Grindelwald: Milliardsatsing på 3500 meter

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Premium.

– Har du for mye penger, så hvorfor ikke, sier Doris, guide og alpeveteran, i det hun fisker opp en flaske Moët av isbøtten.

Morgensolen har akkurat tittet over fjellkammen og gondolen vibrerer i det vi passerer første mellompunkt på vei opp fjellsiden.

Finansavisen Premium er på reise for å teste ut det sveitsiske skistedet Grindelwalds aller mest eksklusive attraksjon: En gullmalt VIP-gondol med plass til åtte, egen lounge og egen entré som kun settes i rotasjon om du booker på forhånd. Om 15 minutter er moroa over. Til prisen av en rimelig Rolex for en vanlig familie på ukelang skitur.

Gondolen durer videre og er på mange måter symbolet på hvor langt den sveitsisk alpelandsbyen er villig til å strekke seg for å markere seg i et etter hvert enormt tilbud av hippe skisportssteder i Europas sentrum.

Zermatt er fortsatt paradis skimessig, de mektige møtes i Davos og St. Moritz har langt mer glam og glitter å by på takket være et stort korps rikinger som i vinter og sommer flyr inn for egen maskin.

LYX: Doris Graf Jud serverer Moët i VIP-gondolen på vei opp til Eigergletscher. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Fem milliarder kroner investert

Så hva kan lillebror Grindelwald og regionen Jungfrau by på? Fem milliarder kroner investert i blant annet det som er verdens mest moderne tre-kabel gondolsystem, Europas høyestliggende jernbanestasjon, gamle Bond-filmsett og kanskje spesielt interessant for norske skiinteresserte – Lauberhornrennet ned til Wengen.

To dager tidligere har vi satt oss på toget fra Zürich via Bern mot Grindelwald. Etter tre komfortable timer i Sveits’ moderne toetasjes tog ruller vi inn i Interlaken – siste togbytte før vi begynner klatreetappen opp i høyden.

Alpelandet er mildt sagt ganske ufremkommelig. Til gjengjeld har sveitserne et togsystem som klikker og knepper på ulike sporbredder som gir assosiasjoner til landets mer kjente, tikkende eksportvare.

7 ski- og snøopplevelser i Grindelwald

LES SAKEN

I dét dalføret mellom og de to isblå innsjøene ved Interlaken er tilbakelagt og toget ruller inn i Grindelwald åpenbarer det seg hvorfor regionen på starten av 1800-tallet ble en sentral inspirasjonskilde for flere av romantikkens virtuoser.

Goethe og Lord Byron gikk i fjellet og var med sine dikt sterkt bidragende til at Jungfrau-regionen i første halvdel av århundret ble en populær turistdestinasjon.

Grindelwald i Sveits, Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Først for den britiske adelen, deretter i økende grad den europeiske middelklassen.

Et av de største navnene som forbinder kunsten med Grindelwald er den norske maleren Thomas Fearnley, representert ved et av hans aller mest kjente verker, «The Grindelwald Glacier» fra 1838. Fearnley malte landskapet og tettstedets en gang så imponerende isbre, som i dag nærmest er borte.

De voldsomme fjellene som omkranser Grindelwald har imidlertid fortsatt den samme effekten på folk som for 200 år siden, og mest av alt faller øynene på nordsiden av fjellet Eiger, et fjell som av de lokale beskrives som det nest viktigste sveitsiske fjellet etter Matterhorn.

Dalstrøket var heller ikke bare sentralt i kulturlivet. Kombinasjonen av teknologisk utvikling og økende turisme la grunnlaget for grenseskridende ingeniørkunst og one-upmanship blant sveits’ rike industrialister.

Grindelwald ble en lekegrind, hvor landets rikeste kappet om å bygge jernbane.

Tre la planer om å bygge jernbane til toppen av fjellet Jungfrau på 4.158 meter, men til slutt var det den sveitsiske entreprenøren Adolf Guyer-Zeller som 27. august 1896 satte i gang arbeidet med å bygge det som skulle bli Europas høyestliggende jernbanestrekning.

