Gresk-romersk tempel gravd frem ved Egypts mest isolerte sted

Siwa-oasen er det mest isolerte stedet av en viss størrelse du kan reise til i Egypt.

Så langt har arkeologene bare gravd fram inngangspartiet til tempelet, melder nettstedet Egypttoday.

Siwa-oasen og Alexander den store

Michelangelos bilde av Den libyske sibylle, fra det sixtinske kapell i Vatikanet. (Bilde fra The Yorck Project /Wikimedia)

Siwa-oasen ligger drøyt 50 mil vest for Egypts hovedstad Kairo og 30 mil sør for Middelhavet, nær grensen til Libya.

Michelangelos bilde av Den libyske sibylle, fra det sixtinske kapell i Vatikanet. (Bilde fra The Yorck Project /Wikimedia)

Siwa regnes som både den mest utilgjengelige og den mest interessante oasen å besøke i Egypt.

Berberbefolkningen snakker sitt eget språk kalt siwi.

Oasen ligger ved kanten av «det store sandhavet» og er mest kjent for at gresk-makedoneren Alexander den store dro hit i år 331 før vår tidsregning for å konsultere Amon-orakelet og prestinnen Den libyske sibylle.

Dette var et av antikkens mest innflyttelsesrike orakler. Sibyllen kan ha fortalt Alexander at han var Egypts nye farao, men uten at Alexander nevnte dette for noen.

Tempelet ligger på et sted kalt Al-Salam et stykke utenfor selve oasebyen. Arkeologene daterer det til å være fra Alexander den stores tid eller noe senere.

To løvefigurer hugd ut i kalkstein er blant funnene som er gjort til nå. ( Foto: Egypt Ministry of Antiquities)

Trolig mer å finne

Så langt er det i tillegg til inngangspartiet til tempelet, gravd fram en skultur av et mannshode, mynter, keramikk og dekorerte søyler.

De egyptiske ekspertene som driver utgravingen, sier ifølge Egypttoday at de regner med å finne mye mer enn de har gjort til nå.

Forener gammelt og nytt

Egypt var på tiden da dette tempelet ble reist, først under Alexander den store og hans etterfølgeres styre og deretter underlagt Romerriket.

Både religion og arkitektur fortsatte likevel å være påvirket av tradisjonene fra det gamle Egypt. Allerede nå ser arkitektene hvordan gammelt og nytt forenes i tempelruinene de holder på med å grave ut.

Templer var på denne tiden ikke bare hellige steder. Det var også et sted hvor folk drev handel og hvor man var sosial. Det var også her prestene bodde. Alt dette tror arkitektene de kan finne spor etter når utgravningene nå fortsetter.

Egypt sliter med å bevare kulturarven

LES SAKEN

Mange nye funn i Egypt

Funnet nær Siwa-oasen er bare ett av flere spennende funn som Egypts antikvitets-departement har offentliggjort de siste årene.

I fjor var fant arkeologer seks mumier i en 3500 år gammel grav nær Luxor sør i landet.

Les også: Seks mumier funnet i 3500 år gammel grav i Egypt

Samme år oppdaget arkeologer også en rekke katakomber med blant annet 17 mumier fra gresk-romersk tid sør for Kairo.

Les også: 17 mumier funnet i Egypt

Egyptisk historie må oppdateres

Rekken av nye arkeologiske funn forteller oss at det fortsatt er mye igjen å oppdage fra tidligere tider i det gamle Egypt

I 2013 skrev Marte Ericsson Ryste og Anders Bettum hos Store norske leksikon et blogginnlegg her på forskning.no om at vi må oppdatere kunnskapen vi har om det gamle Egypt.

I Norge er det et ti-talls forskere innenfor feltet egyptologi.

I blogginnlegget kan du lese om hvordan vår kunnskap om det gamle Egypt nå er i ferd med å endre seg.

Les også: Hva er nytt om Det gamle Egypt?

Saken er først publisert på Forskning.no