Nå skal kjelleren sikres og klargjøres slik at publikum kan få tilgang til dette unike kulturminnet.
– Det er et betydelig arbeid som står igjen, så det er vanskelig å si når vi kan ta imot gjester i et helt nytt museum her på Vemork. Men jeg pleier å være litt modig i mine uttalelser, så ambisjonen er at det skal kunne skje i løpet av 2019, sier direktør Runar Lia i Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan til NTB.
I skrivende stund fikk pressen nylig ta en titt på kjelleren. Siden det ble kjent i oktober 2017 at tungtvannskjelleren er intakt, har henvendelsene strømmet på fra inn- og utland til Industriarbeidermuseet i Rjukan.
– Pågangen har vært helt ekstrem. Vi har vært i telefonkonferanse med BBC og har plutselig måttet lage pressemelding på engelsk, sier en entusiastisk museumsdirektør.
Bakgrunn: Tungtvannskjelleren på Vemork funnet
Tungtvannsaksjonen var den største sabotasjeaksjonen i Norge under andre verdenskrig. Flere filmer er laget om den dramatiske aksjonen natten til 28. februar 1943. Da klarte sabotørene å ta seg inn i kjelleretasjen i hydrogenfabrikken på Vemork, sprenge apparatur for produksjon av tungtvann og ødelegge 500 liter med tungtvann som var ferdig for eksport til Tyskland.
I 1977 ble hydrogenfabrikken sprengt, og ingen spor av fabrikken er bevart over bakken. Det har også vært antatt at kjelleren der tungtvannsaksjonen fant sted ble lagt i ruiner sammen med resten av fabrikken. Men utgravinger tidligere i høst viste at kjelleren har klart seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi har funnet kjelleren intakt. Nå kan vi vise museumsgjestene våre hvor aksjonen skjedde, og hva som skjedde i rommet i 1943. Rommet er ganske mye endret etter krigen, og gjennom produksjonen fram til bygget ble revet i 1977. Men kanalen hvor sabotørene krabbet inn, fundamentene etter produksjonsutstyret, alt står der. Så det er rett og slett en liten pyramide vi har funnet, sier Lia til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenFakta om hydrogenfabrikken på Vemork:
* Hydrogenfabrikken på Vemork sto ferdig i 1929.
* Det åtte etasjer høye bygget i funkisstil, som gikk under navnet Vannstoffen, etter det norske ordet for hydrogen, ble tegnet av arkitekten Thorvald Astrup. Fabrikken var 99 meter langt, 40 meter høy og hadde en grunnflate på 2.370 kvadratmeter.
* Fabrikken var verdens største vannelektrolyseanlegg. Fra 1934 ble det også produsert tungtvann i industriell målestokk, men dette var et biprodukt av hydrogenelektrolysen.
* Tungtvannskjelleren i fabrikken var åsted for tungtvannsaksjonen som norske sabotører gjennomførte 27. februar 1943. Aksjonen ødela både produksjonsutstyr og beholdningen av tungtvann. Bakgrunnen for aksjonen var de alliertes frykt for at tungtvannet kunne brukes av tyskerne ved produksjon av atomvåpen.
* Vemork-anlegget ble bombet fra fly 16. november 1943 etter at tungtvannsproduksjonen igjen var kommet i gang. Bygget overlevde, men den tyske okkupasjonsmakten bestemte seg for å flytte tungvann og utstyr til Tyskland, noe sabotører stoppet ved å sprenge fergen «Hydro» på Tinnsjøen i februar 1944. Denne aksjonen kostet 14 norske sivile og fire tyske soldater livet.
* Fabrikken ble nedlagt i 1971. I 1977 ble bygningen sprengt og jevnet med jorden.
* Restene av hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget ble fredet i 2015, sammen med resten av det gamle kraftanlegget.
* 18. september startet arbeidet med å grave ut tungtvannskjelleren på initiativ av Norsk Industriarbeidermuseum. 5. oktober kom meldingen om at kjelleren viste seg å være intakt.
– Tungtvannskjelleren har stor symbolverdi. Det er en historie fra andre verdenskrig som de aller fleste har hørt om, og en av de få historiene fra andre verdenskrig i Norge som også er godt kjent internasjonalt. Det er moro at kjelleren er så intakt, sier Jostein Gundersen, som er seniorrådgiver i arkeologi hos Riksantikvaren.
Hydrogenfabrikken lå like foran Vemork kraftstasjon, som nå huser Norsk Industriarbeidermuseum. Området er fredet.
– Hele anlegget er fredet, men fredningen var ikke så opptatt av det som lå under bakken, så tungtvannskjelleren er ikke omfattet av den. Det kan godt hende at vi ser at den kunne vært det, når vi ser at den er så bra bevart, sier Jostein Gundersen.
Riksantikvaren har støttet prosjektet med 700.000 kroner. Om det blir aktuelt med ytterligere støtte, kan ikke Gundersen si noe om.
Artikkelen fortsetter under annonsenAktuelt: Hit vil vi på norgesferie
Et nytt museumsbygg skal reises over tungtvannskjelleren. Den skal sikre og ta vare på kulturminnet, og skal også være et sted for utstilling og formidling. Men finansieringen gjenstår. Hele prosjektet inkludert den industriarkelogiske utgravingen har et budsjett på drøyt 20 millioner kroner, og har til nå fått 6,5 millioner kroner.
– Vi har ikke nok penger nå, men jeg er ganske sikker på at dette prosjektet er så spennende og unikt i norsk sammenheng at her vil vi får midlene, sier Runar Lia.
