Er vi på vei inn for landing nå?

Flyskam er blitt et kjent begrep, men kommer vi til å reise annerledes? FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD
Flyskam er blitt et kjent begrep, men kommer vi til å reise annerledes? FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Vi i middelklassen smykker oss med flyskam. Nå er det store spørsmålet om vi vil endre reisevanene våre for å redde klimaet. 

– Å fly på ferie blir for meg som å dra på topptur med helikopter. Du nyter ikke utsikten fra fjellet på samme måte hvis du ikke har gjort en innsats for å komme deg dit.

Det sier idéhistoriker og forfatter Magnus Helgerud humrende til Dagsavisen. I snart ti år har han reist med tog fra Norge til Italia, og i det siste har også klimaet spilt inn på reisevalget.

– Klimaet har blitt en del av kaka. Jeg kan ikke helt gå god for en langweekend i en europeisk storby.

Ut fra den økte interessen rundt nattog, interrailbilletter og det stadig mer brukte begrepet «flyskam», ser han ikke ut til å være aleine om å la klimatrusselen spille inn når reiser skal planlegges.

Skambelagt

«Flygskam», definert som en «følelse av at det fra et miljøperspektiv er en forkastelig handling å fly», var ett av flere nyord som i fjor fikk plass i den svenske ordlista. I Norge ble det flyskam, mens tyske «Flugscham» og nederlandske «vliegschaamte» setter ord på den samme følelsen.

Begrepet tok først av i Sverige i 2017, da flere kjendiser skrev at de hadde bestemt seg for å slutte å fly. Det var imidlertid i fjor sommer at interessen rundt bevegelsen virkelig skjøt fart.

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har det siste året inspirert og engasjert hundretusener av barn og unge til å streike for klimaet. Selv har ikke 16-åringen flydd siden 2015, og hun er en av flere som oppfordrer til å velge bort flyreisene.

Se dette innlegget på Instagram

Heading home.

Et innlegg delt av Greta Thunberg (@gretathunberg)

Facebook-grupper for dem som lover å ikke fly i 2019 er opprettet. Det samme er grupper for dem som heller sikter seg inn på å bli på landjorda i 2020.

Samtidig går diskusjonene i grupper for togreisende, der det deles reiseråd og tips til hvordan nybegynnere kan få sommerferien til å gå på skinner.

– Jeg tror det vil ta noen år før vi ser om det er en varig endring, sier Helgerud, som i boka «Si meg hvor du reiser, og jeg skal si deg hvem du er» ser på hvordan og hvorfor vi reiser. Det å bytte ut tog med fly på reiser i Europa er et valg som monner, fortsetter han.

Les også: Flyskam stanser flyreiser i Sverige

Noe for alle?

En togtur sørover i Europa betyr ofte minst to dager på reisefot hvis alt skal tas i ett. For Helgerud lokker Middelhavet og Italia. Det som venter gjør reisen ned enklere, forteller han, og legger til at flyskrekk også har spilt inn.

– Det er viktig for meg å poengtere at jeg er fullstendig klar over at det neppe er en meditativ opplevelse for en barnefamilie på seks å ta toget til Syden, understreker han.

Spørsmålet da er hvem, i det minste tradisjonelt sett, som har lagt ut på den typen reiser. Klima- og miljøbevisste mennesker er ett av svarene.

– Det er nok først og fremst folk med tid og penger. Og hovedsakelig dem som ikke har små barn, sier Helgerud, og legger til at det koster både tid og penger å ta tog.

Sestri Levante er et sted som lokker Magnus Helgerud til Italia. Foto: Magnus Helgerud
Sestri Levante er et sted som lokker Magnus Helgerud til Italia. Foto: Magnus Helgerud

– Min forrige tur til Italia kostet meg 4.500 kroner tur/retur inkludert én overnatting hver vei. Men spør du meg burde en flybillett kostet minst det samme, fortsetter han.

Det er en grad av moralisme som preger diskusjonen i vestlige land når det er snakk om reise og klima, mener Helgerud.

Der mange i Vesten i flere tiår har nytt godt av å reise jevnlig på ferier også utenfor eget land, er ikke det et gode alle andre har hatt.

Anslag viser at det fortsatt er en veldig liten del av jordas befolkning som har flydd eller flyr regelmessig.

– Man kan si at det bør være en menneskerett med betalt ferie for lønnsarbeidere, men det å feriere på andre siden av jordkloden flere ganger i året kan kanskje ikke kalles en menneskerett? Vi nordmenn har jo omtrent oppført oss som om det siste er tilfelle de siste 20 årene, fortsetter Helgerud.

Om ikke vi slutter å fly, bør vi i det minste kutte, mener han.

– Kvalitet over kvantitet. For eksempel bør man bli lenger ved lange reiser.

Les også: 150 ganger enklere å ta fly til kontinentet

Må starte et sted

Internasjonal luftfart står for mer enn 2 prosent av verdens klimagassutslipp, men tallet stiger. De globale utslippene er i 2020 ventet å være rundt 70 prosent høyere enn hva de var i 2005, ifølge anslag fra FNs luftfartsmyndighet ICAO.

– Flyreiser er bare en liten del av de totale utslippene, men man må starte et sted, sier professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det er ventet at passasjerveksten vil fortsette framover, samtidig som at EU vil at luftfarten skal kutte CO2-utslippene med 75 prosent innen 2050.

Utvikling av mer miljøvennlige fly, biodrivstoff og utslippskvoter er blant tiltakene selskaper og myndigheter i flere land håper skal bidra til reinere og mer miljøvennlig luftfart. Men de første elflyene og hybridflyene kan være mange år unna, og biodrivstoff fyller enn så lenge ikke de fleste tankene.

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Foto: Universitetet i Oslo
Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Foto: Universitetet i Oslo

Hylland Eriksen foreslår flere politiske grep for å få oss til å fly mindre.

– Du kan for eksempel gjerne fly til Thailand, men det blir dyrt hvis det innføres en progressiv beskatning av forbruk basert på miljøeffekter. Da blir tog billig, fly dyrt.

Hvis inntektsskatten samtidig reduseres mest for dem som tjener minst, vil ikke dette føre til økt ulikhet, fortsetter han.

I et økonomisk perspektiv mener han det er rettferdig at de som forurenser mest, må betale mer.

– De som slipper ut mest og ødelegger mest må gå foran, og det har de råd til, sier han.

– Er det å ta toget på sommerferie et steg i riktig retning?

– Absolutt. Ikke bare på grunn av CO2-utslipp, men det sier noe om en endring i mentalitet, svarer Hylland Eriksen.

– Vi er ikke blitt for godt vant til at vi klarer å snu?

– Det kan se sånn ut, men det er vanskelig å spå. Vi må ikke gi opp før vi har prøvd. Skolestreikene for klimaet er fantastiske, blant annet fordi det er ungdom. De kan gå inn for radikale endringer, siden de er lite investert i de bestående systemene.

Han etterlyser mer politisk handling og vilje til å endre dagens system i en mer miljøvennlig retning, men det haster. Plastposeforbudet i flere afrikanske land er blant de små seirene han trekker fram.

Les også: Togtilhengere ønsker flere sovevogner på nattogene

Trenden snur

Parallelt med at flyselskaper i mange år senket prisene for å trekke kunder, ble nattogtilbudet i flere europeiske land redusert. I 2016 sluttet det tyske jernbaneselskapet Deutsche Bahn med nattog og solgte alle sovevognene sine, ifølge The New York Times. I Frankrike var det i 2017 slutt for den siste nattruta fra Paris til Nice.

Flere vogner på Orientekspressen, kanskje særlig kjent etter Agatha Christies bok, har nylig blitt pusset opp. Foto: Christophe Archambault/NTB scanpix
Flere vogner på Orientekspressen, kanskje særlig kjent etter Agatha Christies bok, har nylig blitt pusset opp. Foto: Christophe Archambault/NTB scanpix

Samtidig med økt klimabevissthet kan det se ut til at utviklingen er i ferd med å snu. Østerrikske ÖÖB kjøpte Deutsche Bahns sovevogner og melder om en passasjerøkning. I Sveits vurderer togoperatøren SBB nye nattruter, mens i Øst-Europa har Serbiske Srbija Voz nylig modernisert couchettene på sovevognene sine. I 2017, før «alle» begynte å snakke om flyskam, introduserte tsjekkiske Regio Jet en ny nattrute fra Praha til Kosice i Slovakia. Ruta er seinere utvidet lenger øst, til Humenne.

En opptrapping av togtilbudet står også på ønskelista til mange nordmenn. Økt kapasitet på nattoget til Trondheim skapte debatt denne våren, og antall togreiser i Norge fortsetter å øke, viser Vys tall for årets fire første måneder.

Også i Sverige viser statistikken en tydelig vekst, både i fjor og i år.

Det er ikke er mulig å fastslå om det var klimadebatten som førte til nedgangen i passasjertallene på svenske flyplasser i fjor, ifølge en faktasjekk fra Faktisk.no. Men Resbarometern 2019 viser at klima er noe som opptar svenskene. 64 prosent av de spurte svarte at medienes saker om reisers miljøpåvirkning og klimaavtrykk har påvirket reisingen veldig mye, ganske mye eller litt.

Les også: Flyskam brer seg i Norge

Fra fly til tog og buss

En av dem som nylig har endret reisevanene sine, er 32 år gamle Emil Engebretsen fra Kragerø.

– Jeg har reist en del de siste åra, og ved juletider reflekterte jeg over flybruken min. Både miljøpåvirkningen og at fly gir en kjipere opplevelse totalt sett, sier Engebretsen, som jobber som frilanser.

Haiking, buss og tog har tatt ham rundt og mellom flere land på Balkan, men turen til og fra Norge har gått med fly flere ganger.

Emil Engebretsen på togtur. Foto: Emil Engebretsen.
Emil Engebretsen på togtur. Foto: Emil Engebretsen.

Engebretsen forteller at fly først og fremst har vært et middel for å nå et mål, men nå har han revurdert hvordan han skal forflytte seg ut av Norge i framtida.

– Jeg tok nylig buss og tog til Tirana i Albania. Det gikk veldig greit, og det jeg vil fortsette med. Når jeg først er overbevist om at fly er en pådriver for klimaendringene, vil jeg velge bort dette framover, sier han.

32-åringen vil ikke moralisere og si at alle burde slutte å fly. Han oppfordrer heller folk til å prøve andre reisemåter, og i større grad tenke på selve reisen som en del av ferien.

– Jeg tror all markedsføringen fra charterselskapene og oppmerksomheten mediene gir dem, bidrar til at folk lett glemmer alt som kan oppleves mellom her og «Syden».

Har alle et valg?

På Oslo S møter Dagsavisen britiske Maxine. Hun har flydd til Oslo fra London, men nå går turen videre til Göteborg med tog. Derfra skal hun fly hjem igjen. Flyskam vet hun godt hva er, og selv er hun delt i spørsmålet om hun vil fly sjeldnere.

– Man kan lære mye av å besøke nye steder. Når det er langt unna er det enklere med fly, men på kortere turer er det viktig å vurdere alternativer, mener hun, og legger til at klima og miljø er viktige saker for henne.

Som brite er det vanskeligere å komme seg bort uten å fly, fortsetter hun. Der er det kanskje enklere for de som bor i land som Tyskland, tror Maxine, som skulle ønske togtilbudet i hjemlandet var bedre og billigere enn hva det er.

For noen er det andre utfordringer som kan stoppe en tur med toget.

Bengt Andreassen er på vei til Bardufoss. Foto: Ines Zander
Bengt Andreassen er på vei til Bardufoss. Foto: Ines Zander

På Oslo S venter Bengt Andreassen på Flytoget. Med seg har han to store kofferter, begge dekket av bagasjelapper fra tidligere reiser. Nå skal han til Bardufoss, en tur han tar hver måned.

– Men ikke vanligvis med så mye pakk. Nå skal jeg på ferie i to måneder, sier han.

– Noen snakker om at vi må fly mindre. Er det aktuelt for deg?

– Det er veldig vanskelig, for vi har ikke andre transportmidler til Nord-Norge.

Uten buss og tog sier han alternativet i så fall blir å holde seg på ett sted. Med jobb i Oslo og bedrift i nord er ikke det en mulighet for ham.

– Klima er viktig, men noen ganger er det bare ikke mulig, sier han.

Andreassen forteller at han reiser mye, særlig til Asia. Med en bedrift på Sri Lanka er det heller ikke så enkelt med alternativer til fly.

– Når man må ta fly, må man det. Ellers må man la være å ha business, sier han.

Utvide horisonten

Amerikanske Samantha Anthony er en av to bak reisebloggen Alternative Travelers. Hun sier ikke at alle må slutte å fly. For noen vil flystans bety at de knapt kommer seg ut av eget land, sier hun, og bruker landsmenn i USA som et eksempel.

– Mange amerikanere hadde hatt godt av å utvide horisonten og reise mer, ikke mindre. Vi ville ikke vært klimaforkjempere og i kontakt med andre kulturer hvis vi ikke hadde reist, sier hun.

Alle bør tenke over hvor mye de flyr, mener reiseblogger Samantha Anthony. Foto: Michael Probst/NTB scanpix
Alle bør tenke over hvor mye de flyr, mener reiseblogger Samantha Anthony. Foto: Michael Probst/NTB scanpix

Samtidig mener hun det er nødvendig med en drastisk reduksjon i antall flyreiser. Det gjelder alle, deriblant dem hun omtaler som «privilegerte reisende»:

– Det gjelder de som teller land og farter rundt, heller enn å tenke på hvordan de påvirker klimaet. En person som tar 50 flyturer i året må gjøre store endringer. Det er grunnen til at vi mener det handler om reduksjon, heller enn fullstendig flystans, sier Anthony.

Reisende som jevnlig flyr for moro skyld er særlig et problem i Europa, fortsetter hun, der helgeturer til andre land ofte er veldig billige.

– Dessverre tror jeg ikke det er realistisk at folk kommer til å endre seg, med mindre prisene går opp for slike flyginger og togprisene går ned.

Akademikere på bakken

Denne våren har sosialantropolog Hylland Eriksen det han selv omtaler som et «skyhøyt klimaregnskap».

– For 20 år siden ville jeg ha vært mindre plaget av dette. Det er liten tvil om at verdiene i samtiden er i ferd med å endres, sier han, og trekker fram et initiativ på UiO, der akademikerne oppfordres til å tenke mer på reisevanene sine. Kanskje kan et møte eller en eksaminasjon tas på Skype, og økt satsing på regionale konferanser er en mulighet.

Akademikere og universiteter i andre land har sluttet seg til lignende initiativ. Han tror mange nå har i bakhodet at klimautslipp er noe de må ta hensyn til.

– Jeg tror bevisstheten sprer seg ganske fort, og at vi kan være på vei mot en vendepunkt. Om fem år ser vi kanskje tilbake på 2018 og 2019 og sier «jøss, tenkte vi ikke lenger», sier Hylland Eriksen.

Han har lenge tatt til orde for at vi må redusere forbruket vårt og endre livsstil. Det å gjøre ting mer langsomt kan gi økt livskvalitet, tror han.

– Fly er raskt, men tog- og båtreiser har en egenverdi. Det handler ikke først og fremst om å gi avkall på et gode, men å skaffe seg noen nye.

Dagsavisen mener: «Fint med flyskam. Men skammen alene endrer ikke vanene våre»

#reise #ferie #travel

I boka si skriver Magnus Helgerud om noe han kaller bortlengsel, det motsatte av hjemlengsel.

– Reisen og ferien har en stor verdi. Vi lengter etter å se, lukte og føle noe annet enn det vi ser, lukter og føler til daglig. Bortlengselen er kanskje ekstra sterk her i Norge på grunn av klimaet, og i tillegg har vi penger nok til å få bukt med den.

– Nå ser vi også tilsynelatende en sterk drivkraft mot å være mer miljøvennlig på reise, fortsetter han, og kritiserer samtidig økoturisme, som han mener er et paradoks.

– Turisme kan sjelden kalles klimavennlig. Men man kan ikke bare sitte hjemme heller.

Er det noe turister helt siden 1800-tallet har vært opptatt av, er det å kunne vise seg fram via reisene sine, sier Helgerud.

– Skryterett har lenge vært, og vil fortsette å være, en viktig faktor når man velger reisemål og reisemåte. I den norske charterindustriens barndom på 1960-tallet kunne du skryte, ikke bare av at du hadde badet i Rimini, men også av at du hadde flydd til Rimini. Det var eksklusivt, sier Helgerud.

– I dag scorer man maksimalt med sosiale poeng ved å både reise, og å fremstå som klimabevisst, fortsetter han.

Fra Oslo S går det tog til Göteborg. Derfra går turen videre til andre land. Foto: Ines Zander
Fra Oslo S går det tog til Göteborg. Derfra går turen videre til andre land. Foto: Ines Zander

Sosiale medier som Instagram og Facebook gjør det enkelt for både globetrottere og andre å vise seg fram. Det finnes lister over de mest Instagram-vennlige reisemålene, og over 418 millioner bilder er delt med #travel.

– Instagram har gjort mye godt for reiselivet, men lite for miljøet, mener Helgerud.

Les også: Kommentar: Det store togrøveriet

Dette sier flyselskapene:

Norwegian:

Informasjonsdirektør Lasse Sandaker-Nielsen skriver i en epost at selskapet er kåret til det mest bærekraftige flyselskapet i Norge av Global Sustainability Index, i tillegg til at de har redusert utslippene med 30% per passasjerkilometer siden 2008.

Han trekker fram flere grep selskapet har tatt for å bidra til å redusere utslipp, deriblant nye fly, ny teknologi om bord og arbeid med å redusere vekten. De jobber også med en ny bærekraftstrategi.

Vi synes luftfarten får altfor mye kritikk og at debatten er altfor polarisert og unyansert. Luftfarten står for kun to prosent av de globale utslippene og vi må huske på luftfartens samfunnnsbidrag: infrastruktur, økonomisk verdiskaping og arbeidsplasser, ikke bare i Norge, men over hele verden. Hva tror man hadde skjedd hvis alle flyene i verden ble satt på bakken? skriver han.

Biodrivstoff er noe annet som ville bidratt til å gjøre luftfarten grønnere. Der er problemet at det ikke er nok bærekraftig drivstoff å oppdrive, fortsetter Sandaker-Nielsen.

– Mange sier de vil fly mindre, eller slutte helt. Som et selskap som må tjene penger, hvordan stiller Norwegian seg til det initiativet? Frykter dere færre passasjerer?

– Vi ser ingen tendenser til det, men vi som bransje må også ta klimautfordringene på alvor og gjøre det vi kan for å omstille oss og bidra til lavere utslipp.

SAS:

– Vi tenker holdbarhet og bærekraft i enhver sammenheng, sier informasjonssjef Knut Morten Johansen.

Investeringer i det siste innen flyteknologi, deriblant et samarbeid med Airbus om utvikling av hybrid og elektrifiserte fly, biodrivstoff, klimakvoter og bruk av nedbrytbare kjemikalier i vask av fly er blant noen av tiltakene for å sikre utslippskutt. Særlig biodrivstoff er viktig, mener Johansen.

– Det er det eneste som markant kan bidra til lavere utslipp, fortsetter han, og understreker at det er viktig at bransjen som helhet tar klimatrusselen alvorlig.

Mange sier de vil fly mindre, eller slutte helt. Som et selskap som må tjene penger, hvordan stiller SAS seg til det initiativet? Frykter dere færre passasjerer?

– Det er et tegn på en større miljøbevissthet, men også et tegn på litt korttenkt tilnærming til å løse klimakrisa.

Johansen legger til at fly er viktig for infrastrukturen. I tillegg til å sikre bosetting over hele landet, kobler det oss til resten av verden med handel og kommunikasjon.

– Det fremmer både kompetanse og toleranse mellom mennesker. Jeg tror vi må leve normale liv med høy grad av miljøbevissthet, hvor flyet svært ofte inngår som det mest miljøvennlige alternativet ved transport.

TUI:

– Det er viktig å diskutere mer bevisst hvordan vi reiser. Vi er opptatt av å gjøre det vi kan, både på reisen og på destinasjonene, sier kommunikasjonssjef Nora Aspengren i TUI Norge.

I en egen bærekraftstrategi lansert for fire år siden legger selskapet opp til flere tiltak, blant annet sluttet de å servere rødt kjøtt om bord 1. juni. Internt har de også tatt grep, og oppfordrer blant annet de ansatte til å ta flere møter på Skype eller på telefon.

– Det er mye som gjøres, men jeg tror aldri man kan si at man gjør nok. Det blir feil å sette seg ned og si at man er fornøyd, sier Aspengren.

Selskapet merket tidligere i år en nedgang i antall reisende sammenlignet med i fjor. Aspengren sier hun vet at noen mener flyskam er grunnen. Det stemmer ikke, sier hun, og trekker fram endringer i reisemønster som en mulig årsak.

– Undersøkelser viser at folk er opptatt av flyskam, men om det er en direkte effekt er for tidlig å si.

Les også: Norge kan trenge dobbelt så mange tog i 2050

Artikkelen ble først publisert av Dagsavisen.no, 23.06

Personvernpolicy