OVER 170 GANGER PÅ TOPPEN: Jostein Aasen bor i Jostedalen og har klatret på Storen i en årrekke. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen / Bergans
Store Skagastølstinden: Det store toppstøtet
Store Skagastølstinden er en drøm for mang en fjellfant. En oppnåelig drøm – få tipsene til toppstøtet her.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er et blogginnlegg fra Bergans.
Store Skagastølstind rager høyt over alle nabofjellene og fortjener kallenavnet sitt; Storen. Med sine 2.405 meter over havet har den hedersplassen i fjellmassivet Hurrungane, helt vest i Jotunheimen.
Storen har også en helt spesiell plass i klatrehistorien vår. Det er Norges høyeste fjell som krever klatring for å nå toppen. Første gang besteget av briten William Cecil Slingsby 21. juli 1876.
- I dag går vi på Storen med moderne klatreutstyr, men vi må fortsatt sikre som i gamle dager. Det er nesten samme opplevelsen som da Slingsby klatret her. Det er en av de fine tingene med dette fjellet. Det blir mer og mer tilrettelagt i den norske fjellheimen, men Storen forblir den samme. Det er ingen enkel vei opp, sier tindevegleder Jostein Aasen.
MÅLET: På toppen av Norges tredje høyeste fjell - Store Skagastølstind. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen / Bergans
Tidlig start
Etter en grytidlig start fra Turtagrø, står han nå og fester klatreselen ved Skagastølsbu, også kalt «Hytta på Bandet». Selv om solen akkurat har rundet selve toppen av Storen, er det flere timer siden selve marsjen inn Skagadalen startet. Morgenstråler av juli-lys skyter imot grupper med klatrere som gjør seg klare for å starte den mest krevende delen av turen. Selve klatringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
På en god sommersesong kan mellom 500 og 800 personer prøve å komme til toppen. Mellom 60 og 80 prosent av de som prøver seg, når toppen, ifølge Aasen. Det er en god økning på forsøk det siste tiåret. Ikke så rart syntes tindeveglederen som har toppet ut rundt 170 ganger på fjellet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
På vei inn Skagadalen fra Turtagrø. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen / Bergans
- Posisjonen til Store Skagastølstind hører man av kallenavnet «Storen». Det finnes mange fjell som heter store – ett eller annet, men bare et fjell som blir omtalt som Storen. Når vi da ser en økning i folk som vil ut i fjellheimen, så er det naturlig at flere vil til Hurrungane og opp på Store Skagastølstind. Det var jo her norsk fjellsport begynte. Folk hadde vært på fjell før, men det er herfra de første aktivitetene ble beskrevet, sier han.
Fakta om Storen
Store Skagastølstinden er Norges tredje høyeste fjell, etter Galdhøpiggen og Glittertinden, men høyeste topp i Hurrungane.
Fjellets alpine karakter og dominans i området tiltrekker seg stor oppmerksomhet, og Storen tar seg imponerende ut fra mange vinkler.
Fjellet har en lang og sentral historie i norsk tindesport. For den vanlige fotturist er det ingen rute opp til toppen, da enhver variant normalt vil kreve tausikring.
For en klatrer er toppen neppe spesielt teknisk vanskelig.
I høysesongen, juli og august, er det normalt stor trafikk på fjellet, og i godvær - og på helgedager - kan det oppstå kødannelser i de populære rutene.
For mange er toppen et eksklusivt trofe, og det er hyppig føring til topps i sommersesongen. Men også for den erfarne fjellklatrer byr toppen på mange muligheter av ulik vanskelighetsgrad.
Er en heldig med været, er også utsikten fra toppen fantastisk og vid, og med imponerende bratte flanker ned til breer og kvasse fjell i nesten alle himmelretninger.
På vei inn Skagadalen fra Turtagrø. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen / Bergans
Luftig
Etter godt driv opp Svaene, noen store flanker som skråner bratt opp mot den loddrette toppen, er det riktignok ikke en sjel å se når vi kommer til det kjente «Hjørnet». Det er herfra man beveger seg ut i østflanken og det virkelig luftige partiet begynner.
Artikkelen fortsetter under annonsen‑ Dette er favorittstedet mitt på Storen! Det er her det begynner å bli virkelig spennende, sier Jostein og forsvinner over «Galleriene». Tåke driver rundt toppen og vi ser ikke avgrunnen flere hundre høydemeter under oss. For noen er det kanskje like greit.
Klatring på Storen krever ikke mye klatreerfaring, men du bør være fjellvant før du legger i vei. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen / Bergans
Etter lett klatring står vi på standplass for den mest krevende delen av ruta til topps. For vår del er det Vigdals Sva som klatres, men det finnes også andre varianter. Selve opptaket er ikke så vanskelig, men man kan bruke andre sine skuldre om man skulle få problemer her. Etter en trang, adrenalinfylt og mørk opplevelse noen meter gjennom en renneformasjon, så er det det kun seiersetappen igjen til topps.
Artikkelen fortsetter under annonsenI det vi når toppen revner tåken og brutal skjønnhet kommer til syne. Krasse tinder river seg gjennom tåkesløret. Så er det blå himmel igjen. Vi er over tåken. Over det meste.
Artikkelen fortsetter under annonsenVi er på toppen av Storen.
Klatring på Storen er gradert til 3+, noe som ikke er veldig krevende – i hvert fall for en fjellklatrer. Vanlige spreke folk klarer det også med litt hjelp fra førere som Aasen. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen / Bergans
Tindevegleder Jostein Aasens Storen-tips:
For hvem?
Du må være sprek, fjellvant, vant til ulendt terreng og kunne kle på deg selv. Litt klyve- og klatreerfaring er en fordel. Og i tillegg må du virkelig ville til topps.
Hvor lang?
Turen regnes som en drøy 12-timers tur, som kan bli enda lenger om været ikke er optimalt.
Med hvem?
Norgesguidene er det firmaet med flest turer til Storen. Det fins også andre firmaer som guider turen. Har du mye klatreerfaring kan du klare turen uten fører.
Fra hvor?
Turtagrø fjellhotell (884 moh.) er et praktisk og vakkert utgangspunkt for turen.
Når?
Sein juli og tidlig august er høysesong. Jostein Aasen mener turen er bedre tidligere på sommeren, da er det flere soltimer og færre folk.
Veien ned fra Storen involverer en 50 meter lang rappell. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen / Bergans