Tignes: Stjernemiddag i høyden

LES SAKEN

HØYE TOPPER: Fra skianlegget ser du opp på Jungfraujoch på 3.463, med breen Aletsch på andre siden av fjellet. Dalens mest markante fjell er den stupbratte nordsiden av Eiger. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Gondolen bremser brått opp i det vi glir inn i terminalen et knapt kvarter etter at vi satte ut fra bunnen av dalen. Vi står nå på 2.320 meter, på toppen av skianlegget.
Det er en grunn for all toghistorikken, selv for dem som kun er her for å stå på ski. Inntil gondolen Eiger Express sto ferdig for to år siden besto transportetappene som tok deg opp til dalens skibakker i hovedsak av tog. Deretter gondoler, T-trekk og stolheiser videre.

SMELTER: Fra toppen av endestasjonen og forskningskomplekset Jungfraujoch på 3.463 meter forteller guiden Sandra Kaiser om hvordan Alpenes største bre, Aletsch, stadig minker. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Tog og mer tog

Fra Eigergletscher har du to muligheter. Sette utfor ned i anlegget på ski, eller ta toget videre opp til Jungfraujoch.

Togstrekningen som tok 16 år å bygge, primært ved hjelp av italiensk arbeidskraft, er foruten en ingeniørbragd også veien opp til et av alpenes beste utsiktspunkter.

Mannen som bygde banen nådde aldri Jungfrau-toppen, grunnet økonomi og utfordrende forhold, og toget stopper på kanten Jungfraujoch 500 meter nedenfor, på 3.463 meter.

Guiden forteller at du herfra kan se helt til Schwarzwald i Tyskland, cirka 280 kilometer nordover i bil, samt spektakulær utsikt over skianlegget og dalen ned mot Grindelwald.

På andre siden av knivseggen ligger alpenes største isbre, Aletsch. 81 kilometer lang og 900 meter dyp på det tykkeste.

Vår andre guide for dagen, Sandra, forteller at toppen fungerer både som værstasjon, forskningssenter, utsiktspunkt og restaurant, og har vært et populært turistmål siden jernbanen sto ferdig i 1912 – samme år Titanic sank.

Utenfor sperrelinjene

– Kom tilbake, roper en mann i gul vest.

Vi står med bena plantet på breen, 50 meter nedenfor Jungfraujoch. I håp om et bedre bilde av toppen har fotografen beveget seg utenfor sperrelinjene, noe som blir dårlig mottatt av de lokale sikkerhetsfolkene.

Mens isbreene på nordsiden som en gang rant ned mot Grindelwald er borte, er Aletsch-breen i høyeste grad intakt. Men den blir stadig mindre.
Brede, oppkjørte spor dekker et område hvor sveitsiske premium-merker årlig henter opp toppidrettstjerner for å spille symbolske tennis-, golf- og basketmatcher. Men sporene dekker samtidig over flere stadig mer gapende bresprekker. Den mest synlige i nærheten av oss er 150 meter dyp.

Breen rundt kalver hyppigere og forårsaker hvert år ulykker i det som er et populært område for fjellklatrere. At verden smelter blir desto mer tydelig nær toppen av Europa.

Nok om fjell, tog og is. De fleste som tar turen til Grindelwald er her for å stå på ski, og de to fjellene Grindelwald-First kan skilte med 211 kilometer med preparerte skiløyper. Fra enkle blå, et stort antall røde for dem som liker utfordringer, samt et anstendig antall svarte løyper for de mer avanserte.

Anlegget er betydelig mindre enn Zermatt (306 kilometer løyper) men kan samtidig vise til en helt spesiell løype.

– Mer majestetisk enn noen bygninger!

LES SAKEN

Grindelwald i Sveits, Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Fra toppen av Lauberhorn kan du sette ut fra bua i den legendariske Lauberhorn-utforløypa med det umiskjennelige Hundschopf-hoppet ned til Wengen.

Løypas vanskeligste parti er gjort enklere for vanlige skiturister, men du har muligheten til å teste hvor rå utforgutta er i løypas adskilte speedtest. Her setter du utfor et av løypas bratteste heng og kan nå en topphastighet på over 100 kilometer i timen. Skiene klapper og adrenalinet pumper.

På tide med lunsj.

TRADISJONELT: Grindelwald ligger pakket inn blant store, majestetiske fjelltopper. Selve sentrum består i stor grad av butikker som leier ut ski, barer og restauranter – mange av dem med tradisjonelle sveitsiske menyer. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Bespisning høyt oppe i fjellsiden

Blant lunsjstedene verdt å besøke er Grindelwaldblick i nærheten av togstasjonen Kleine Scheidegg – midt i skianlegget.

