Raskt og vakkert: Goodwood-banens raskeste punkt er rett før bremsepunktet på Lavant Straight som strekker seg inn i solnedgangen. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Goodwood: Militærflyplassen som ble til et bilmekka
Historisk racing blir knapt vakrere enn på å bivåne racere fra 1950- og 1960-tallet i aksjon inn i skumringstimen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.
RACING: Neste år er det 25. gang du kan ta turen til Goodwood Revival for «A Magical Step Back In Time» som det het da det første arrangementet ble gjennomført i 1998.
Verden hadde fått den mest fantastiske tidsmaskin en bilentusiast kunne ønske seg midt mellom Southampton og Brighton i Storbritannia.
200 km/t: De raskeste bilene har en toppfart på langt over 200 km/t på Lavant Straight og skaper et vakkert kveldssyn. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Motorsportens ankomst
Ikke bare er racerbanen på Goodwood-godset vakker der den ligger omkring en gresskledd flyplass anlagt under andre verdenskrig. Motorsporten kom til Goodwood i 1948, da den originale racerbanen Goodwood Motor Circuit ble bygd på taksebanen rundt den nedlagte flyplassen.
«Glorious Goodwood» ble et kjent uttrykk i racingkretser utover 1950-tallet. Banen – og ikke minst den sosiale rammen rundt løpene Freddie March arrangerte – ble raskt en favoritt blant datidens stjerneførere med Juan Manuel Fangio, Giuseppe Farina, Tony Brooks, Roy Salvadori, Stirling Moss, Graham Hill, Jim Clark, Jack Brabham, Phil Hill, Jackie Stewart, Dan Guerney og Caroll Shelby.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Inn i solnedgangen
Det skulle bli 18 år med minneverdige konkurranser før banen ble stengt for løp i 1966, da sikkerhetskravene hadde økt så mye at det var uforenlig med en økonomisk forsvarlig drift av banen.
Ikke minst var «Goodwood 9 Hour Race» et av de populære løpene som ble kjørt med avslutning etter mørkets frembrudd. Noe som skapte utfordringer for både biler og førere – og et vakkert skue for publikum. Stor var derfor gleden da dagen eier, Charles March, etter noen års utgaver av den historiske racingfesten fikk tillatelse til å kjøre racing senere enn vanlig på fredag kveld.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet første racet for weekenden ble flyttet fra lørdag morgen til fredag kveld, og er blitt weekendens vakreste racingopplevelse en time rundt solnedgangstid. I hvert fall når været er bra og solen glødende senker seg mot den lave horisonten i øst.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Vakkert skue
Gradvis blir asfalten gyllen i det varme kveldslyset, samtidig som racerbilene blir vakrere og vakrere der kveldlyset slikker over de mange myke formene datidens racingdesignere skapte. Sergio Scaglietti, Giovanni Michelotti, Malcolm Sayer og deres kollegaer hadde en nærmest intuitiv tilnærming til formgivning.
Og heldigvis var det svært ofte at det som var vakkert og organisk, samtidig var det som gjorde at det gikk fort, som om naturen hadde skapt formene.
Kveldsracet har blitt arrangert helt siden 2008-utgaven, og siden den gang har vi alltid prioritert å sette av denne timen til å gå rundt deler av banen. Både for å få et variert inntrykk av banens ulike kurver og utfordringer for førerne og ikke minst hvordan solen skaper helt ulike opplevelser avhengig av hvor man er og hvordan solen faller inn på racerne i aksjon.
Så om du har planer om å ta turen til 25-årsjubileet neste år, så vil vi absolutt anbefale å holde ut på banen til siste bil har gått i mål fredag kveld. I hvert fall hvis været er bra. Det markerer alltid en vakker slutt på starten av en weekend for historiebøkene. Vakrere blir racing knapt.
