Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Premium.
MIDTÅSEN, SANDEFJORD: Da Anders Jahre ble kåret til verdens mest innflytelsesrike skipsreder av Life Magazine i 1962, var han på toppen av verden. Havet var tømt for hval og det verdensomfattende konglomeratet innen skipsfart hadde erobret de syv hav.
For de som har vokst opp etter 1980-tallet er kanskje historien om rederen forbundet med den 30 år lange jakten på skjulte formuer i utenlandske skatteparadiser.
For lokalbefolkningen i Sandefjord har historien vært helt annen. Han er den som har gitt mest tilbake til lokalsamfunnet gjennom arbeidsplasser, gaver og stiftelser. Rådhuset i Sandefjord finansierte Jahre av egen lomme. Ved inngangspartiet pryder en statue av den sylskarpe forretningsmannen. En spasertur unna, ligger Hvalfangstmuseet som en påminnelse om den norske gullalderen innen skipsfart.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg helt på toppen av Sandefjord hviler Villa Midtås.
For da en av norgeshistoriens mest suksessfulle redere skulle bygge seg et nytt hjem i 1931, siktet han mot toppen. Mot toppen av norsk skipsfart. Mot toppen av verdens hvalfangstindustri. Mot toppen av Sandefjord.
Det er en ærverdig bygningsmasse på 1200 kvadratmeter med en italiensk hage, innrammet av en eiendom på over 60 mål.
Anders Jahre
Skipsreder fra Sandefjord. Født i 1891.
Startet redereivirksomhet i 1922, og revolusjonerte hvalfangstindustrien med FLK Kosmos. Dette var verdens største hvalkokeri og tankskip i 1929.
Mellom «de harde tredveårene» og etterkrigstiden bygde han opp et av verdens største rederier.
I 1950 ble Jahre utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Senere ble han også kommandør med stjerne for sine samfunnsnyttige bidrag. Mange knytter Jahre-navnet mot veldedige stiftelser og gaver som drysset over Sandefjord.
I 1962 ble han kåret til verdens mest innflytelsesrike skipsreder av Life Magazine.
Jahre døde i 1982, 90 år gammel.
Da bygget stod ferdig i 1933 hadde arkitekten Arnstein Arneberg allerede tegnet Skaugum og Oslo Rådhus, og var god nok for «Prince of whales». Her var det butler, vaktmestere, private kokker og gartnere i full vigør frem til Jahre døde i 1982. Villaen har i sin tid huset kjendiser som Aristotles Onassis, «Jackie» Kennedy, sjahen av Iran og Kong Olav V regelmessig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen greske rederkollegaen Onassis fikk til og med sin egen fløy.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter at Sandefjord kommune kjøpte eiendommen i 2006, har Midtåsen vært hyppigst besøkt av næringstopper på konferanse, bryllupsgjester eller byvandrere som har tatt en «selfie» ved utsikten.
I år har Unike Hoteller forvandlet den ærverdige villaen om til en av Norges mest eksklusive hotellopplevelse. Ikke minst, de har tatt butleren tilbake i drift.
Dette er ikke en vanlig hotellopplevelse. Mens de aller fleste feriene starter foran en automatisert bookingside på internett, begynner et opphold på Villa Midtås i samtale med hotelldirektør Morten Christensen. Man må godkjennes. Man må få en forståelse av hva en skal oppleve, som han selv sier.
Ved «innsjekking» blir man ønsket velkommen av direktøren og husets butler. Gjerne med et glass musserende for hånden. Det er umulig å ikke skjenke en tanke til de lange minuttene i kø som vanligvis preger starten på et hotellopphold. Svetteringer under armene. En referansekode og et pass i hånden. En kranglende familiemann foran i køen, som kanskje aldri kommer til å bli enig med betjeningen. Små barn som strekker i armene på mor eller far. Dette er på mange måter er det en slags ferie fra ferien:
Artikkelen fortsetter under annonsenEn reise langt bort fra frokostbuffeer, nøkkelkort og eller oppblåsbare badeleker.
Villaen består totalt av fem soverom, en vinkjeller, bodega, spisesal, dagligstue, arbeidsrom og et bibliotek. For omtrent 20.000 kroner natten har man hele eiendommen for seg selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenMed på kjøpet følger en tre-retters meny og butler. Om man for eksempel er to-tre familier eller noen vennepar, er ikke prisen uoppnåelig. Da ender kostnaden omtrent på det samme som en suite ved et middels hotell. Opplevelsen på Villa Midtås derimot, er alt annet enn middels.
Alle rommene er fremdeles innredet helt likt som da konkursboet forlot det i 2006. I dagligstuen der Jahre fikk signaturdrinken «vodka og Dubonnet» (ganske lik en Negroni) servert klokken fem hver eneste dag, står en Ming-vase fra 1500-tallet tilfeldig i vinduskarmen.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå veggene i spisesalen henger tapisserier fra 1700-tallet som i dag er umulig å oppdrive. De mange maleriene på veggen er signert norske kunstnere som man til vanlig finner på Nasjonalmuseet. Det er med god grunn at man må godkjennes personlig av hotelldirektøren. Man bor blant kunstskatter og klenodier som er verdsatt til millioner.
