Ytterst på den naturskjønne Hamarøy ligger Tranøy fyr. Det var det første som ble bygget langs sørsiden av Vestfjorden. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
Ytterst på den naturskjønne Hamarøy ligger Tranøy fyr. Det var det første som ble bygget langs sørsiden av Vestfjorden. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
En storm i 1925 skadet Reine fyr på Olenilsøy i Nordland såpass at det ble byttet ut med en fyrlykt. Foto: Shutterstock
En storm i 1925 skadet Reine fyr på Olenilsøy i Nordland såpass at det ble byttet ut med en fyrlykt. Foto: Shutterstock

Norske fyr: – Forferdelig at Norge ikke tar bedre vare på kulturarv

Ytterst på den naturskjønne Hamarøy ligger Tranøy fyr. Det var det første som ble bygget langs sørsiden av Vestfjorden. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Per Roger Lauritzen har snart besøkt 170 av Norges 226 fyrstasjoner. Han mener det er synd at «verdens rikeste land» ikke klarer å ta vare på en viktig del av kulturarven - fyrene langs kysten.

Ute på en flat holme mellom Tananger og den store øya Rott nord på Jærkysten, står Flatholmen fyrstasjon som i dag består av en enkelt fyrlykt i stål, fyrvokterbolig, uthus og maskinhus, samt et naust. Fyret, som ble tent første gang i 1862, var bygget som et familiefyr og ble betjent av fyrvokter Olsen, hans kone og deres seks barn.

Så rammet tragedien.

Flatholmen fyr ca. 1890–1900. Bildet er hentet fra Arkivverket.
Flatholmen fyr ca. 1890–1900. Bildet er hentet fra Arkivverket.

En kjølig januardag i 1894 hadde fyrvokteren tatt med seg sønnene Torvald (10) og Ansgard (8) i båten for å frakte kona inn til land der hun hadde ærend. Tilbake på fyret var døtrene Bertine (14) og Ester (12) som hadde fått i oppgave å passe de to yngste barna Ignatius og Lauritz på 5 og 2 år. Gjennom kikkerten kunne jentene se faren og brødrene seile tilbake mot øya igjen da ulykken inntraff: Plutselig veltet båten og samtlige gikk i vannet.

Jentene låste raskt småsøsknene inn på kjøkkenet og løp det de maktet ned til naustet. Mens hjertet dunket febrilsk i brystet deres, fikk de en jolle ut på sjøen og rodde så raskt de maktet ut til stedet der båten hadde veltet. Der fant de kun Ansgar, han fløt i vannet takket være luft som hadde dannet seg i oljebuksen hans.

Jentenes dype respekt for deres avdøde fars jobb og hans ettertrykkelige beskjed om at de hadde ansvaret når han ikke var til stede var som meislet inn i dem. Uten noen mulighet til å kunne kontakte fastlandet, holdt derfor de to jentene liv i fyret mens de ventet på at noen skulle komme. Først dagen etter forsto folk at noe var galt og kom barna til unnsetning.

Bruk og kast

Historien om de modige søstrene på Flatholmen fyr, som har stått tomt siden det ble avfolket og automatisert i 1984, er en av mange som Per Roger Lauritzen forteller om i boken «Norske fyrstasjoner - besøksfyr langs hele kysten» der han samlet historien om Norges 226 fyr mellom to permer.

Her skriver han om de 120 fyrstasjonene som i dag har en eller annen form for vertskap og går an å besøke - såkalte besøksfyr. I tillegg er de resterende 106, som en gang har hatt bemanning, men som i dag er utilgjengelige eller borte, inkludert i oversikten.

– En del av disse 262 fyrene er i dag enten ganske gamle eller fysisk forsvunnet. Fyrvesenet, som er forløperen til Kystvesenet, hadde en ganske rasjonell tilnærming til fyrene – når det ikke lenger var bruk for lykten eller den var blitt erstattet av noe bedre, så enten rev eller solgte de det, sier han til ABC Nyheter.

– Som oftest var det en lokal som fikk kjøpt seg et billig hus som han tok ned og flyttet inn i en bygd. Det var mye jobb, men det var ofte et godt kjøp siden Fyrvesenet bygde solide hus.

– Mange av fyrene er i dag fysisk vekk. Som oftest finner du kanskje bare en grunnmur, andre steder er alt borte.

(Saken fortsetter under)

Tungenes fyr i Rogaland ble etablert i 1828 og nedlagt i 1984. I dag brukes det som fyrmuseum, i tillegg rommer det sjøbrukssamlinger med en unik båtsamling. Foto: NTB Scanpix
Tungenes fyr i Rogaland ble etablert i 1828 og nedlagt i 1984. I dag brukes det som fyrmuseum, i tillegg rommer det sjøbrukssamlinger med en unik båtsamling. Foto: NTB Scanpix

I tillegg er det en del en del fyr som ligger slik til at det ofte er vanskelig å komme i land.

– Du kan være heldig å få komme til øya og gå i land, men i løpet av en time eller to så forandrer været seg slik at du ikke kommer ut igjen og du kanskje må vente der til neste godværsperiode. Det er klart at det gjør at det egner seg dårlig som besøksfyr.

Fyr er som snøfnugg: Ingen er like

Lauritzens første møte med et fyr fant sted da han var fire år gammel. Siden har interessen for fyrstasjoner økt med årene og i skrivende stund har han besøkt snart 170 av de 226 som står eller har stått langs Norskekysten. Bare i år har Lauritzen, som omtaler seg selv som «fyrsamler», kunnet føye åtte nye fyr til listen over fyr han har besøkt.

– De har spektakulær beliggenhet og interessant historie, flott arkitektur og det er ingen fyr som er like. Hvert fyr er tilpasset beliggenheten – et fyr som skal stå ute på en værhard øy ute i havet, er mye mer solid konstruert og annerledes bygd enn et som kanskje skal stå en kilometer utenfor en havn i beskyttet farvann, forklarer Lauritzen før han fortsetter:

Ødelagt av nyttårsorkan

De fleste fyr er trygge steder å oppholde seg. De er solid bygget for å kunne stå imot det verste havet og vind har å by på av mektige krefter. Likevel er det er noen fyr som opp gjennom historien ødelagt og hvor menneskene så vidt har klart å berge livet.

– Særlig når det gjelder et par av fyrene som ble satt opp i Nordland så feilberegnet ingeniørene skikkelig. Plasseringen var ugunstig og noen ble nok konstruert for dårlig. Nå det så kom et skikkelig ekstremt uvær, gikk det alvorlig galt.

Et av dem - Åsvær fyrstasjon på holmen Andersbakken nordøst i øygruppe Åsværet i Nordland - har mottatt sin andel av solid juling siden det ble opprettet i 1876. Den første fyrbygningen ble skadet av orkan i 1880 og 1883, før en storm knuste både uthus og naust seks år senere.

Så kom nyttårsorkanen i 1917.

(Saken fortsetter under)

På Åsvær fyrstasjon utenfor Sandnessjøen i Nordland, ble det første fyret ødelagt av haveti nyttårsorkanen i 1917. Fyrvesenet var imidlertid ikke rådløse - de bygde nytt litt lenger inne på holmen. Knappe to år senere sto det klart. Foto: Per Roger Lauritzen
På Åsvær fyrstasjon utenfor Sandnessjøen i Nordland, ble det første fyret ødelagt av haveti nyttårsorkanen i 1917. Fyrvesenet var imidlertid ikke rådløse - de bygde nytt litt lenger inne på holmen. Knappe to år senere sto det klart. Foto: Per Roger Lauritzen

Det kraftige uværet rammet flere av fyrstasjonene i Nordland hardt, og på Åsvær gjorde den store skader på fyrbygningen. 25 millimeter tykke vindusglass som var beskyttet av kraftige skodder ble knust og store vannmasser fylte flere av rommene. Fyrvokteren med hele sin familie holdt på å stryke med. Da valgte Fyrvesenet å bygge nytt lenger inne på holmen, og knappe to år senere kunne det nye Åsvær fyr tenne lyktene.

– Det er mange slike dramatiske historier som jeg forsøker å fortelle om i boken. Når du har fått høre noen slike historier og besøkt noen fyr, så er veien kort til å bli fyrsamler.

Fra falleferdig til hotell i særklasse

På de 120 fyrstasjonene som i dag har status som besøksfyr, finnes det en eller annen form for tilbud for besøkende. Noen av dem har kanskje bare en kontaktperson som kan tilby transport og en enkel omvisning, andre er mer tilrettelagt. 80 av fyrene tilbyr overnatting og flere har forvandlet seg fra falleferdige bygninger til førsteklasses hoteller.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Lindesnes fyr er Norges siste levende fyrtårn

På spørsmål om hvilke han vil anbefale som gode utgangspunkt til å starte sin egen fyrsamling, nevner Lauritzen flere som er tatt meget godt vare på og hvor du fint kan kjøre bil til:

  • Lindesnes ligger lett tilgjengelig lengst sør på Norges fastland. Dit kan du kjøre bil, det er åpent hele året og det er det eneste i Norge som fremdeles er bemannet. I tillegg har det eget besøkssenter, samt parkeringsmuligheter for bobiler like ved.
  • Tungenes nord på Jæren i Randaberg kommune har flott beliggenhet. Det er kanskje ikke så vilt der ute, men fyret har en lang og spennende historie. I tillegg finner du et eget besøkssenter slik som på Lindesnes.
  • Slettnes fyr i Finnmark er landets, og sannsynligvis verdens, nordligste fastlandsfyr. Det er en fantastisk plass å besøke året rundt.
  • I Møre og Romsdal kan Ulla fyrstasjon utenfor Ålesund friste besøkende med fantastisk beliggenhet og lang og spennende historie.
  • I Nordland er det flere fyr som ligger ganske lett tilgjengelig, som for eksempel Tranøy fyr ytterst på naturskjønne Hamarøy.
  • Utvær ligger ytterst i Solund i Sogn og Fjordane og er regnet som Norges vestligste punkt. Hit ut kan du ta skyssbåt om sommeren.

Et av Norges mest utilgjengelige

Ikke alle norske fyr lar seg enkelt besøke. Noen er det nærmest håpløst å komme i land til, som for eksempel Svinøy på Herøy i Møre og Romsdal, Torbjørnskjær utenfor Oslofjorden og Marstein fyr utenfor Austevoll i Hordaland. Oppover i Nordland er det mange fyr som er tatt svært godt vare på, men hvor plasseringen gjør det vanskelig å være et besøksfyr fordi det er så værutsatt.

– Det kanskje beste eksempelet er Torbjørnskjær som ligger utenfor Hvaler ytterst i Oslofjorden. Den er et av de mest utilgjengelige fyrstasjonene på norskekysten. Det er sterke strømforhold der ute, det ligger svært åpent til og så er det ingen ting som beskytter rundt.

(Saken fortsetter under)

Torbjørnskjær fyr ligger på en liten holme utenfor Hvaler i Oslofjorden. Det er vanskelig å komme i land på øya, så i dag blir det ofte brukt helikoptertransport for vedlikehold av fyret. NTB arkivfoto: Tom Myhrvold
Torbjørnskjær fyr ligger på en liten holme utenfor Hvaler i Oslofjorden. Det er vanskelig å komme i land på øya, så i dag blir det ofte brukt helikoptertransport for vedlikehold av fyret. NTB arkivfoto: Tom Myhrvold

For en del år siden skrev Per Roger Lauritzen på en bok om fyrstasjonene i Oslofjorden, og da kom han over en gammel fyrprotokoll fra Torbjørnskjær fyr. Fyrvokterne var ikke de som skrev eller sa så mye, og på den ene dagprotokollen står det oppført:

«Sjøen slo inn et vindu i fyrbygningen. Fandt sild på gulvet.»

– Her snakker vi om et fyr som er over femten meter høyt og som befinner seg nesten midt ute på øya. Så har altså bølgene slått opp og gjennom de tjukke rutene helt på toppen av tårnet og etterlatt seg sprellende sild inne på gulvet. Hvis du beskriver en så spesiell hendelse slik er du virkelig en mann av få ord, humrer Lauritzen.

Mange dager kommer du deg hverken ut eller inn fra Torbjørnskjær fyr. Så selv om byggene kommer til å stå i hundre år til fordi det er bygget av solid granitt, er det heller tvilsomt om det noensinne blir et vanlig besøksfyr.

– Kystverket har sagt at de er interessert i det, men det har stått lenge uten betjening og det har blitt store fuktskader innvendig. Det vil derfor koste mye penger å restaurere det, i tillegg må man få til en eller annen landing som er sånn noenlunde beskyttet, for de som ligger der i dag er blitt ødelagt av vind og vær.

– En del av arven vår

Tiden for fyrlyktene som en del av en operativ, maritim infrastruktur er på mange måter forbi, i dag navigeres det ved hjelp av helt andre verktøy og hjelpemidler. Det at fyrstasjonene i dag har mistet sin navigasjonsmessige betydning, mener Lauritzen er mye av grunnen til at de har forfalt.

– Jeg synes det er forferdelig ille at Norge som kystnasjon ikke tar bedre vare på den kulturarven vi har brukt ganske mange generasjoner og ganske mye penger på å bygge opp. Og det er kanskje litt av hensikten min med boka – å vise mulighetene, men også vise frem historien.

Han forklarer at han med boken ønsker å vise hvilken kulturskatt fyrene langs norskekysten representerer og hvor viktig det er å ta vare på den.

– Dette er en del av arven vår. Det faktum at Norge i dag er en velferdsnasjon, skyldes i stor grad kysten vår og de ressursene vi har kunnet høste. Vi brukte forferdelig mye tid og penger på å bygge opp et imponerende nett av fyr langs kysten i en tid der vi var en verdens fattigste nasjoner på 1700- og 1800-tallet. Nå er vi et av verdens rikeste land og vi klarer ikke å ta vare på det. Det er jo et tankekors.

(Saken fortsetter under)

Ryvarden har vært et seilingsmerke i over tusen år, helt siden den oppdagelsesreisende Floke Vilgerdson bygget en varde på neset i 869, «Floke-varden». Foto: Shutterstock
Ryvarden har vært et seilingsmerke i over tusen år, helt siden den oppdagelsesreisende Floke Vilgerdson bygget en varde på neset i 869, «Floke-varden». Foto: Shutterstock

Han mener det viktigste er at Kystverket får mer penger til å drive vedlikehold, allerede ligger de ifølge Lauritzen langt på etterskudd fordi de har ikke nok midler.

– Dersom Kystverket ble i stand til å øke innsatsen med vedlikehold, ville det bety svært mye for mange av fyrstasjonene. Da vil det bli enda lettere å markedsføre dem som fine turmål. Mye av fordelen til Norge som reiselivsnasjon er jo den fantastiske kysten vi har, og besøksfyr er fantastisk flotte turmål.