Video: Mektige Kvåsfossens hemmelighet kan hjelpe villaksen.
Kvåsfossen hjelper villaksen: – En drøm for bygda siden 30-tallet
En underjordisk laksetrapp med 46 trinn hjelper villaksen i Sør-Norge med å utvide sitt habitat.
Artikkelen fortsetter under annonsen
KVÅSFOSSEN (ABC Nyheter): Kvåsfossen i Lyngdal, Vest-Agder har vært en naturperle og en turistattraksjon i lange tider.
– Kvåsfossen er et kjent naturfenomen. Det finnes blant annet en saga om kvåstrollet som kaster steiner ut i vannet og spiser laksen som spretter opp av vannet, forteller Anne Solvang Salvesen til ABC Nyheter.
Hun jobber som forretningsutvikler på Sørnorsk laksesenter i Kvåsfossen, hvor en underjordisk laksetrapp med 46 trinn åpnet i 2014 for å hjelpe villaksen med å komme seg lenger opp i elva Lygna. Elven er lagt inn i rør under fjellet, og bygget trinnvis oppover, slik at laksen kan manøvrere.
– Laksen er god til å hoppe og sprette, men den har ikke klart å ta seg over fossen her tidligere. Den er for bratt. Men habitatet videre oppover i elven er helt perfekt for laks. Laksetrappen gir fisken tilgang til 32 kilometer ekstra med gyteplass, forklarer Salvesen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn laksetrapp i Kvåsfossen har vært en drøm for bygda å få realisert i lange tider.
– Det har vært kvesingenes store drøm helt siden 1930-tallet. Det finnes skriftlige aviskilder som omtaler et slikt prosjekt fra 1940-tallet.
Les også: – Fang og slipp-fiske verre for fisken enn antatt
Anne Salvesen er stolt over utsikten fra Sørnorsk laksesenter i Kvåsfossen. Senteret ligger helt ut på kanten av et juv, og har en sterk nærhet til naturen. Elven renner rett nedenfor. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
– Minner om et akvarium
I tillegg til å beundre den mektige fossen og utsikten, kan besøkende ved senteret se laksen bevege seg oppover og nedover trappen. Ved trinn 16 og 17 er det bygget et 300 kubikk stort rom med store glassvinduer hvor man kan se laks og en del ørret svømme forbi.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det minner om et akvarium, men det er det ikke for vi holder ikke laksen der.
Les også: Etter fire år med satsing satt endelig drømmefisken for Artur
Det er spesielt to tidspunkt på året som er gunstig for å se laksen bevege seg opp og ned elven. Nå, i mai-juni, er laks på rundt to år som kalles smolt, på vei ned elven ut til havet for første gang. Fra august og utover vinteren, avhengig av vannstanden, svømmer voksen laks oppover elven for å finne en plass å gyte.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når lakserogn klekker lever de et par år i elven og smoltifiserer seg så de blir klar for å leve i havet. Før det tåler de kun ferskvann, sier Salvesen.
Utstillingsvinduet gir besøkende mulighet til å se fisken som svømmer opp og ned laksetrappen. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Da laksedøden kom til Norge
Villaksen var lenge en viktig industri for Sør-Norge. Fisken fantes i overflod i de mange elvene i regionen, og fiske var en viktig inntektskilde for mange. Særlig de som eide land i elven.
Laksetrappen er lagt under fjellet. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
– Før i tida fantes det arbeidsavtaler for husholdersker hvor det stod i kontrakten at de skulle slippe å spise laks minst én dag i uka. Så mye laks var det på den tiden. I det moderne Norge har vi ikke så mye villaks lenger, det går mest i oppdrettslaks, forteller forretningsutvikleren ved Sørnorsk laksesenter.
Les også: Tørre elver kan true gyteklar laks
På 70-tallet og de påfølgende tiårene skapte sur nedbør problemer for laksebestanden i Norge, og den store laksedøden kom til landet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Heldigvis oppdaget vi at kalk var løsningen, og vi begynte å kalke elvene. Bestanden er på vei oppover, men den er ikke hva den en gang var, sier Salvesen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Om du tør kan du ta turen ut på «planken» kan du kjenne suget i magen og se Kvåsfossen rase majestetisk ned i lakseelven. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter
Villaksens år
2019 er offisielt «Villaksens år», som skal sette fokus på utfordringene for verdens villaks-bestand, som fremdeles eksisterer i høyeste grad, selv om sur nedbør er et fenomen under kontroll. For eksempel skaper oppdrettslaks og lakselus problemer for villaksen.
I korridoren som leder fram til utstillingsvinduet ved laksetrappen er det en barnevennlig utstilling om laksens livssyklus. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Sørnorsk laksesenter i Kvåsfossen arrangerer sin første villaks-festival for anledningen, og Salvesen håper utvidet gytegrunn i Lygna-elven kan gjøre godt for laksebestanden.
Senterets mål er å fremme villaksen og dens betydning for Norge. De vil også skape økt bevissthet rundt hvordan mennesker påvirker naturen, og hvordan naturen påvirker mennesker.
– Vårt senter handler om å lære, se og smake i kombinasjon med forskning. Vi ønsker at alle, også de som ikke driver med aktivt laksefiske, skal vite hvordan fisken lever, avslutter Salvsesen.
Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt: «To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge
Samleside: Alle artiklene fra «To på strømmen»
Vigdis Aas er ansatt ved laksesenteret. Hun lærer både små og store om villaksens livssyklus. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter