Drømmen om Store Skagastølstinden: – Det er ingen enkel vei opp

Store Skagastølstind rager høyt over alle nabofjellene og fortjener kallenavnet sitt; Storen. Med sine 2.405 meter over havet er den Norges tredje høyeste fjell, kun slått av Galdhøpiggen og Glittertinden. Til gjengjeld nyter Storen hedersplassen som høyeste topp i fjellmassivet Hurrungane, helt vest i Jotunheimen.

Storen har også en helt spesiell plass i klatrehistorien vår. Det er Norges høyeste fjell som krever klatring for å nå toppen. Første gang det ble besteget, var 21. juli 1876 av briten William Cecil Slingsby.

– I dag går vi på Storen med moderne klatreutstyr, men vi må fortsatt sikre som i gamle dager , sier tindevegleder Jostein Aasen i et intervju skrevet i forbindelse med en pressemelding fra Bergans of Norway.

Han beskriver det som tilnærmet den samme opplevelsen som da Slingsby klatret her.

– Det er en av de fine tingene med dette fjellet. Det blir mer og mer tilrettelagt i den norske fjellheimen, men Storen forblir den samme. Det er ingen enkel vei opp.

Turtips, kajakk, telt og hengekøye: Slik tilbringer du norgesferien i naturen

ANNONSØRINNHOLD

Tidlig start

Etter en grytidlig start fra Turtagrø, står Jostein Aasen og fester klatreselen ved Skagastølsbu, også kalt «Hytta på Bandet». Selv om solen akkurat har rundet selve toppen av Storen, er det flere timer siden selve marsjen inn Skagadalen startet.

Morgenstråler av juli-lys skyter imot grupper med klatrere som gjør seg klare for å starte den mest krevende delen av turen. Selve klatringen.

På en god sommersesong kan mellom 500 og 800 personer prøve å komme til toppen. Ifølge Aasen er det mellom 60 og 80 prosent av de som prøver seg som når toppen. Det er en god økning på forsøk det siste tiåret.

Ikke så rart, syntes tindeveglederen som selv har toppet ut rundt 170 ganger på fjellet.

– Posisjonen til Store Skagastølstind hører man av kallenavnet «Storen». Det finnes mange fjell som heter store – ett eller annet. Men det er bare et fjell som blir omtalt som Storen, sier han.

Tenk vanntett, balanse og tilgjengelighet: Slik pakker du tursekken riktig

ANNONSØRINNHOLD

Den norske fjellsportens vugge

I tak med at man ser en økning i folk som vil ut i fjellheimen, mener Jostein Aasen det også er naturlig at flere vil til Hurrungane og begi seg opp på Store Skagastølstind. Som han selv sier det så treffende:

– Det var jo her norsk fjellsport begynte.

– Folk hadde vært på fjell før, men det er herfra de første aktivitetene ble beskrevet, utdyper han.

Etter godt driv opp Svaene - noen store flanker som skråner bratt opp mot den loddrette toppen - er det riktignok ikke en sjel å se når vi kommer til det kjente «Hjørnet». Det er herfra man beveger seg ut i østflanken og det virkelig luftige partiet begynner.

– Dette er favorittstedet mitt på Storen. Det er her det begynner å bli virkelig spennende, sier Aasen og forsvinner over «Galleriene».

Norgesferie 2021: 6 fotturer du kanskje ikke visste om

ANNONSØRINNHOLD

Brutal skjønnhet

Tåke driver rundt toppen og vi ser ikke avgrunnen flere hundre høydemeter under oss. For noen er det kanskje like greit.

Etter lett klatring står vi på standplass for den mest krevende delen av ruta til topps. For vår del er det Vigdals Sva som klatres, men det finnes også andre varianter. Selve opptaket er ikke så vanskelig, men man kan bruke andre sine skuldre om man skulle få problemer her.

Etter en trang, adrenalinfylt og mørk opplevelse noen meter gjennom en renneformasjon, så er det det kun seiersetappen igjen til topps.

I det vi når toppen, revner tåken og brutal skjønnhet kommer til syne. Krasse tinder river seg gjennom tåkesløret. Så er det blå himmel igjen. Vi er over tåken. Over det meste.

Vi er på toppen av Storen.

Culloden Moor: Slaget som aldri stilner

LES SAKEN

Hoia Baciu-skogen: Romanias svar på Bermudatrianglet

LES SAKEN

«Cowboylandet» Svalbard: – En tumleplass for eventyrere og individualister

LES SAKEN

Utbruddet i Mount St. Helens: – Det var ingen steder å flykte

LES SAKEN