Funn: – Nå tror jeg at jeg har funnet gull, sier Oskar Andersen (13). Til venstre faren Henning Andersen. Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
Drømmer om det store gullfunnet
Konsentrat, nuggets, letestrategi og gullklumper til sekssifrede kronebeløp. Møt den internasjonale gullgraverkolonien sør for Trondheim.
Artikkelen fortsetter under annonsen
NORGESFERIE: – Minecraft er moro, men dette er ekte gull. Dette er mye morsommere, sier 13 år gamle Oskar Andersen, mens han sitter ved elvebredden og ser etter edelt metall.
Omtrent ti mil sør for Trondheim ligger bondegården og seteren der Ivar Langklopp vokste opp.
Sammen med kona Kirsten åpner han to ganger i året eiendommen for en syssel de fleste forbinder med nordamerikanske Klondike eller dype gruvesjakter i Afrika.
Leier ut leterettigheter: Ivar Langklopp er oppvokst i Gisnadalen. Sammen med kona Kirsten er han grunneier og rettighetshaver. Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
Ble tilbudt 100.000 kroner
– Nå tror jeg at jeg har funnet gull, sier Oskar.
– Det der er gull, ja. Det er nok bare noen milligram, men du ser det på fargen, og du ser det på tyngden, på hvordan gullet holder seg i bunnen av risten mens sand og grus renner unna, sier faren Henning Andersen, som understreker at han bare er med som assistent.
– Det er Oskar som er primus motor. Jeg bare er med og hjelper, sier Henning, som til daglig jobber som økonomisjef i Rindal kommune.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGullgravere fra både Tyskland, Nederland, Sverige og Østlandet har de seneste årene strømmet til Langklopps eiendom for å se etter gull.
Den ble funnet av hobbygullgraveren Marius Frang i 2017. Han skal ha blitt tilbudt 100.000 kroner for klumpen.
Smeltet om er verdien lavere, men samlere er villige til å bla opp for å sikre seg ekte, norske gull-nuggets.
Kjenner igjen det edle metall: – Det er nok bare noen milligram, men du ser det på fargen, og du ser det på tyngden. Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
– Det var helt overraskende
Gulleventyret i Gisnadalen startet i 2013. Da kom en norsk og en svensk geologientusiast til Langklopp-seteren med gode nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De hadde funnet gull i sanden fra elven. Det var helt overraskende for oss, sier Ivar Langklopp, som nå er pensjonist etter et yrkesliv som entreprenør og ansatt i anleggsbransjen.
Kirsten er også pensjonist etter å ha jobbet i helsevesenet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Regelverket sier at alle har lov til å lete litt etter gull og andre mineraler i overflaten på løsmasser. Hvis du skal lete mer systematisk, skal du ha grunneiers tillatelse. Vi ble enige om at de kunne undersøke videre oppover Gisna, sier Langklopp.
Men ryktene om Gisna-gullet spredde seg i det europeiske miljøet av hobbygullgravere.
Kirsten finner frem klumpene som var den mest konkrete avkastningen de første årene.
Da fikk ekteparet 10 prosent av gullet som ble funnet.
– Den største her er på 0,86 gram. Grensen for nugget er på ett gram, sier Ivar.
Utbytte: Ivar og Kirsten Langklopp har tatt vare på utbyttet fra leteaktiviteten de første årene. Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
Åpner to ganger i året
Rundt 2015–2016 fant dagens opplegg form: Eiendommen og elven åpnes for gullgraving to ganger i året: Én langhelg på fire dager i juni og en tilsvarende i august.
Gullgraverne betaler rundt 4.500 kroner pr. person for å delta. Da får de en seng under tak å sove i. De får de beholde det de finner, men må medbringe eget utstyr, som imidlertid ikke kan gå på forbrenningsmotor. I tillegg er det sterke begrensninger på motorisert ferdsel.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe fleste gullgraverne kommer onsdag kveld, og starter å jobbe ved 07-tiden torsdag morgen.
– For mange er det årets happening. Ingen er blitt rike så langt, men alle har selvfølgelig drømmen om å finne den store gullklumpen, sier Ivar Langklopp.
Artikkelen fortsetter under annonsenFra seteren har ekteparet utsikt til Trollheimen. Ivar beskriver Gisnadalen som en fin og rolig seterdal.
– En fantastisk helg: Rundt ti gullklumper på over 1 gram ble funnet, fordelt på rundt 30 gullgravere. Dette er noen funn fra tidligere år. Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
Lysten på å skalere opp letingen og starte bergverksdrift i industriskala er begrenset.
Interessen går snarere i retning av å utvikle gullgravervirksomheten innenfor rammene av grønt reiseliv.
– Vi ønsker at dalen skal være fredelig. Regulær gruvevirksomhet er ikke aktuelt, sier han.
Langklopp-paret ønsker også å hindre gullgravingen fra å ta fullstendig av. Før sommeren fikk Ivar telefon fra riksdekkende, tysk TV. De ønsket å komme til Gisnadalen for å lage innslag om gullgraving. Men journalisten fikk nei.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ønsker å holde dette i liten skala. I dag kan gullgraverne glede seg over hverandres funn. Blir det for stort, er jeg redd det vil ta en uheldig retning. Det skal være en sosial greie. Mange kommer som par, og vi har også hele familier, eller det kommer far og sønn, sier han.