Spisesalen som til vanlig huser 80 gjester til bords kan muligens føles litt i overkant om man bare er to personer. Serviset som en gang ble kjøpt direkte fra Ming-dynastiet likeså. Premium spiste ikke middagsmåltidet på Villa Midtås. Vinkjelleren derimot, ble vår for kvelden. Kjelleren bærer preg av at stedet er brukt mest til bryllup og konferanser de siste årene. Men blant middelmådig ripasso, finner man champagne fra år 2000- og oppover. Noen burgundere og montrachet fra 2011 ligger også gjemt blant bryllupsvinene. Selv om man kanskje hadde forventet en mer høybrystet vinkjeller hos norgeshistoriens fremste reder, er det ikke umulig å finne vin som harmonerer med omgivelsene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I naborommet er det innredet en spansk bodega der rederen pleide å spille poker. Fliser, treverk, stoler og malerier som en gang ble fraktet med skip fra et eksotisk land som svært få hadde besøkt i 1933, er fremdeles intakt. I dag er det mer nærliggende å se for seg en familie på ferie med minstemann liggende foran et nettbrett med animert underholdning i den kjølige kjelleren, mens far knoter rundt i vinkjelleren. Tidene har forandret seg. På Villa Midtås har det aller meste stått stille.
En av de største fordelene med å bo herskapelig, er tilgangen på kokker som tilbereder hva man måtte ønske til frokost. Hva som helst. Man avtaler ganske enkelt hva man ønsker dagen i forveien med butleren. Frokostmåltidet er ofte det verste med å bo på hotell. Ferdigprosessert bakst av hviteste sort, kaldt bacon, pulvereggerøre og juice som svir hull i spiserøret har ødelagt mang en ferie. Her er «husets frokost» bestående av et dusin små retter: Posjert egg, reker, bacon, eggerøre og røkelaks som ble servert på et sølvfat med utsikt over Sandefjord.
Artikkelen fortsetter under annonsenSkattejakt
I dag assosierer mange Jahres navn til skatteskandalen som begynte på slutten av 70-tallet. I over 30 år jaktet myndighetene en skjult formue i utlandet.
Da norske skattemyndigheter i 2008 til slutt fikk has på de gjenværende pengene etter dødsboet, hadde rundt 600 millioner av den drøye milliarden som lå syltet på Cayman Island blitt brukt opp. Forliket endte på nær 70 millioner kroner. Mange hevdet av de virkelige vinnerne var advokatene, som ble tilskrevet mer enn 450 millioner kroner gjennom prosessen.
Det er blitt gitt ut en rekke bøker om Jahre i ettertiden. I 1991 ble TV-serien Affæren Anders Jahre vist på NRK, etter inspirasjon fra den graverende boken Eventyret Anders Jahre (1982) av Alf R. Jacobsen, som i sin tid jobbet som gravejournalist i tidskriftet Økonomisk Rapport.
Kaffe eller andre forfriskninger blir servert av en butler gjennom hele dagen. Man kan avtale selvforsyning om man ønsker mer privatliv. Selv om det er lett å utvikle et slags kameratslig forhold til husets butler, sitter det langt inne å tilkalle noen for å skjenke vann i glasset eller helle melk i kaffen anno 2021. Dessuten blir man snytt for opplevelsen av å ringe i en bjelle. Man får utdelt en trådløs fjernkontroll – en slags navlestreng mellom deg og næringsstoffene på kjøkkenet. Knappen ble kun brukt en gang, som et eksperiment. Det burde nevnes at butleren fungerer mer som en hovmester eller restaurantsjef under oppholdet. Om man fantaserer om å valse rundt i en gammel villa med en bjelle for hånden vil ikke Midtåsen rederdrømmene dine.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet henger uansett et portrett av Herr Jahre i hver eneste rom som påminner deg om at du kun er på besøk.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er motsatsen til de aller fleste hoteller. Spesielt den oppbrukte termen «Boutique hotell» som har preget hotellnæringen de siste ti årene: små firkantede rom, der de kunstneriske ambisjonene i praksis ofte ender opp med glorete tapet, generisk kunst og en dusj plassert rett ved siden av sengen. På Midtåsen er rommene enorme. Interiøret er fredet og utsikten upåklagelig. Oppholdet er en slags museumsopplevelse. En ny form for underholdning.
Midtåsen er for det frie mennesket. Kanskje kan man sammenligne de gamle norske rederne med dagens plutokrati – verdensmenneskene som oppholder seg periodevis i forskjellige nasjonalstater, eier store globale selskaper og har et anarkistisk syn på skatter og avgifter. Norsk sjøfart er rik på historier om plyndring av felles ressurser. Anders Jahre sitt ettermæle er i stor grad preget av mystikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er vanskelig å ikke se for seg en Great Gatsby-skikkelse som trasket rundt i hagen. Hodet hevet over alle andre i Sandefjord mens han tittet ned på Kosmos, nede ved havnen. I dag er riktignok store deler av eiendommen åpen for alle. Av og til tusler det noen forbi på kvelden. En som lufter hunden mellom skulpturer og sildrende fontener. Noen ungdommer deler medbrakt ved utsikten. Om morgenen dukker det opp mennesker som løper opp- og ned hagetrappene i fluoriserende treningstøy. Uansett hvor du befinner deg i 2021, er løpemennesket aldri langt unna. Midtåsen føles likevel som en behagelig ferie fra nuet.
