Europas eldste pub ligger i irske Athlone:Sean´s Bar: – Først kom puben, så kom byen
Midt i hjertet av Irland ligger Europas eldste pub. Den begynte å servere på 900-tallet. Det gjør den fortsatt.
ATHLONE, IRLAND (ABC Nyheter): Året er 900. I hundre år har skandinaviske vikinger hatt fotfeste på de britiske øyene. Her hjemme samler Harald Hårfagre Norge til ett rike. Papiret har akkurat blitt oppfunnet i Kina. Det er fortsatt 100 år til Oslo skal grunnlegges. 600 år til Columbus reiser til Amerika ...
Og i hjertet av Irland, like ved elva Shannons bredder, etablerer en mann ved navn Luain et lite vannhull, et serveringssted, få skritt fra sandbanken der elva kan krysses.
Der finnes det fortsatt, 1100 år etterpå. Vannhullet. I sentrum av byen Athlone, eller Baile Átha Luain på irsk, byen rundt Luains nes, midt i Irland - som om noen har satt en passerspiss i et tidløst origo på den grønne øya og deretter trukket sirkelen rundt.
Den blåmalte fasaden skriker ikke utropstegn. «Sean's Bar» står det bare med hvit skrift over den røde døren. Ingenting røper historien innenfor eller at man har med Guinness å gjøre. Rekorden, altså, ikke bare ølet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTim Donovan slår ut med armene og ønsker oss velkommen, slik han har hilset både fastboende og turister gjennom tre tiår.
– Bli med inn, la meg vise dere rundt, sier han smilende og tar oss med inn døren.
Europas eldste
Siden 1986 har Sean's Bar vært arbeidsplassen hans. 14 år senere overtok han og broren Paul puben fra den tidlige eieren, Sean Fitzsimons som hadde drevet stedet siden 1970. De lot navnet Sean være. Ting skal få bestå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStolt viser han oss diplomet på veggen fra Guinness' Rekordbok som bekrefter statusen som Europas eldste pub. Kanskje er det til og med den eldste i verden, tror Tim. Han kjenner i hvert fall ikke til at det finnes noen eldre.
– Først kom puben, så kom byen, forteller han.
Bak ham spraker peisen. Det er latter i baren. Øl og cider tappes i pints. Det varme lyset er så vidt over pysjamasnivå. På gulvet ligger sagmugget.
Artikkelen fortsetter under annonsenTim kommenterer at gulvet heller skrått og bedyrer at det ikke skyldes alkoholen, men det gamle dreneringssystemet som skulle la regnvann skylle gjennom bygget og ut i elva for å unngå flom. Etterpå kastet eieren sagmugg på gulvet for å tørke opp. Det gjør de fortsatt.
På veggen foran baren henger en innrammet seksjon av en gammel vegg. En blanding av leire, halm og greiner. Et vitnesbyrd om år 900.
Tim forklarer stolt.
– Denne seksjonen er fra andreetasjen og ble funnet under renoveringen i 1970. Hele bygningen var opprinnelig laget av dette materialet. Resten av veggene befinner seg i Nasjonalmuseet i Dublin.
Om vegger kunne tale, som uttrykket sier.
Saken fortsetter under bildet
Les også: Da døden kom til Eyam
Sjel og historie
Stedet innbyr til fantasien, tvinger oss til å tenke tilbake. Hvem vet, kanskje var vikingene også innom baren for å få seg en tår. Kanskje fant en vikinghøvding sin irske møy her en gang for 1000 år siden. Ifølge Tim var det ekstremt mange av dem her. Kanskje var det kjærlighet ved første blikk, kanskje krevde det mer overtalelse. Tankene får vinger.
Artikkelen fortsetter under annonsenTim tror pubens sjel er den samme da som nå. At den ikke har forandret seg nevneverdig på de 1100 årene som har gått.
– Den er som den har vært. Det er samme struktur, samme konstruksjon som i år 900, forteller han. Han mener sjelen ligger i atmosfæren.
– Hver kveld er det livemusikk. Og så er det en god blanding av folk her. Alt fra turister til fastboende.
For noen er Sean's Bar et stamsted, for andre et sted de vil krysse av på listen under et besøk til Irland. For enkelte, nærmest et hjem. Et fristed å dra til om livet butter litt i mot - eller man bare ønsker å henge med gode venner og nye bekjente i festlig lag.
– Det er alltid interessant fordi man aner ikke hvem som skal komme inn døren. Kjente, turister eller kjendiser. Hvem har jeg ikke møtt her, ler han retorisk og lar svaret henge i luften.
Artikkelen fortsetter under annonsenTim har sett det meste. Fra de første flørtende blikkene sendt mellom to som møtes for første gang, til krangling, gråt, brudd, håp og forsoning. Og musikk. Masse musikk. Alle livets nyanser, alle fasettene, toner fra livets strenger, øyeblikkene som gir et sted identitet, har han kunne skue fra bak den lange disken i baren. Han sier det har vært et privilegium.
– Favorittstedet mitt er i det ene hjørnet, når bandet spiller opp til musikk hver kveld, sier Tim.
Det er i det samme hjørnet vi kommer i snakk med en 62 år gammel ire som passende nok også heter Sean. Han sitter alene, men er ikke ensom. Ullgenser på, gråstenkt femdagersskjegg. Tar en slurk. Vi møtes over en pint. Han beskriver Sean's Bar som sitt andre hjem.
– Jeg kommer hit hver torsdag, fredag og søndags formiddag. Jeg drar hit som regel alene, men jeg treffer alltid venner her eller blir kjent med noen.
62-åringen vinker til et vennepar som plutselig kommer inn døren. Så et par til.
Baren fylles opp, men Tim Donovan forteller at lokalet er større enn det man kan få inntrykk av når man først stikker hodet innom. 1100 års drift har krevd en utvidelse.
Saken fortsetter under bildet
Les også: Dublin: Glupsk tre spiste benk – nå strømmer turistene til
Whiskey
Han tar oss med bakover. Forbi bardisken, gjennom et ekstra rom, ut i en ølhage med stor uteservering og utsikt til elva Shannon. Derfra opp trappen til en nybygget andreetasje hvor baren er full av whiskeyflasker. Sean's Whiskey. Whiskey destillert her.
– Her holder jeg foredrag og presenterer whiskey for turgrupper. Whiskeyen tar stadig mer av tiden min, forteller Tim Donovan, før han kaster ut en brannfakkel:
– Vi har jobbet sammen med lokalhistorikere og museum og mener at vi har klart å spore opp fødestedet til whiskey til området rundt Athlone. Og ikke bare det. Også akevitten kom herfra.
Artikkelen fortsetter under annonsenTim forklarer videre. Temaet engasjerer ham. Han snakker både på utpust og innpust, forteller at betydningen av whiskey og akevitt er den samme. Livets vann.
– På den tiden var latin et slags lingua franca, et fellesspråk, derfor ble alkoholen kalt «Aqua Vitae» - eller «Uisce Beatha» på gælisk. Det ble etter hvert anglifisert til whiskey.
Måten han uttaler det på overbeviser.
Whiskeyproduksjonen i Sean's Bar startet de med for syv og et halvt år siden. Tim drømmer om at de snart skal ta whiskeyen med i vikingenes spor. Til Island, Grønland, New Foundland og USA. Han blir nærmest blank i øynene når han snakker om det.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Her ligger «Julenissen»
Kan være verdens eldste
Tilbake i baren i første etasje har enda flere kommet til. En gruppe amerikanere ser seg rundt, titter på gamle bilder, avisutklipp og gjenstander hengt opp på veggene som høflige nikk til historien. Tim hilser velkommen, veksler noen ord, gir en kort historieleksjon og forteller at Nasjonalmuseet i Dublin for tiden forsøker å finne dokumentasjon for at Sean's Bar også er verdens eldste pub, ikke bare Europas. Han gleder seg til resultatet.
Så stiller han seg bak bardisken igjen. En kollega strør sagmugg på gulvet. I hjørnet har Sean og vennene hans overlatt plassen til en gruppe middelaldrende tyske menn der både hår og latter sitter løst.
Glassene løftes. Det skåles. Sláinte!