Årets yngste gullgraver var på et halvt år. Det var ei jente som var med mor og far fra Bohuslän i Sverige.
Rolig: Gisnadalen beskrives som en fin og rolig seterdal. I tillegg til setre har den enkelte bondegårder og flere hytter. Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
Nuggets, konsentrat og letestrategi
Irskfødte Edgar McGuinness er én av gullgraverne som jobbet i Gisnadalen sist helg. Han har vært med på gullgravingen tre ganger tidligere, og viser frem noen av funnene med mindre gullklumper.
I likhet med flere andre har han lagt en letestrategi. Den går ut på å grave et hull nedover i løsmassene, mellom fem og ti meter fra elven.
Deretter handler det om å ta ut masser og så vaske dem i elven. Prinsippet går ut på at elvevannet vil ta med seg de lettere materialene, mens gullet ligger igjen i bunnen av panner og rister.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Strategien resulterte i et funn på 1,13 gram gull. Ifølge McGuinness ble det funnet rundt ti gullklumper på over 1 gram, fordelt på rundt 30 gullgravere.
– En fantastisk helg. I tillegg til nuggeten tok jeg med en del konsentrat. Hjemme i Trondheim skal jeg gå gjennom det i ukene som kommer, sier McGuinness.
Base camp: Arbeids- og pausestedet til irske Edgar McGuinness. Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
Tre vanlige nybegynnerfeil
Samboerparet Stian Vesterengen og Christine Albech fra Feiring nord for Oslo fikk med seg anslagsvis 3,5–4 gram gull.
De største klumpene ble oppdaget med det blotte øye og tatt ut fra hullet for hånd.
Men før de kom så langt var det mye jobb. Først finne et egnet sted, deretter grave hull, ta ut stein ved hjelp av håndmakt og taljer, og så bære ut løsmasser for vasking i elven.
Hun har gravd gull i Gisna fem ganger tidligere, mens Stian er der for syvende gang.
Inngangsbilletten til gullgravervirket er utstyr til noen hundrelapper, ifølge Christine.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn sikt fra kjøkkenet, en spade fra boden, et par bøtter fra Jula og en gullgraverpanne i plast, så er du i gang.
– Første gangen finner du kanskje ingenting, og du vil helt sikkert gjøre flere feil. Den vanligste er å grave på feil sted, sier hun fra hullet i bakken.
– Teorien er at elven tidligere har svingt til høyre her. Da vil gullet legge seg i innersvingen på elven fordi det der er mindre turbulens. Så er det blitt liggende i tusenvis av år frem til vi kommer, sier Stian, som til daglig jobber i anleggsbransjen, og kjører sugebil.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra skjønnhetsbransjen til gull-leting: Stian Vesterengen og Christine Albech har reist fra Feiring nord for Oslo. Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
Christine jobber innenfor skjønnhetsbransjen, som vippetekniker.
– Letingen etter gull handler dels om å lese terrenget, men også om flaks. Akkurat dette hullet begynte vi på etter å ha brukt søkepinner. Det kan høres ut som humbug, men de er nyttige for å finne vann og større metallforekomster. Ett eller annet sted må man sette spaden, og utslag fra søkepinnen kan være like bra som noe annet, resonnerer Christine.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den andre nybegynnerfeilen er ikke å ha med seg det nødvendige utstyret. Vi synes det er hyggelig å kunne låne bort, så vi har med oss to av alt, sier Stian.
Elektrisk vannpumpe, plastslanger, koblinger og traktorbatteri er noe av det som er kjekt å ha når du skal grave etter edelt metall.
En tredje nybegynnerfeil er å finne pyritt, eller narregull. Mens gull er et ettertraktet grunnstoff med antatt evig verdi, er pyritt et jerndisulfid, bestående av 47 prosent jern og 53 prosent svovel.
– Det ligner ved første øyekast, men med litt trening ser du ganske enkelt forskjellen. Det er lettere og har ikke den samme glansen som gull, sier Stian.
Aktivittet i seks år: Eiendommen og elven Gisna åpnes for gullgraving to ganger i året. Foto: Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
Nytt menneske
For Henning Andersen og sønnen Oskar var resultatet fra helgen mer midt på treet: En del smågull og tre pickere, det vil si klumper de kunne løfte ut fra løsmassene med fingrene.
Artikkelen fortsetter under annonsenSønnen har nylig gjennomgått en operasjon etter gjennomgått kreft og ble sliten, så de dro hjem tidligere enn planlagt.
Men spiren er allerede sådd.
– Under corona var jeg så utrolig lei av hele pandemien, så vi bestemte oss for å gjøre noe helt annet enn det vanlige. Vi dro inn i ødemarken, langt utenfor mobildekning. Der bodde vi i telt og gravde gull en hel uke. Jeg følte meg som et nytt menneske da jeg kom hjem, sier Henning Andersen.
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Lørdag.
