På fisketur i Amazonas: - Om du ikke er forsiktig når du tar av fisken, kan du miste tommelen

AMAZONAS, BRASIL (ABC Nyheter): Snøret var uti. Kjøttbiten tredd rundt kroken. Med et fast grep hadde jeg tak rundt bambusstangen. Jeg trengte ikke vente lenge før jeg kjente det, det jeg skulle kjenne etter. Den lette vibreringen som forteller oss at den beryktede fisken har funnet åten.

– PIRAYA! roper vår guide, og jeg rykker til stanga så raskt som jeg klarer ...

En time tidligere dro vi ut i båt på en av sideelvene i Amazonas. Fire journalister bevæpnet med hver vår primitive fiskestang av bambus og fire små skåler med kjøttstykker.

Og målet?

Kan turisme redde Amazonas?

LES SAKEN

Å få en av verdens mest fryktede fisker på kroken. Pirayaen. Denne illsinte vesle amazonasfisken med hissig tannsett, barberbladskarpe tenner og en umettelig apetitt – kjent fra både skrekkfilmer og blodige rykter.

Spenningen var av det sitrende slaget i det vår vesle båt stanset opp i et oversvømmet buskas der bare tretoppene stakk opp fra elva.

– Her, sa vår guide Ralf.

– Her kan det være piraya!

Vi trer kjøttstykket på kroken, to ganger rundt så selve spissen blir dekket. Det var slik Ralf lærte oss det. Han har fisket piraya før, sikkert flere ganger enn han har tall på. Så slipper vi snøret uti med et plopp.

Deretter er det bare å vente. Og vente. Og vente. Ville pirayaen bite?

(ABC Nyheter ble invitert på pressetur til Amazonas av det brasilianske turistbyrået Embratur. Dette er en fri og uavhengig skildring fra turen.)

Etterligner dødskampen til dyr

Candiruen i Amazonas – verdens mest ondskapsfulle fisk

LES SAKEN

Ralf slår tuppen av en fiskestang mot vannoverflaten for å lage plask og bevegelse. Et øyeblikk lurer vi på om han er sint på vannet. Om han er ute på hevntokt. Men neida. Romsteringen hans bare skal etterligne dødskampen til et dyr som har havnet i elva. Slike plask kan være med på å narre pirayaer i nærheten til å tro at et saftig måltid venter, forklarer Ralf.

– Det finnes 20 ulike pirayaarter her i området, forsikrer han.

Om nå bare én av artene hadde latt seg lokke.

Slukøret må vi etter hvert innse at pirayaen har andre ting fore enn å henge rundt fiskestedet vårt akkurat for øyeblikket. Dermed reiser vi videre til neste sted. Så neste. På det tredje stedet gir to av journalistene om bord opp fiskelykken og går i land.

Men Ralf og båtføreren gir oss to som er igjen nytt mot.

– Jeg vet av et annet sted, der er det garantert piraya, men det er 30 minutter unna. Er dere med?

Vi trenger ikke lang betenkningstid. Svaret kommer momentant og unisont:

– JA!

Den neste halvtimen er det bånn gass på elva, før vi endelig kommer til et sted der vannet åpner seg enda mer opp. Der slakker vi ned på farten, og kjører sakte inn mot noe siv ved venstre elvebredd hvor vi stopper opp. Ralf har godfølelsen. Dette stedet leverer alltid, sier han.

Les også: Mikael fikk hai på over ett tonn – en av verdens største stangfangster

Vi plukker opp stengene igjen. Setter kjøttstykket på kroken. Slipper snøret uti.

– Når dere kjenner vibreringen må dere rykke i stanga så raskt dere kan for å hekte fisken på kroken, forklarer Ralf.

Jeg kjenner vibreringen umiddelbart etter at kroken har truffet vannet. Her er det piraya, ingen tvil om det. Jeg forsøker å rykke til.

– Too slow!

Jeg er for treg. Det tar bare tre sekunder før kjøttstykket er spist opp og kroken er avdekket. Da er det bare å dra opp og forsøke på ny, enda raskere neste gang. Jeg er jo der for å fiske piraya, ikke for å fore dem!

Les også: Nicolai (10) fikk både gråhai og rødhai fra isen på samme fisketur

Min nederlandske journalistkollega har mer hell. Hun får napp på andre forsøk og kan etter knappe to minutter dra inn dagens første piraya til stor jubel.

– Det er en rødbukpiraya. Det er den mest aggressive av dem alle, forteller Ralf.

Varsomt tar han tak i fisken og fjerner kroken fra kjeften. Så holder han fisken mot oss, slik at vi kan se det imponerende tanngapet.

Men til tross for at ansiktet ser ut som en sint grimase noen har bygget en fisk rundt, er det på tide å renske opp i en myte:

Pirayaen angriper sjelden mennesker

Tenker du piraya, ser du kanskje for deg en illsint fisk som angriper og dreper et menneske på sekunder. I realiteten har ikke pirayaer mye interesse for oss tobeinte når mat skal inntas. Dietten deres består for det meste av insekter, snegler, planter og mindre fisk. I den grad de angriper større dyr, kan det være skadete dyr som har havnet i vannet.

Saken fortsetter under bildet

Rødbukpira, den mest aggressive av alle pirayaartene. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Joda, enkelte territorielle arter kan ta en munnfull eller to av badere for å forsvare territoriet sitt. Spesielt når vannstanden er lav. Hvem gjør ikke det, hadde jeg nær sagt. Men stimadferden er en forsvarsmekanisme, ikke en jaktstrategi.
Pirayaen har altså et PR-problem. De har fått et litt ufortjent dårlig rykte som blodtørstige, kanskje fordi de ikke akkurat har utseendet til søte kaniner eller yndige valper.

Les også: Asgeir med sensasjonell fangst – fikk verdens første tiskjegg på stang

– Min første piraya!

Derfor er Amazonas så viktig

LES SAKEN

Etter noen mislykkede forsøk der jeg er for treg med å hekte pirayane på kroken og ender opp med å servere dem kjøtt, står lykken meg endelig bi. Det vibrerer rundt kroken, og jeg napper til så raskt jeg kan med stanga i håp å få tak. Og der!

– Min første piraya, jubler jeg i det den 15 centimeter lange og iltre krabaten kommer over vannoverflaten.

– Det er en spot piraya, en rød skulderflekkpiraya, forteller Ralf.

Han forklarer at det er en aggressiv art, dog ikke like aggressiv som den rødbukede pirayaen min nederlandske kollega klarte å få på kroken.

Vi lar pirayaen få leve og slipper den ut i elva etter at kroken er varsomt og kyndig fjernet uten tap av fingre eller lem.

– Hvilken art er den mest smaksfulle, da, spør jeg i håp om at min fisk skal kunne ta igjen for mangelen på aggressivitet. Sånn i tilfelle det plutselig skulle åpenbare seg en konkurranse.

– Det er den hvite pirayaen, forklarer Ralf.

Ingen av oss har fått hvit piraya, derfor spør jeg bare om min piraya ville smakt bra, dersom vi hadde tilberedt dem.

Ralf svarer joda.
– Men det var ikke så mye kjøtt på den. Det var mest bein.

Likevel. Stort mer Amazonas enn dette blir det ikke.