Moesgaard Museum viser katastrofen i Napolibukten: – Som et mareritt uten like

ÅRHUS, DANMARK (ABC Nyheter): Det er som om det hviler en egen ro inne i den store, mørklagte og gråfargede marmorsalen på Moesgaard Museum (MOMU), en kort kjøretur fra Århus. Mange av de besøkende som kommer inn gjennom døren, senker automatisk stemmen og går stille rundt mens de leser på plakettene og studerer med konsentrert – ofte alvorstungt - blikk.

Her inne, under det som fortoner seg som en stjernehimmel, hviler avtrykk etter det som en gang var levende mennesker. Sensommeren år 79 ble de ofre for katastrofen i Napolibukten da vulkanen Vesuv utslettet de romerske byene Pompeii og Herculaneum.

– Da Vesuv fikk sitt utbrudd, kom det først en kjempesky av aske og pimpstein som reiste seg opp. Herculaneum lå utenfor vindretningen for det første askeregnet som falt over Pompeii, forteller museumskurator Camilla Bjørnøy til ABC Nyheter mens vi går sammen gjennom utstillingslokalene.

(Saken fortsetter under)

Gipsavstøpninger av ofre etter Vesuvs utslettende utbrudd i år 79 hviler under «stjernehimmelen» på Moesgaard Museum utenfor Århus. Foto: Roger Grosvold

– Før selve utbruddet var begge byene blitt rammet av flere jordskjelv som ristet godt og grundig. Derfor var det mange som allerede hadde flyktet fra både Herculaneum og Pompeii da utbruddet var i gang. Men det var også mange som valgte å søke ly i husene sine mens de ventet på at det skulle bli overstått. Disse stakkars menneskene er blant de som er blitt fryst for ettertiden i sine redselsfulle dødsøyeblikk.

(ABC Nyheter ble invitert på pressetur til Århus av Visit Denmark. Dette er en fri og uavhengig skildring fra turen.)

Et slavebasert samfunn

Frem til 10. mai i år kan du oppleve utstillingen «På vei mot katastrofen – Pompeii og Herculaneum» på Moesgaard Museum. Dette er første gang mange av de spektakulære gjenstandene er blitt vist utenfor hjemlandet Italia.

Spesialutstillingen presenterer de to vesuviske byene i et nytt perspektiv, med fokus på Romerriket som herre over Adriaterhavet og Middelhavet. Her tas du med tilbake til Pompeiis storhetstid før vulkanutbruddet. Første del av utstillingen er viet flåteekspansjonen som utgjorde selve grunnlaget for den romerske livsstil: Et slavebasert samfunn der forbruksvarer, luksus og tvangsarbeid strømmet inn via Middelhavet og sørget for hele det romerske imperiet.

(Saken fortsetter under)

Mens vi vandrer rundt og studerer de store lerretene som gir deg en praktfull utsikt over havnen i Pompeii, høres lyden av sjøfugl, havet som bølger og skipsriggen som svaier i vinden. I de ulike utstillingsmontrene ligger gjenstander man har funnet på bunnen av det som en gang var de to byenes havneanløp.

– Havnen vi har bygget opp er en miks av den som fantes i henholdsvis Pompeii og Herculaneum, og vi vil gi deg følelsen av å være der. Samtidig har vi måttet jobbe en del med abstraksjon siden det sier seg selv at vi ikke kan bygge det i én til én-skala – originalene var kjempestore. Derfor måtte vi presse byene litt sammen.

Da vulkanen nesten tok meg

LES SAKEN

Ufortjent i Pompeiis skygge

Over 250 gjenstander er innlånt fra syv italienske museer og kunstinstitusjoner, samtidig som du kan vandre gjennom gatene og besøke en herskapsvilla i Pompeii mens et enormt lerret oppe under taket viser et dataanimert bilde av vulkanen Vesuv som tårner opp i horisonten.

Nytt funn i Pompeii

LES SAKEN

Relieffer og fresker skildrer maritime motiver, landskap og hverdagslige situasjoner, militært utstyr og maritime farkoster. Under glassmontre kan man studere smykker og andre luksusgjenstander fra romernes søte liv, mens mosaikker og statuer av marmor, fontener og figurer er relatert til mytologi og tilbedelse. Mange av de flotteste gjenstandene i utstillingen skriver seg fra Herculaneum.