Stasjonen gir Harry Potter-vibber og togene malt i gult og grønt som går opp og ned fjellsiden bidrar til et pittoreskt og artig element i de ellers hvitkledde fjellsidene.

Wengen, som ligger over fjellet fra Grindelwald, er utvilsomt en av hovedgrunnene til at nordmenn kommer hit. Foruten en av de mest kjente utforløypene i world cupen og solfylte beliggenhet høyt oppe i fjellsiden, skiller landsbyen seg ut ved å ved å være fullstendig bilfri.

Den eneste måten å komme seg hit er tog eller ski, som gir tettstedet særpreg, men kan også by på utfordringer dersom du har knapt med tid.

En karakteristikk som gjelder for både Grindelwald og Wengen på hver sin side av fjellet er at begge er relativt små tettsteder.

Buzzen og den tidvis elleville afterskien du får i Østerrike er ikke å finne her. Ei heller det samme utvalget av luksusbutikker som finnes i Chamonix eller St. Moritz.

Jungfrau-regionen har foreløpig ikke klart å tiltrekke seg skandinaver på samme måte som de andre byene. «Grindel-hva», er blant reaksjonene vi får fra andre nordmenn.

Men lokale interessenter håper imidlertid nytt gondolanlegg som har gjort området nærmest køfritt, nye hoteller og VIP-heis skal bidra positivt til at flere oppdager området. Uten at det helt sporer av og blir kun for de aller rikeste.

– Vi er ikke så posh, sier Bruno Hauswirth, sjef for Grindelwald Tourism som de seneste dagene iherdig har forsøkt å vise oss byen fra sin beste side.

Den milde sveitseren som leder turistkontoret er født og oppvokst her, og kan spore navnet sitt tilbake til middelalderen. Inntil turistene kom var området i stor grad isolert fra omverdenen, og i de første tiårene jobbet de lokale bøndene i praksis som sherpaer.

Alpinferie: Nye traséer i Val Gardena

LES SAKEN

Grindelwald i Sveits, Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

I dag dominerer turistnæringen byens økonomi fullstendig.

– Grindelwald er langt mindre glamorøst enn mange av de andre skisportsstedene, og har de seneste tiårene i hovedsak vært et kjent navn blant særlig asiatiske gjester, sier han.

Et sikkert tegn på opulens – før Ukraina-krigen brøt ut – har vært målt i russeres tilstedeværelse. Dem er det nærmest ingen av i Grindelwald.

– Vi har ikke de samme luksus-restaurantene, butikkene eller hotellene de søker. Det er mer folkelig. Det gjør samtidig at vi ikke er like berørt som en del av de andre skidestinasjonene.

Han sier at en av hovedforskjellene fra mange andre skidestinasjoener er at byen i stor grad er drevet av lokale familiebedrifter. Majoriteten av hotellene og chaletene i byen eies visstnok lokalt.

Det er samtidig ikke mangelen på gullkraner eller reklamekampanjer som gjør det vanskelig å dra skandinavere hit. Hauswirth viser til at en av de største utfordringene for sveitsiske turistmål er sveitserfrancen.

I 2015 bykset valutaen 30 prosent mot euroen i den noen kaotiske uken etter at sentralbanken fjernet taket på valutaens verdi mot euroen.

Dette kom på toppen av en nedadgående trend i skiturismen, beskrevet i en rapport fra fire år tidligere, som viste til at sveitsiske skisportssteder måtte gjenoppfinne seg selv.

Landets skiturisme falt med 12 prosent samme år som Østerrikes økte med 6 prosent.

World Ski Awards 2021: Norges beste skiferie-steder

LES SAKEN

Delvis skånet

På den annen side har Grindelwald delvis vært skånet for konsekvensene av coronapandemien. Landsbyen ble som alle andre steder rammet, men antallet besøkende falt med kun 150.000, til i underkant av millionen i 2020. Hovedårsaken er at Grindelwald får flest besøkende om sommeren.

Det står heller ikke så verst til med lokaløkonomien. Grindelwalds melkeku er Jungfrau Railway, som mange av de lokale ifølge Hauswirth har eierinteresser i.

Selskapet noterte netto tap på 190 millioner kroner i 2020, men leverte de foregående fem årene et samlet milliardresultat etter skatt.

Hauswirth poengterer at jernbanens lønnsomhet gir byen mulighet til å fortsette å investere i årene fremover for å gjøre tilbudet stadig bedre.

Og det trengs.

Grindelwalds sentrum er i all hovedsak en miks av sportsbutikker som leier ut skiutstyr og restauranter som stort sett serverer klassisk sveitsiske retter. Det er godt med bratwurst og rösti, men det er også fint med variasjon.

Et av hotellene som er i den mer moderne enden av skalaen, og har en av de mer spennende restaurantene i byen, er det splitter nye Bergwelt Grindelwald.

Hotellsjefen, iført tweedjakke og tykke designerbriller, forteller at de gamblet og åpnet midt under coronapandemien. Tross en tung start, har det de seneste månedene virkelig tatt seg opp. Hotellets suiter er blant de dyrere i byen og koster rundt 850 sveitserfranc pr. natt i vintersesongen.

Og til tross for den asiatiske og mer «lokale» dominansen av sveitsere og tyskere er det likevel noen nordmenn som har valgt å legge alpeferien i Grindelwald.

STORT, MEN IKKE STØRST: Jungfrau-First-skianlegget teller 211 kilometer med preparerte skiløyper, i tillegg til store områder for frikjøring. Nederst på bildet ligger togstasjonen Kleine Scheidegg på 2.061 meter. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

– Wengen og Mürren var knallbra

Bygdas snakkis de foregående dagene var en norsk investeringsbank på helgetur.

«Crazy people», kommenterer en av guidene om Carnegies 90 fremoverlente ansatte, utstyrt med middels skiferdigheter og enorm selvtillit i hockey mellom barene i bakken.

Og dersom ryktene stemmer, kan det virke som et av bankens nye ventures er å drive bar. Ryktene skal ha det til at de på vei hjem fra en fuktig kveld på afterski tok kontroll over hotellbaren etter stengetid.

På hotellet Bergwelt møter vi også de eneste andre nordmennene under oppholdet.

Et ektepar som nettopp har kommet fra en uke i Zermatt, har lagt de to siste dagene til Grindelwald. På spørsmål om hva de mener er verdt å oppleve, kommer det kontant:

– Wengen og Mürren var knallbra, ellers vil jeg si resten av anlegget ikke er helt sammenlignbart med Zermatt om du er dyktig på ski.

Fra Wengen og landsbyen Mürren like i nærheten kan man med et utvidet heiskort ta gondolen opp til Schilthorn. Dette er stedet som ble udødeliggjort av James Bond i On Her Majesty’s Secret Service fra 1969, hvor agenten kommer under helikopterangrep og står ned fra utsiktspunktet Piz Gloria.

Ifølge guiden Sandra har filmen betydd mye lokalt, og alt fra skiess og et stort antall frivillige fra området deltok i produksjonen av filmen.

Sveitserne forsøker på ingen måte å skjule restaurantens Bond-kobling, plastret full av 007-referanser, men den roterende restauranten som ligger på 2.970 meter har spektakulær utsikt over fjellene rundt.

Dette området har, ifølge det norske paret, også noen av de aller beste skibakkene i Jungfrau-regionen.

– Det er verdt et besøk på grunn av disse to stedene, men er det et sted vi vil besøke igjen? Det er vanskelig å slå Zermatt.

På vei ned fra fjellet siste dag er fornemmelsen at dette fortsatt er litt nærmere slik Alpene var for noen tiår siden. Grindelwald er kanskje ikke Zermatt, og har ikke afterskien du finner i St. Anton. Maten er tradisjonell, og det er langt mellom de fancy barene.

Det du imidlertid får er et skianlegg som er mer enn godt nok for de aller fleste. Det er utsiktspunkter i verdensklasse, kulturhistorie og isbreer, gode klatremuligheter og kald øl. Og tog. Masse, masse tog.
Hotel Alpina, hvor vi bodde, har kanskje daterte vegg-til-vegg-tepper, men servicen du får av ekteparet som eier og driver hotellet er upåklagelig.

Alt er nært, det finnes ikke kø selv i høysesongen, og det gjør ingenting at ikke alt fra hoteller, skianlegg, restauranter og parkeringsselskap er kontrollert av ett selskap.

Du får kanskje ikke Grindelwald for deg selv, men det er ikke langt unna.

Moro, fysikk og gudepartikkelen: En rundtur i Cern i Sveits

LES SAKEN

Dette er ikke broen for de med svakt hjerte

LES SAKEN