Jorden rundt på 80 dager

– Vi har gjort masse research, lest en rekke bøker og ikke minst lagt ned en innsats for å prikke inn den fysiske formen. Til sammen har vi nok jobbet med prosjektet i rundt tre år.

Thomas Lone (23) har nylig ankommet Hawaii og forteller om de spenstige planene via en skurrete telefonlinje.

Lone er på tur med kompisene Didrik Dukefoss (27), Håkon Erlandsen (29) og Sun Yishu (41), men er bare på snarvisitt på den amerikanske øyen.

Etter tre korte dager, retter kvartetten nesen vestover og hopper på flyet til Nepal.

Turfølget satte kursen for det store utland allerede 16. mars på en ekspedisjon som forhåpentligvis vil føre gjengen til toppen av verdens høyeste fjell.

Les også: – Øl og sprit er sunt

Høysesong på Everest

Midten av mai er høysesong for de stadig mer populære bestigningforsøkene av Mount Everest, og statistikken viser at det typisk åpner seg brukbare værvinduer rundt den norske nasjonaldagen.

Foruten risikoen for å skape lange køer og flaskehalser på vei til topps, fører den store interessen til at teltområdene gjerne er proppfulle av alt fra kvalifiserte og ukvalifiserte høyfjellsturister, til rutinerte klatrere. Særlig gjelder dette for base camp-områdene, som altså er basen for ekspedisjonene under bestigningsforsøk som gjerne varer i ukesvis.

Også i Norge markedsføres det en rekke fotturer til Everest Base Camp. På toppen av alle de internasjonale ekspedisjonene som har ambisjoner om å nå helt til topps, skapes det gjerne et yrende folkeliv.

Selv om det flere steder i verden er innført strenge krav til avfallshåndtering på slike steder, er ikke alltid de sanitære forholdene ideelle, som igjen kan øke sjansen for sykdom og sette toppstøtet i spill.

Les også: Å sove ut i helgene funker ikke

Har holdt seg friske

For Lone og den norske ekspedisjonen gikk turen derfor først til Equador, hvor turfølget tilvendte seg høyden, samtidig som tiden i base camp ble kuttet ned.

Gjengen nåde blant annet toppen av de to vulkanene Chimborazo (6.263 moh.) og Cotopaxi (5.911 moh.) i Andesfjellene – som også er høye nok til at det typisk trengs god akklimatisering.

– En av fordelene med å dra til Equador er at man starter høydetreningen omtrent i det øyeblikket man går ut av flyet. Det er også mulig å bo relativt komfortabelt på rundt 4.500 meters høyde, slik at man får spist, sovet godt og holder seg frisk, sier han.

Høydetilvenningen vil heller ikke forsvinne om man setter seg på et fly til et annet kontinent innen rimelig tid.

Så langt har toppforsøkene gått bra, forsikrer han.

Selv endte han opp med å nå toppen med ski på beina.

– Det var en ny erfaring og veldig moro. Det ble en nydelig toppdag og alle følte seg fine i formen, sier han.

I tillegg til å være Equadors høyeste fjell, er Chimborazo også punktet på kloden som regnes som å være lengst vekk fra jordens sentrum.

På Hawaii besteg turfgjengen Mouna Kea (4.207 moh.), som både er den amerikanske øygruppens høyeste fjell og verdens høyeste fjell målt fra havbunnen.

Les også: Stadig flere rammes av mer enn én krefttype

(Saken fortsetter under bildet)

LANGTUR: Nordmennene Håkon Erlandsen (f.v.), Thomas Lone, Didrik Dukefoss og Sun Yishu er for tiden på en tre måneder lang rundreise for å bestige høye fjell. Her fra toppen av Hawaiis høyeste fjell, Mauna Kea i starten av april. Foto: Privat

– Sånn sett blir dette en variant av verdens tre høyeste fjell, sier Lone.

– Det høres ikke billig ut?

– Det er kostbart, ja. Mitt budsjett alene er på rundt 400.000 kroner. Jeg er i utgangspunktet fulltidsstudent i Trondheim, men tar en pause i studiene. Vi har vært helt avhengige av sponsorer, sier han.

Lone forklarer videre at mesteparten at midlene er opptjent fra deltidsjobber ved siden av studiet, men at han også har med seg fire næringslivsaktører. De fire deltakerne har imidlertid ordnet finansiering på forskjellige måter.

Les også: Kan bli et ekstremår for pollen

Startet med Kilimanjaro

Ideen til turen kom på vei tilbake fra Sør-Amerikas høyeste fjell, Aconcagua (6.962 moh.) i 2017, etter at Lone var bitt av høyfjellsbasillen på Kilimanjaro i Tanzania sommeren 2016.

Lone har for øvrig tidligere vært på toppen av blant annet i Denali (6.190 moh.) i Alaska og Elbrus (5.642 moh.) i Russland.

– Jeg møtte Didrik på Aconcagua og vi bestemte oss for å planlegge en tur til Mount Everest i 2019. Vi dro til Denali som generalprøve og gjorde alt av planlegging og forberedelser, samt var på tur uten guide, sier han.

Denali er kjent for å være både kaldt og relativt øde. Dukefoss og Lone startet med 100 kilotunge pulker på ski og nådde toppen i fjor sommer. Der traff de dessuten Erlandsen og Yishu, som også drømte om verdens høyeste fjell.

Les også: Denne kaffen bør du ikke drikke for mye av

– Dobbelt så mange

Til Mount Everest vil turfølge få hjelp av lokale krefter med logistikk og bæring når de gyver løs på fjellet fra sørsiden.

– Rutemessig ønsket vi helst å gå fra nord, men det har vist seg vanskelig å få klatretillatelser fra kinesiske myndigheter. Det er også enklere å ordne logistikken fra sørsiden, sier han, og legger til:

– Vi regner med å ha et veldig godt grunnlag i Nepal, samtidig er det nettopp den ekstreme høyden, samt folkehavet, vi er mest bekymret for. Det er dobbelt så mange som klatrer fra sørsiden sammenlignet med nordsiden, så strategien blir viktig for å forsøke å unngå den verste køen.

Fra base camp på rundt 5.300 meter over havet, vil turen gå gradvis i etapper oppover fjellet. Deretter vil ekspedisjonen, i likhet med alle andre ekspedisjoner i base camp, avvente riktige værforhold. Da starter rotteracet.

Planen er å være tilbake i Norge i slutten av mai, slik at reisen til sammen blir på omtrent 80 dager.

– Vi skal fly vestover hele veien, så det blir faktisk en ganske reell jordomreise, bekrefter Lone.

Finansavisen vil følge ekspedisjonen på veien til toppen på Hegnar.no

Saken ble først publisert på Hegnar.no