Matveien til Jemtland og Herjedalen:

– Om norsk økonomi faller sammen, dør Åre

<p>Per Saletti (52) driver Åre Delikatesse, en liten perle av en delikatesseforretning/café som virker som en magnet på norske kunder. Her med sine kolleger Rosallin Olsson og Alexander Jemt. Foto: Bjørn Moholdt</p>
Per Saletti (52) driver Åre Delikatesse, en liten perle av en delikatesseforretning/café som virker som en magnet på norske kunder. Her med sine kolleger Rosallin Olsson og Alexander Jemt. Foto: Bjørn Moholdt Foto: Bjørn Moholdt

Vi dro over grensen til Åre for å teste den fantastiske maten – og for å kreve tilbake Jemtland og Herjedalen. Bare for å oppdage at Petter Stordalen og Bjørn Dæhlie bokstavelig talt hadde kommet oss i forkjøpet.

ÅRE, SVERIGE (ABC NYHETER): Med freden i Brömsebro i 1645 mistet Danmark-Norge Jemtland og Herjedalen til svenskene. Med det mistet vi også det som ofte omtales som Sveriges matfat; her finner du noen av de beste råvarene, restaurantene og drikkevareprodusentene som Søta Bror klarer å frembringe.

Men er alt tapt? Kollega Bjørn og jeg flyr til Trondheim, og kjører derfra østover over fjellet mot Åre og Östersund. Vi skal teste det beste fra matfat og flasker, og lodde stemningen for en snarlig tilbakeføring til Furet Værbitt. Og for å si det slik: Her møter vi svært liten motstand blant lokalbefolkningen!

Les også: Dette hotellet er ikke for de med høydeskrekk

Uten nordmennene dør Åre

– Om norsk økonomi skulle falle sammen, dør Åre. Dere må gjerne kjøpe oss tilbake! smiler Per Saletti (52), innehaveren av Åre Delikatesse hvor vi inntar vår første lunsj.

På dette tidspunkt er hele 70 prosent av Pers gjester nordmenn, og vi skjønner hvorfor. Åre Delikatesse er en liten perle av et sted, der du kan stikke innom for å handle ferske oster og skinker over disk – eller som vi, sette deg ned med en delikatessetallerken ved et av cafébordene og snuse inn den hyggelige atmosfæren. Steder som dette finner vi nesten ikke i Norge. Så har da også Per fått en henvendelse fra Trondheim om ikke han ønsker å åpne en tilsvarende forretning der.

– Foreløpig har jeg mer enn nok med å betjene interesserte og nysgjerrige norske kunder her i Åre, mener han.

Om Per Saletti er åpen for å bli kjøpt tilbake til Norge, skal han vite at prosessen allerede er i full gang i Jemtland og Herjedalen. For Petter Stordalen eier Åres suverent flotteste hotell, Copperhill Lodge – vakkert plassert oppe i fjellsiden med utsikt over hele dalen. Og Bjørn Dæhlie har kjøpt flere ettertraktede landområder her, som han akter å utvikle til bosteder for turister. I lia opp mot Copperhill passerer vi en rekke luksushytter, hvorav de fleste er i norsk eie. Joda, vi er i full gang med å kjøpe tilbake det som engang var norsk jord!

Les også: Opplevelsesrike Paleochora

Åre Gastronomy Week

Åre er først og fremst kjent som Sveriges viktigste skisted. Her selges det en million skidager per år (mennesker på ski én dag), og halvannen million gjestenetter fordelt på 32.000 senger. Her finner du 46 heiser, hvorav fem er åpne også om sommeren. Men det finnes mange skisteder både i Norge og i Alpene som byr på langt mer omfattende løypenett enn dette. Så hva er Åres hemmelighet?

Prøv dette: Her finner du 15 barer og nattklubber og mer enn 50 restauranter – i et tettsted med bare 1.300 innbyggere. Her satses det beinhardt på gastronomisk nytelse! Og som en forlengelse av det allerede eksisterende tilbudet arrangeres årlig Åre Gastronomy Week.

Les også: Fra teplantasje til ansvarlig turisme

I et telt under rigging på torget treffer vi Erik Sundsten (26), restaurantsjef, sommelier og sjef for events under World Cup-arrangementer i Åre. Sammen med sin kollega Kalle fikk han for et par år siden idéen til å arrangere en egen gastronomiuke i Åre, der alle gode krefter innen mat og drikke i distriktet samles for å skape blest om de lokale råvarene og produsentene.

– Åre Gastronomy Week er en hyllest til Åres og Jemtlands mattradisjon. Vi vil vise at området er mer enn ski og den berømte restauranten Fäviken, og at det ikke var noen tilfeldighet at Östersund ble utpekt til Sveriges Mathovedstad i 2011, sier Sundsten.

– Det er ski som har skapt grobunnen for produksjonen av lokale råvarer, for med mer enn 50 restauranter bare i Åre som kjøper de lokale produktene er det lett å gjøre hverandre dyktige. Her er alt nærprodusert, og det aller meste er økologisk.

Under Åre Gastronomy Week kan du gå fra smak til smak på torget, men idéen er først og fremst at du skal finne den igjen i byens serveringssteder – med overraskende og gastronomiske innslag under måltidene.

Den første gastronomiske overraskelsen får vi senere på kvelden, under middagen på den tradisjonsrike Restaurant Villa Tottebo i sentrum av Åre. Vi nyter lokale råvarer som røye, rein og elg, og plutselig får vi besøk av en dame med et brett fullt av fristende lokale oster. Om vi vil smake en bit av Jemtland? Selvsagt vil vi det!

Les også: Reiserådene som gjør at du unngår de pinlige tabbene

På vannvogna

Det blir sen aften på Villa Tottebo, og neste morgen er vi fast bestemt på å gå på vannvogna: Det er tid for et besøk hos Åre Water.

Litt bortgjemt finner vi omsider den lille vannprodusenten i et anonymt hus langs vannet. Men om omgivelsene er beskjedne, er det ingenting i veien med ambisjonene:

– Åre Water skal ut i verden! fastslår Anette Friman. Hun er administrerende direktør, eier og primus motor for det knøttlille produksjonsteamet.

– Målet er å bli foretrukket fremfor Voss, Ramlösa og andre produsenter av flaskevann i toppsegmentet rundt omkring i verden. På kort sikt vil vi inn i Singapore og Hong Kong, smiler hun. Men innrømmer samtidig at de sliter med å finne en distributør som kan ta de elegante flaskene med kildevann fra Åre Källa ut i verden. Det stopper imidlertid ikke kjøkkenbenk-gründeren Anette, som har argumentene klare:

– Mange restauranter er opptatt av å servere det beste kjøttet, den beste vinen... men hva med vannet? Her i Åre finner du ingen industri, i vårt vann finnes verken nitriter eller nitrater. Vannet er best i ytterområdene; det er vi som har det beste vannet. Ramløsa er skikkelig dårlig! fnyser hun.

Anette Frimann startet med to tomme hender og et stort banklån i 2010, da hun kjøpte den gamle vannfabrikken. Fremdeles er det langt igjen til Singapore, Hong Kong og resten av verden. Men vannet smaker godt, både naturlig og med ulike smaksvarianter. Og hvem vet? Kanskje skal vi se opp for Åre Water?

Les også: Solkystens ukjente perle

Buustamons Fjällgård

Vi hopper av vannvogna igjen, og lander med et plask hos Sveriges minste brennevinsprodusent – Buustamon. Hit kommer du på to måter: På ski ved en avstikker fra bakken, eller som oss: Med beltevogn innover under snøtunge granlegger. Stemningen er satt allerede før vi setter foten innenfor døren, og den blir ikke mindre når vi mottas av Buustamons Fjällgårds sjarmerende vertinne, Lotta Florin. Hun tar oss med ned i kjelleren, til det etterhvert så berømte Buustamons Bränneri.

– Det er Sveriges minste, forteller Lotta. Og vi tror henne så gjerne. For alt produksjonsutstyr får plass på under 10 kvadratmeter, separert fra resten av kjelleren med en glassvegg og en låst dør.

– Dit har bare fire personer adgang, sier Lotta med en latter.

– Dere ville ikke tro det byråkratiet vi måtte gjennom for å få tillatelse til å produsere brennevin! Det tok oss to år å få tillatelsen, og hvert år siden er vi blitt kontrollert av seks-syv offentlige instanser. Vi bruker 70 prosent av tiden på byråkrati, resten til produksjon. Man kan jo lure på om det er verd det, for det betyr svært lite for omsetningen vår. Men det gir oss jo samtidig noe ekstra at vi produserer vårt eget brennevin.

Les også: Vinterferie i Alpene: Unngå «Knokkelekspressen»

Lotta overtok Buustamons Fjällgård sammen med søsteren i 1990, men det var faren deres som kom på den "sinnsvake idéen" å starte et brenneri.

– Vi tenkte at "jaja, så har gammer'n noe å holde på med", og regnet ikke med at han noensinne ville få konsesjon. Men det klarte han jamen! Og så måtte vi plutselig finne ut av hvordan i all verden man lager brennevin...

Det har de i sannhet funnet ut. Lotta serverer et utvalg av Buustamons Bränneris sortimentet, fra bestselgeren Buustasup til Hojt – det er edle dråper til å bli glad av!

Vi avrunder besøket på Buustamon med et herremåltid mellom laftede tømmervegger og en flammende peis. På menyen står røye og rein – lokale råvarer som står for mer enn 70 prosent av omsetningen i restauranten. Og som smaker fortreffelig!

Vi kunne ha valgt å overnatte, for Buustamons Fjällgård byr på 18 pittoreske rom, samt vedfyrt badstue og utendørs badestamp. Men vår matvei tar slutt her. Nå skal vi hjem og spare opp nok penger til å kjøpe tilbake Jemtland og Herjedalen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus