Den Store Løvejakten (med god samvittighet)

Det er en litt ‘ut av kroppen’-opplevelse å ta en fottur blant rovdyr og antiloper med tre maasaier med spyd som passer på deg. Den magien gir valuta for pengene.
Det er en litt ‘ut av kroppen’-opplevelse å ta en fottur blant rovdyr og antiloper med tre maasaier med spyd som passer på deg. Den magien gir valuta for pengene. Foto: Ole Bernt Frøshaug
Artikkelen fortsetter under annonsen

Storvilt og maasaier hører hjemme på savannen. Men har de en fremtid her? Og ja, du kan reise på safari i Afrika med god samvittighet – noen steder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ole Bernt Frøshaug trives best i åpne landskap.

Spesielt på den afrikanske savannen, blant klodens største konsentrasjon av villdyr. Og befolket av de høyreiste, rødkledte og fryktløse maasaiene.

I store deler av sitt liv har fotojournalisten og den tidligere bistandsarbeideren bodd i Kenya, både som observatør av og aktør i dramaet som fremdeles utspiller seg der to av verdens største viltreservater møtes – Maasai Mara og Serengeti.

Det var under innspillingen av dokumentarfilmen What Price Paradise? for BBC-TV at jeg for alvor ble kjent med denne eventyrlystne nordmannen som flyttet seg selv, sin kone og to småjenter til et hjørne av Afrika som de fleste må nøye seg med å oppleve gjennom David Attenboroughs fjernsynsprogrammer.

(Artikkelen fortsetter under bildene).

I Kenya der det fotosafarier som er den optimale turistopplevelsen. Foto: Ole Bernt Frøshaug

Savannens severdigheter – og drama

Frøshaug og jeg tilbragte uforglemmelige timer sammen når Afrika-lyset er på sitt beste; rosa daggry og oransje solnedganger, der giraff-familier kommer glidende foran oss, som i sakte film.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og stikket av uro fra treklyngers raslelyd som viser seg å skjule noen truende
elefanter. Hvordan kan så mange tonn bevege seg så stille?

Jeg husker det tok Frøshaug mindre enn en time å finne motivet til åpningsscenen vi var ute etter: En løvefamilie omringet av utallige Toyota Landcruisere, der zoomlinser og videokameraer stakk ut av bilvinduene som piggene på et pinnsvin.

– Dessverre ikke et særsyn i Maasai Mara, bemerket han tørt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den afrikanske savannen er full av drama, dilemmaer og paradokser. Hans ferske bok, «Den Store Løvejakten», er en personlig, engasjerende beretning om en storslått natur, sårbar kultur og konfliktene og mulighetene som følger av en omseggripende turisme.

Den ble lansert denne uken.

ABC Reisefakta: Slik opplever du Savannen

Hver årstid har sin sjarm på savannen, men vil du oppleve den store migrasjonen er det sikrest å reise mellom juli og oktober.

En rekke flyselskaper og turoperatører flyr til Nairobi.

Fotosafari koster; regn med å betale inntil tre tusen kroner døgnet – da er kost, losji og safariturer inkludert.

Park fees kommer i tillegg.

Maasaiene egne safaricamper som feks Olimba Camp, Tangulia Mara Safari Camp, Oldarpoi Maasai Safari Camp kan gi spennende og unike opplevelser.


Sekenani Camp og Basecamp Masai Mara er gode og veldrevne alternativer. Norske fotografer bør prøve den nye Serea Camp i Maasai Mara.

Sjekk reisebyråer, Facebook og websider.

Det anbefales å ta malariaprofylakse i området, selv om forekomsten av malaria er liten. For øvrig er ingen vaksiner påbudt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Gnu og zebra under den store migrasjonen.
Gnu og zebra under den store migrasjonen.

Boken, rikt illustrert med Frøshaugs egne fotografier, fører oss ut i landskapet som maasaiene behersker, og viser leseren hvordan deres kunnskaper kan redde de siste store villdyrene fra utryddelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfordringen til å skrive boken kom fra en gammel maasaileder som hadde opplevd britenes invasjon, tapet av land til europeiske nybyggere og de siste tiårenes nesten eksplosive safari-industri.

Jeg spør Frøshaug om hvordan han kom så nær innpå en gammel uredd
krigerstamme som ikke viker unna en personlig konfrontasjon med verdens farligste dyr: Løvene.

– Det er en lang historie som begynte med at familien bodde i en steinhytte i
Maasailand sørvest for Nairobi. Herfra startet reisene til Mara. Det førte til et engasjement innen økoturisme i samarbeid med maasaiene. De ble mine nære venner. De kalte meg Ole Baati – Den Lykkelige – og slik føltes det.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Forfatteren Ole Bernt Frøshaug på savannen, godt beskyttet

I maasaienes fotspor

– Jeg tilbragte mye tid med maasaiene. Sammen opplevde vi migrasjonen av store
villdyr, verdens største. Som et urverk styrt av en usynlig hånd begynner
den hver juli å bevege seg på søken etter friske beitemarker. Snart blir det en enorm kolonne av over en million beitedyr – gnuer, antiloper, sebra – etterfulgt av rovdyr som løver og hyener.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– At den fremdeles finner sted, er vel et godt tegn – også for maasaiene?

– Denne enestående begivenheten viser og bidrar til at økosystemet fungerer som det skal. Dette intrikate, eldgamle avhengighetsforholdet mellom byttedyr og rovdyr holder slettelandskapet i balanse. Maasaiene har spilt en nøkkelrolle i dette økosystemet, med sitt nomadiske gjeterliv, og sitt kveg. En relativ nykommer er safariturismen, men i første omgang ledet kolonitiden i forrige århundre til en masseutryddelse av de store villdyrene. Nå
er det foto og instagram-jakten som dominerer. Og gjerne et selfie eller to med en maasai-guide!

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Over en million gnu, andre antiloper og sebra på vandring fra Serengeti til Maasai Mara mellom juli og oktober.
Over en million gnu, andre antiloper og sebra på vandring fra Serengeti til Maasai Mara mellom juli og oktober.

– Hvordan ser maasaienes fremtid ut på savannen i Øst-Afrika?

– Det er ikke tilfeldig at nesten halvparten av verdens gjenlevende løver, antiloper og leoparder vandrer på maasaiene gamle beitemarker i Øst-Afrika. Uten maasaienes tradisjonelle kunnskap ville savannen kanskje vært en kornåker i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva med turistene?

– Både de og safari-turismens operatører har innsett at det nytter å spille på lag. Maasaiene har selv tatt grep for å bevare naturmangfoldet. De har slått sammen egne eiendommer til såkalte ‘conservancies’ og leier ut retten til å bruke områdene til safariturisme og turismeinvestorer – på betingelsen av at maasaienes regulerte beiterett for kveg opprettholdes. Både maasaiene og safari-turismens operatører har innsett at det lønner seg å spille på lag.