– Herculaneum har lenge stått i skyggen av Pompeii, men siden byen ble dekket av et større lag med aske så er den bedre bevart. Det er en mindre by, men samtidig mye rikere, og derfra har vi fått noen helt fantastiske gjenstander.

En av dem er en skulptur av en hydra som er kommet hit fra den permanente utstilling hos Det arkeologiske museum i Napoli.

– Den sto engang oppstilt i et treningssenter for menn og forestiller hydra – den flerhodete slangen som Herkules slåss med, sier hun og peker mot den vakkert utformede skulpturen.

(Saken fortsetter under)

Denne statuen av den mytologiske skapningen hydra sto opprinnelig i et treningssenter for menn i Herculaneum og er svært godt bevart. Dette er første gang den er vist utenfor Arkeologisk museum i Napoli. Foto: Roger Grosvold

Bjørnøy synes det er ufortjent at Herculaneum er havnet såpass i skyggen av Pompeii. Hun har selv besøkt begge byene og er ikke i tvil om hvilken hun vil anbefale å reise til.

– Det er utrolig mange turister som reiser til Pompeii, så i Herculaneum har du mer følelsen av å ha byen litt for deg selv. I tillegg er den mye bedre bevart. Herculaneum er som et fantastisk skattkammer, blant annet har de den antikke verdens best bevarte amfiteater.

Nye bevis for at vulkaner sto bak historiens verste masseutryddelse

LES SAKEN

Fikk knoklene til å splintre

Det første forvarslet om katastrofen kom i de tidlige morgentimer 24. august år 79 da noen av innbyggerne i Pompeii og Herculaneum våknet av at husene deres plutselig begynte å riste. Dette var ikke første gang bakken hadde ristet, men de fleste av innbyggerne enset det ikke og sov videre.

Alt så ut til å bli nok en varm augustdag. Men ved lunsjtider fikk et øredøvende brak hele bakken til å skjelve og de største bygningene i byene begynte å riste faretruende. I neste øyeblikk ble en enorm søyle av aske og pimpstein pumpet ut av Vesuv, dagslyset forsvant, og nå begynte aske, pimpstein og store steinblokker å falle ned over de skrekkslagne innbyggerne.

Det var begynnelsen på slutten for Pompeii og Herculaneum.

(Saken fortsetter under)

Skjeletter av to voksne - enten familie, venner eller bekjente - som har søkt sikkerhet i et av båthusene på stranden da Herculaneum ble utslettet. Dette er kopier utført i harpiks. Foto: Roger Grosvold

Under utbruddet flyktet innbyggerne i Herculaneum for livet ned mot stranden der flåtens skip begynner å frakte dem i sikkerhet. Da natten senket seg, ventet hundrevis av mennesker på å bli reddet og stadig flere strømmet til, men skipene har ikke lenger mulighet til å nærme seg - kystlinjen var blitt sperret av millioner av tonn med stein som Vesuv hadde spydd ut.

Flyktningene kunne ikke annet enn søke ly i naustene der de klynget seg til hverandre innenfor de små rommene mens de håpet på frelse. Men den skulle aldri komme.

Så ble Herculaneum rammet av en 800 grader varm ildfontene av aske og pimpstein. Den rødglødende bølgen raste gjennom byens gater og ned mot havet. Flyktningene på stranden omkom momentant da askeskredet fikk huden og kjøttet deres til å fordampe, hjernen til å koke og eksplodere, og knoklene til å splintre som glass.

De dødeligste vulkanene på jorda

LES SAKEN

Piken med barnet

Man har funnet 500 omkomne på stranden og i båthusene - stivnet i et øyeblikk av redsel, mange fremdeles med armene omkring hverandre.

– Det hele skjedde svært raskt, og man kan se på mange av ofrene at de har ligget og sovet da de ble rammet. På noen av dem kan man se at det ser ut som de har vendt på hodet idet de hørte et kjempebrak, forteller Bjørnøy mens vi ser på noen av avstøpningene som er utstilt.

(Saken fortsetter under)

En mor og to barn som flyktet fra Herculaneum ned mot havet der de søkte ly i et av båthusene. Forskning tyder på at da den rødglødene bølgen traff dem, var temperaturen så ekstrem at all kroppsvæske fordampet. Det hele skal ha skjedd på et øyeblikk. Foto: Roger Grosvold

Menneskene representerer et bredt utsnitt av befolkningen i en romersk provinsby: Her finner vi menn, kvinner og barn i alle aldre. En 14 år gammel slavepike holder omkring en liten baby, sannsynligvis barnet til en overklassefrue med gullsmykke rundt ankelen som ligger like ved.

– Innbyggerne har naturligvis vært livredde og hatt et sterkt ønske om å flykte, men de har ikke lidd. Og på en måte finner jeg en trøst i å vite det, når katastrofen likevel først inntraff, så har det gått smertefritt for seg.

Blant de omkomne på stranden ved Herculaneums havn er det også funnet en bevæpnet offiser.

– Han var ikledd en ryggsekk med redningsutstyr i tillegg til to sverd og noen mynter. Trykkbølgen fra askeskredet rammet ham så hardt at den eneste knokkelen i kroppen som ikke ble knust, er den som sitter inne ved øret og som er den hardeste knokkelen vi har.

(Saken fortsetter under)

Et sverd, en dolk, litt redningsutstyr og noen mynter overlevde trykkbølgen, mens hvert bein i kroppen til offiseren ble knust. Med unntak av knokkelen inne ved øret. Foto: Roger Grosvold

Etter at Herculaneum og dens innbyggere var utslettet, kom turen til Pompeii. De første skredene traff byen rundt halv åtte om morgenen den 25. august. Restene av Vesuvs askesøyle kollapset i et mektig skred, og med rasende fart buldret bølgen ned fjellsiden. Glødende lava trengte inn gjennom dører, vinduer og sprekker og drepte de fleste som var igjen.

Byene som livet snudde ryggen til

LES SAKEN

Hemmeligheten bak de elskende

Det første du ser når du kommer inn i rommet med de døde, er hvite menneskeformer som ligger ved kortveggen og langs den ene langveggen. Det ser ut som de sover fredelig i sin evige søvn under den stemningsfulle stjernehimmelen, uforstyrret av oss levende som studerer dem i stillhet.

Disse skikkelsene er avstøpninger av innbyggere som ble begravet i aske som så dannet en sementkapsel rundt dem. Etter hvert smuldret likene bort og det dannet seg et hulrom i askelaget. Under utgravningen fylte arkeologene disse hulrommene med gips og dermed fikk man frem mennesker og dyr akkurat slik de var da de ble begravet under askelaget.

(Saken fortsetter under bildet).

I motsetning til Herculaneum døde ikke ofrene i Pompeii momentant – de fleste rakk å trekke pusten tre ganger før de endelig omkom. Bildet er fra utstillingen Moesgaard Museum. Foto: Roger Grosvold

Borte ved den ene kortveggen ligger en tenåringsgutt og en yngre mann som har krøpet sammen under en overdekket terrasse ved et utendørs kjøkken tilhørende en av Pompeiis største villaer. Her søkte de tilflukt da vegger og tak i bygningen begynte å styrte sammen.

– Disse to har man hele tiden trodd at var et elskende par, men det er altså snakk om to menn – den ene har man fastslått var omkring 18 år gammel, den andre mener man var rundt 28 år, forteller Bjørnøy.

(Saken fortsetter under)

Avstøpninger av en 18 år gammel mann og en ung mann i slutten av 20-årene. Lenge trodde man disse var kjærestepar som hadde søkt sammen i deres livs siste, skremmende øyeblikk. Foto: Roger Grosvold

– Mennene søkte ly i det som tidligere var en av Pompeiis største og mest fornemme herskapsvillaer da katastrofen startet og ble funnet ute i det som en gang var en hage. De har nok utsatt flukten for lenge, og holdt rundt hverandre da døden tok dem, fortsetter hun med lavmælt stemme.

Drømmen om Frisland – øya som aldri eksisterte

LES SAKEN

– Som et mareritt uten like

Like bortenfor ligger avstøpninger av tre av de totalt tretten ofrene som ble funnet sammen i det som senere er blitt døpt «Flyktningenes hage».

– Det er den største gruppen med mennesker man har funnet samlet i Pompeii. Det var tretten mennesker, både voksne og barn, som hadde søkt ned mot den sørlige byporten. Innhyllet i mørke og støv forvillet de seg inn på markene til en vingård der de ble fanget.

(Saken fortsetter under)

To av ofrene - to voksne menn - som kom så langt som til den sørlge byporten i et desperat håp om å unnslippe utbruddet. Men alt håp var allerede ute. Foto: Roger Grosvold

Nedfallet gjorde omgivelsene like mørke som om natten, noen av dem hadde med seg lykter for å forsøke finne veien gjennom det knehøye askelaget.

– Det har nok vært som et mareritt uten like, og når Vesuv sendte sin fjerde glødende bølge ned over Pompeii, døde samtlige øyeblikkelig, forsikrer Bjørnøy.

Ved siden av ligger to av ofrene som hadde kjempet seg gjennom det høye askelaget i bygatene, unnsluppet bygninger som har rast omkring dem og med nød og neppe unngått de glødende steinene som Vesuv spyttet ned over byen. Omsider hadde de klart å ta seg ned til den sørlige byporten som førte til byen Nocera.

Men det var for sent. I likhet med flyktningene i vingården, ble de ofre for Vesuvs voldsomme lavine.

Les også: Civita - den døende fjellandsbyen

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I 2014 kom den påkostede storfilmen «Pompeii» som skildret den legendariske romerske byens siste dager før katastrofen inntreffer. Filmen er for tiden tilgjengelig på Netflix

Enorme tapstall

Da katastrofen var et faktum og Vesuv igjen ble stille, var landskapet rundt ikke til å kjenne igjen. Herculaneum var begravet under 25 meter med aske, mens Pompeii lå under et askelag på fire til seks meter. Det var kun de øverste delene på de høyeste bygningene og byportene som så vidt tittet over.

Pompeii ble trolig begravd senere enn antatt

LES SAKEN

Før utbruddet fant sted, skal det ha levd opp mot 20.000 mennesker i Pompeii, mens den mindre Herculaneum var hjem for rundt 5000. Det er beregnet at omkring 16.000 mennesker døde.

Keiser Titus sendte hæren for å se etter overlevende, og på noen av ruinene kan man se at det er blitt risset inn antallet døde som ble funnet, som for eksempel «Det var 50 av dem som fortsatt lå der de falt». Men det ble snart klart at redningsaksjon var nytteløst og ødeleggelsene var for store til at byene kunne bygges opp igjen.

Et glemselens slør senket seg med tiden over Pompeii og Herculaneum, snart hadde man glemt hvor byene lå og selv bynavnene ble glemt av lokalbefolkningen.

Antikke papyrusruller forkullet av vulkanen Vesuv kan trolig leses igjen

LES SAKEN

Frem fra glemselen

Det skulle gå mer enn 1500 år før noen oppdaget hva som skjulte seg ved foten av Vesuv. I 1748 ble Pompeii gjenoppdaget, og i 1861 begynte en systematisk utgravning av byen. I dag er Pompeii og Herculaneum, sammen med nærliggende Torre Annuziata, erklært som verdensarvsteder av UNESCO. Ennå gjenstår det 22 hektar som ikke er gravd ut.

(Saken fortsetter under)

– Tidligere skar man ned mosaikker og fresker for å stille de ut på museum i Napoli, men i dag prøver man å bevare alt på stedet der det blir funnet takket være bedre teknikk og sterkere vakthold. Når man besøker de deler av byene som graves frem i dag, er det mye lettere å fornemme en følelse av hvordan de må ha vært, med vegger dekket av vakre bilder og graffiti, forteller Bjørnøy før hun fortsetter:

– Som arkeolog vil man jo helst la noe ligge igjen til ettertiden, for det vil helt sikkert komme nye og bedre metoder som kan få frem noe som vi i dag kan ha oversett. Samtidig mener forskere at Vesuv vil komme med et nytt utbrudd av samme kaliber innenfor de neste 200 år. Derfor handler det om å sikre fortidsminnene, noe det arbeides aktivt med.

Kilder: Historie, Wikipedia

En reise i atombombenes kraterspor

LES SAKEN

Beisfjord-tragedien: Norges største massakre

LES SAKEN

Dødsløpet på Bjørnfjell

LES SAKEN