Meny

Central Park gjenåpner «hemmelig skogholt» etter 80 år

Utsiktspunkt i Central Park Hallett Nature Sanctuary i New York, som nylig ble gjenåpnet for publikum etter å ha vært stengt siden 1934. Se video.
80 år etter at det ble stengt for besøkende har New York nå gjenåpnet et hemmelig fristed i parken, et steinkast fra Fifth Avenue.

Hallett Nature Sanctuary er 1,6 hektar stort, og et av tre skogområder i Central Park, det digre naturområdet i byen, som hvert år besøkes av 43 millioner mennesker.

Det lille skogholtet ligger skjult i den sørøstlige enden av parken, få meter fra travle designerbutikker og luksuriøse leilighetskompleks. I flere tiår var denne lille delen av parken inngjerdet.

Området ble stengt i 1934 av byens parkkommisjonær Robert Moses, og ble «glemt» inntil renovasjonsarbeidet begynte i 2001. Foto: Timothy A. Clary / Afp

– Det ble stengt av parkkommisjonær Robert Moses på 30-tallet, og han trodde det ville bli til et fuglereservat, sier Doung Blonsky. Han er leder for Central Park Conservancy, en ikke-profittbasert organisasjon som samler inn 75 prosent av parkens årlige budsjett.

– Dessverre er det som skjer, særlig i bymiljøer, at hvis du lar et område ligge avsperret i lengre tid vil andre arter eller plantemateriale ta over og tvinge ut de opprinnelige artene, sier han.

Les også:  På innsiden av New York

Overtatt av klatreplanter

I 2001 besluttet Central Park Conservancy at skogholtet skulle renoveres. Innen den tid var området fullstendig overtatt av wisteria, en klatreplante, som kvalte skogen.

Det tok årevis å vinne «krigen mot wisteria». Skoler og frivillige ble satt i sving med arbeidet.

– Mange tenker bare at wisteria er en vakker plante med lilla blomster. Men hvis du slipper det fritt løs, kan det ta over hele lokalmiljøet, forklarer Blonsky.

Rustikke stier har blitt utformet og dekket med bark, og en vakker treport har blitt laget til inngangen.

Les også:  Slik kan verdens første blomst ha sett ut

Besøkende utforsker nylige åpnede Central Park Hallett Nature Sanctuary i New York. Foto: Timothy A. Clary / Afp

Ville lokale vekster er plantet på ny, og benker på toppen av en forhøyning i skogholtet lar besøkende nyte utsikten eller lytte til fuglesangen, mens de sitter godt avskjermet inne blant busker og trær.

– Det er stille, det er mye villere. Jeg liker å tenke at når du kommer hit får du nærmest et lite glimt av hvordan New York City så ut før det ble utviklet som by på 16- og 1700-tallet, sier Blonsky.

Les også: Borneo – eventyrenes øy: Blant orangutanger, fiskere og hodejegere på Borneo

Krevende arbeid

Å vedlikeholde et naturlandskap er «svært vanskelig», sier han til AFP.

– Du vil at det skal se vilt ut, men det er ikke det. Det er veltrimmet, alle planter du ser eller nesten kan se har blitt plantet. Vi kjemper stadig mot arter som trenger seg inn utenfra, sier Blonsky.

Enkelte trær er døde. Andre steder ville de kanskje ha blitt felt eller brukt til materiale. Her bevares de for det lokale habitat.

– Se hva hakkespettene har gjort, sier Blonsky, og peker på et dødt tre.

Det er omkring 270 fuglesorter i Central Park. Du kan se mange av dem i Hallett-reservatet, sammen med ekorn, grevlinger, ender og fugler.

Det er til og med en hakkespett Blonsky sier er «svært sjelden».

I dag er området kun åpent tre ettermiddager i uka fra 14-17. I juli og august skal det også være åpent i to timer søndag.

Men kun 20 besøkende får komme inn av gangen, for å bevare ensomheten og freden i området. Solfylte helger kan det være så mange som 200.000 besøkende i parken på en gang, for å slappe av eller trene.

Parkens årlige budsjett er 65 millioner dollar. 25 prosent av dette finansieres av byrådet, resten samles inn av Central Park Conservancy, takket være donasjoner fra parkelskere og velbeslåtte innbyggere i nærheten.

En besøkende vandrer på de nye stiene i «skogholtet» Hallett Nature Sanctuary. Foto: Timothy A. Clary / Afp
Reise
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus