersøkelsen har en svakhet i kravet om overnatting.

– Da forsvinner jo en god del flyreiser. Da gir den ikke det hele, fullstendige bildet, sier Aamaas. Han mener at en betydelig del av reisene, spesielt yrkesreiser og innenlandsreiser, faller ut av statistikken på grunn av kriteriet med overnatting.

– Jeg tror det ikke før jeg ser det at flyskam og lignende slår inn på statistikken. Men for eksempel i Sverige har det vært en nedgang i innenlands flyreiser, som kanskje skyldes en klimatenkning. Det er vanskelig å si, det er ofte økonomiske forhold og overordnede trender som slår inn; om det går bra eller dårlig, og om det går bra eller dårlig med oljeindustrien, poengterer Aamaas. Han slår seg ikke til ro med en mulig, lav nedgang.

Les også:

Må se dramatiske endringer

Borgar Aamaas jubler ikke over en eventuell og begrenset nedgang i flytrafikken. På spørsmål om hva som skal til for at utviklingen de neste årene skal være tilfredsstillende, tar Aamaas utgangspunkt i Parisavtalen.

– Hvis spørsmålet er hva slags nivå som er i tråd med Parisavtalen og de kuttene som skal til der, skal utslippene ned til omtrent null innen 2050. Så da må enten flyreisene bli mer klimavennlige, ellers må vi redusere flyingen veldig kraftig.

– Langt mer drastisk enn vi gjør nå?

– Ja, det må ned mot null - hvis ikke vi klarer enorme mengder karbonfangst og lagring eller noe sånt, slik at vi får litt «rom» til å fly. Det at vi skal ned mot null innen 2050 er i seg selv kjempevanskelig og utfordrende for veldig mange sektorer. Men det vil naturligvis være veldig utfordrende for luftfartssektoren, forklarer Aamaas.

Les også:

Vi reiser mer totalt

At vi flyr mindre betyr riktignok ikke at vi reiser mindre. Totalt har antall reiser økt med 2,3 prosent mellom fjerde kvartal 2018 til fjerde kvartal 2019.

Man ser en betydelig økning i reiser med bil og MC fra 2014 til 2019. I årene mellom 2014 og 2018 så man en minimal økning på 0,01 prosent på reiser med bil og MC, men i fjerde kvartal i 2019 tok nordmenn bilen eller motorsykkelen med på reise 2,47 millioner ganger. Det kan sies å være en relativt stor økning fra 2018, da tallene viste at nordmenn foretok 2,13 millioner slike reiser.

– Jeg vil ikke legge altfor mye vekt på slike endringer fra ett år til et annet. Det kan være på grunn av litt «støy», sier Aamaas.

Altså kan det være enkelthendelser som påvirker statistikken.

Les også:

Mindre penger på reiser

Litt færre flyreiser, men mer reising totalt – likevel har nordmenns totale pengeforbruk på reiser gått ned.

I 2018 brukte vi omtrent 34 milliarder kroner i fjerde kvartal, mens i samme kvartal i 2019 brukte vi 32,51 milliarder kroner på reising. Det tilsvarer en nedgang på 4,8 prosent fra året før.

– Det kan være litt «støy» og tilfeldigheter som slår ut i sånne tall, og det kan være litt dårlige økonomiske tider som slår ut. Men ellers er klimaproblemets store utfordring at vi bruker for mye, noe som bidrar til et for stort klimaavtrykk. Sånn sett er det positivt at det går litt ned med forbruket, avslutter Aamaas.

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært