DNA-testet Loch Ness: Tror Nessie kan være stor ål

Et av de mest kjente fotografiene av det som av flere påstås å være sjøormen i Loch Ness. Ifølge andre viser fotografiet en rekvisitt fra en film fra 1970. Nå har newzealandske forskere muligens drept "Nessie" en gang for alle. Foto: AP / NTB scanpix.
Et av de mest kjente fotografiene av det som av flere påstås å være sjøormen i Loch Ness. Ifølge andre viser fotografiet en rekvisitt fra en film fra 1970. Nå har newzealandske forskere muligens drept "Nessie" en gang for alle. Foto: AP / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I ett år har forskere samlet inn DNA-prøver fra sagnomsuste Loch Ness på jakt etter sjøorm. Nå har de lagt fram resultatet. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finnes det virkelig et sjøuhyre i Loch Ness? Spørsmålet har blitt stilt i flere hundre år etter utallige historier, folketro og en rekke usikre observasjoner om at noe stort og mystisk skjuler seg i den kjente, skotske innsjøen.

Nå tror en newzealandsk forskergruppe at de har funnet svaret. Det korte svaret er NEI. Men det mer utfyllende og spennende svaret er at forskerne tror det kan befinne seg kjempeål ett eller annet sted i den 227 meter dype innsjøen.

Det kom fra på en pressekonferanse torsdag, der forskergruppen fra New Zealand la fram sitt resultat etter ett år med DNA-testing av vannprøver fra Loch Ness.

– Det er en betydelig mengde DNA fra ål rundt om i innsjøen. Vi fant det i nesten hvert eneste område vi hentet vannprøver fra, forteller professor i genetikk Neil Gemmell fra Universitetet i Otago, New Zealand, til nettavisen Stuff.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kartla arter

I undersøkelsen ble det innsamlet 250 vannprøver fra Loch Ness fra ulike dybder. Disse vannprøvene ble deretter filtrert slik at organisk materiale kunne skilles ut og DNA-testes. Formålet var å kartlegge hvilke arter som finnes eller har funtes i sjøen.

Se video: Dette var bakgrunnen for DNA-testene:

Les også: Har ventet på sjøormen i 16 år

Hver gang et levende vesen beveger seg gjennom sin biotop, legger det nemlig fra seg bittesmå spor av DNA fra hud, skjell, fjær, pels, avføring og urin.

– Våre data avslører ikke størrelsen på ålene, men den omfattende mengden DNA gjør at vi ikke kan utelukke muligheten for at det kan befinne seg en kjempeål i Loch Ness, sier Gemmell.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tror ikke debatten om Nessie er død

ABC Nyheter omtalte nyheten om den omfattende gentestingen av Loch Ness ble kjent i mai i fjor.

Den gang uttalte Neil Gemmell at han ikke hadde tro på at debatten om Nessie vil gi seg dersom de ikke skulle finne sjøorm-DNA. Ifølge Gemmell vil de ivrigste Nessie-forkjemperne trolig bare argumentere med at sjøormen er på ferie, at den har stukket til sjøs gjennom undersjøiske kanaler, eller at sjøormen i virkeligheten er utenomjordisk og ikke avgir DNA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Mener å ha funnet svaret på Loch Ness-gåten

De første registrerte observasjonene av sjøormen i Loch Ness, skriver seg så langt tilbake som år 565 da en irsk prest skal ha støtt på det mystiske monsteret. Men det var først i 1933 at observasjonene av den moderne Nessie skjøt fart. Da stod en ny vei ferdig langs den fire mil lange innsjøen. Teorien er at forstyrrelser under veibyggingen kan ha brakt sjøormen til overflaten.

Gjennom årenes løp er det registrert mer enn 4000 angivelige observasjoner. Noen påstår også å ha festet den berømte sjøormen til film og fotografier.

Flere omfattende undersøkelser har vært gjort i Loch Ness, blant annet en grundig sonar-scanning av sjøen. Hittil har ingen av undersøkelsene funnet bevis for at det virkelig finnes en sjøorm. Den mest populære teorien har tidligere vært at sjøormen i virkeligheten er en skikkelig stor malle.

I vannprøvene forskerne tok fra Loch Ness fant de ikke noe DNA fra andre store fisker som hai, malle eller stør.

Les også: Jakten på mystiske monstre