Sjøfly: – Skal bli like naturlig som å fly Norwegian og Widerøe

FLY: Vi har vært gjennom en sommer der sjøflyene er blitt observert fra hytter rundt om i hele landet. Og Daniel Boden har planer om at sjøflyene skal bli enda mer synlige, som et samfunnsnyttig transportmiddel. Han er gründer og hovedaksjonær i Scandinavian Seaplanes, Europas største sjøflyselskap, basert på antall fly. Sjøflyselskapet driver kommersiell transport for opptil 20 passasjerer, og er den eneste sjøflyoperatøren i Norge.

– Det er viktig å forstå forskjellen på en kommersiell- og en privat aktør. Det finnes mange private flyklubber i Norge, men vi er et flyselskap på samme nivå som Widerøe og Norwegian, hevder Boden.

– Vi opplever å få mange henvendelser av folk som vil fly fra A til B. De får en pris, men svarer ofte tilbake at de får det billigere hos private flyklubber. Det er to forskjellige ting. Det er som om du velger å ta piratdrosje eller en godkjent drosjeoperatør. Vi har et helt annet nivå på sikkerhet og piloterfaring. Vi kjører samme oppflyging hvert år på samme måte som flyselskapene. Det blir selvfølgelig dyrere.

Boden startet selskapet i 2016, og opererte de første årene under finsk tillatelse (AOC).

– Under pandemien søkte vi om norsk driftstillatelse (AOC). Det ble innvilget i mars i år, og var den siste tillatelsen etter Flyr. Det er ganske spennende, sier Boden, som selv er pilot med bakgrunn fra Widerøe og Condor, og har vært instruktør for flere sjøflyselskaper.

I 2022 etablerte selskapet i tillegg en egen sjøflyskole for å utdanne piloter.

Øyvind (63) realiserte drømmen om å eie sitt eget fly

LES SAKEN

Fremtidsvisjon: Daniel Boden, daglig leder i Scandinavian Seaplanes AS. Foto: Jola Weidner / Finansavisen

Ser til Canada og Alaska

Scandinavian Seaplanes tilbyr sightseeing over fjord og fjell, isbreer og lignende.

– De fleste vil se Vestlandet fra luften. Men vi vil gjerne komme oss vekk fra de klassiske sightseeingturene og over til et vanlig, samfunnsnyttig transportmiddel, sier Boden.

Bodens fremtidsvisjon innebærer at sjøfly kan brukes som samfunnsnyttig transport på lik linje som i Canada og Alaska. Han forteller videre at Norge er perfekt posisjonert for sjøflytransport med vår lange kystlinje og mange fjorder.

– Jeg er selv pilot, og er mye i Alaska og Canada. Der ser man at sjøflyene benyttes på en helt annen måte enn i Norge.

Forbildet hans er Vancouver.

– Midt i byen har man en stor sjøflybase med 40 sjøfly. Der er sjøfly et helt vanlig transportmiddel som innbyggerne benytter seg av, for eksempel til jobb. Det er ikke for rike som man ofte tror i Norge. En billett med fly fra Vancouver Island til byen koster 95 dollar. Folk bruker det hver dag, forteller Boden videre.

Han mener sjøfly er et perfekt transportmiddel, som kan lande overalt.

– Jeg ser rundt i verden at det funker, og jeg er helt sikker på at det vil funke her i Norge også. Det skal bli like naturlig som å fly Widerøe til Ålesund, sier han.

– Sjøfly er mer værutsatt, og kan sies å være et segment under Widerøe, da vi fokuserer på sjøfly med ti seter og turbin. Men sjøfly kan betjene ruter som kanskje ikke har en flyplass, som for eksempel Oslo til Arendal, men også større byer, mener Boden.

– Hva blir prisene for dette?

– Alt avhenger av volum – hvor mange turer du har vært år. Flyr du 200 timer er det klart det blir dyrere enn hvis du flyr 500 timer. Det er avgjørende for prisnivået, sier Boden.

Takeoff: Et av de mange sjøflyene i flåten. Foto: Jola Weidner / Finansavisen

Ikke bare for rikinger

Scandinavian Seaplanes har flest flyvninger på Vestlandet, men de har også et fly i Bodø, og et fly i Finnmark. I Bodø er det som regel turister som vil fly til Lofoten og Vesterålen. Sjøflyet i Finnmark brukes i forbindelse med jakt og fiske. Samme gjelder for Hardangervidda.

– Snart begynner jaktsesongen, og det har vært en lang tradisjon på Hardangervidda at jegere bruker sjøfly. Uten sjøfly må jegerne gå i mange timer bare for å komme seg inn på vidden. Sjøflyene brukes også til å hente ut kjøtt, forteller Boden.

Neste satsing blir sjøflybaser i Haugesund og Stavanger. Men Boden ønsker også en base på Østlandet som ligger sentralt langs Oslofjorden.

– Der kan vi tilby flyvninger til Sørlandet, rundt kysten til Vestlandet eller til Sverige, sier Boden.

Scandinavian Seaplanes planlegger ekspansjon utenfor Norge, deriblant faste sjøflyruter langs Middelhavet. Styret lufter muligheten for en større emisjon i forbindelse med ekspansjonen. Videre planlegger selskapet å åpne en base i Oslo neste år. Det åpner store muligheter for bedriftsmarkedet.

– Da kan vi tilby rask transport med opptil 8 passasjerer ut fra Oslo, til hytten i Kragerø, Hardangervidden, fjordhotell i Sognefjorden, til Lofoten eller Sverige, forteller Boden.

– Flyr dere også privatturer til hytter?

– Ja absolutt. Det som er bra med sjøfly er at man ikke trenger noe infrastruktur. Da blir det fort veldig fleksibelt. På flyturene til hytter har vi plass til fire passasjerer, sier Boden.

– Det må inn i hodet til Ola Nordmann at sjøfly er et vanlig transportmiddel. I Canada, hvis man vil fra A til B, er det helt vanlig med sjøfly. I Norge tenker vi at sjøfly bare er forbeholdt de rike, mener Boden.

Under pandemien var det lite trafikk på grunn av restriksjonene, og flyene stod på bakken gjennom hele 2020.

– I år blir det nok like stor interesse og aktivitet som i 2019, forteller han videre.

Nå jobbes det for elektrifisering av flåten.

– Vi kan være første selskap som tar i bruk elektriske fly, da denne typen teknologi allerede finnes i dag, hevder Boden.

Den flygende hvithvalen klar til å spre ut vingene

LES SAKEN

Daher Kodiak-sjøfly: Christian Weidner (pilot), Andi Franz (instruktør), og Daniel Boden. Foto: Jola Weidner / Finansavisen

Røtter tilbake til 1920-tallet

Kilen Sjøflyklubb er en av de private sjøflyklubbene i Norge. Klubben har oppunder 100 medlemmer, og holder til ytterst på Fornebu. Der har de vært i over 100 år. Jan Lilleby er styremedlem i Kilen Sjøflyklubb og medeier i en Cessna 185. Lilleby har fløyet siden han var 16 år gammel og kan skrive av over 1.000 flytimer på cv-en.

– I løpet av de siste årene har flyene vært i både Lofoten, Italia og Polen, men det er mest vanlig å fly i Sør-Norge. Dette er snakk om turer utført i privat regi, forteller Lilleby.

Klubben tilbyr også turer i sjøflyene for publikum. Flygingen utføres på ikke-kommersiell basis og pilotene får kun dekket kostnader til flygingen. Primært utfører klubbens piloter turer i nærområdet.

Over 1000 timer i luften: Jan Lilleby, styremedlem i Kilen Sjøflyklubb. Foto: Privat

– Vi håper jo at de som er med blir sjøfly-piloter senere. Dette skjedde for eksempel med tidligere Nel-topp Jon Andre Løkke, som fikk en sjøflytur i gave. Så kan vi også gjøre «spleiseflyging» på vei fra A til B, der passasjerene betaler en del av de direkte kostnadene, men det er førstnevnte vi får desidert flest henvendelser om, sier Lilleby.

Klubben får ukentlig forespørsler om å fly, men klarer ikke dekke etterspørselen.

– Under pandemien var det helt vilt. Da tror jeg vi fikk flere e-poster om dagen gjennom fellesferien. Nå har det roet seg litt, men vi får fortsatt flere forespørsler enn vi klarer å dekke.

– Flygingen er på frivillig basis. Er det noen piloter med ledig tid liker vi å stille opp. Det går mye i bursdager, utdrikningslag og sightseeing. I fjor fløy jeg et ektepar som hadde vært gift i 30 år til hytten deres i Jotunheimen for feiring med hele familien. Jeg ble faktisk selv med på feiringen, forteller Lilleby.

– Året før der var det en mann som booket en tur for å fri til kjæresten sin i sjøflyet. Hun sa ja, legger han til.

Sesongen for sjøfly varer fra april til oktober. Om vinteren står de fleste sjøflyene i opplag, men noen blir utstyrt med skiunderstell for å lande på snø.

Heliskiing verden rundt - ikke bare for Bond

LES SAKEN

På rad og rekke: Sjøflyene på Kilen Sjøflyklubb på Fornebu. Foto: Thomas Bjørnflaten / Finansavisen

Klubben for alle

– Medlemmene i sjøflyklubben er alt fra rørleggere og byggmestere til finansfolk og piloter i Norwegian, sier Lilleby.

Til sammen er det 15 sjøfly som holder til ved havnen, hvorav ett av flyene er klubbens eget. De andre er i privat eie, der flere av dem eies av to til tre personer.

– Det er skolevirksomheten som er størst. Vi utdanner opptil ti piloter hver år. Så langt i år har vi fått fire nye piloter. De som utdanner seg hos oss har tatt vanlig flysertifikat først, så det går litt i rykk og napp. Av og til får vi et kull med piloter fra andre land i Europa som vil lære seg å fly sjøfly, forteller Lilleby.

Da hovedflyplassen på Fornebu ble lagt ned i 1998 var sjøflyhavnen i Kilen truet av nedleggelse. Etter at regjeringen godkjente videre drift av sjøflyhavnen på ubestemt tid i 2016, har klubben merket et oppsving i antall medlemmer, hvorav flere har anskaffet eget sjøfly.

– Etter at myndighetene ga oss forutsigbarhet har vi investert i nytt bryggeanlegg og flere av medlemmene har kjøpt eget sjøfly, sier Lilleby.

Sentralt: Sjøflyklubben befinner seg ytterst på Fornebu. Foto: Thomas Bjørnflaten / Finansavisen

Inflasjonen har påvirket

Lilleby forteller at prisen på flytid har økt ettersom kostnadene knyttet til drivstoff og flydeler også har økt. Prisene varierer fra 2750 kroner til 5000 kroner per time, avhengig av hvilken flytype som velges.

– Prisen på flybensin har økt med en nesten en tier bare i år, men det er kostnader knyttet til vedlikehold og utskiftning av deler som er størst. Alle flyene er produsert i USA, så alle delene kommer derfra. Det har ikke blitt billigere. I snitt er det omtrent en time vedlikehold for hver time vi flyr, så verkstedskostnadene er heller ikke ubetydelige, sier Lilleby.

Bli med inn i verdens største og mest luksuriøse privatfly

LES SAKEN

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.