Meny

I denne landsbyen snakker alle tegnspråk

Om tale er sølv og taushet gull, så står trolig innbyggerne i den indonesiske landsbyen Bengkala øverst på pallen.

I den vesle landsbyen nord på øya Bali behersker så godt som alle innbyggerne tegnspråk.

Det skyldes et ressesivt gen som gjennom 350 år og syv generasjoner har gjort at 2,2 prosent av landsbyboerne i dag er født døve. Til sammenligning er det totale antallet barn med hørselsnedsettelse i Norge anslått til å være mellom to og tre promille.

Lenge trodde landsbyboerne at døvheten skyldtes en forbannelse.

– Historien forteller at to trollmenn en gang kjempet og kastet en forbannelse mot hverandre som gjorde dem døve, forteller Ida Mardana, ordfører i Bengkala til nettstedet Vice.

Men heller enn å utstøte de døve i landsbyen, har innbyggerne i Bengkala valgt å tilpasse seg at ikke alle kan høre det som blir sagt. Det har ført til fremveksten av et eget språk, kata kolok, som både døve og vanlig hørende i landsbyen behersker. Språket er et unikt tegnspråk som har vokst fram uavhengig av indonesiske eller internasjonale tegnspråk, skriver Vice.

Likeverd

Språket gir også innbyggerne en følelse av likeverd. En følelse som plantes allerede fra barnsben av og som følger den enkelte opp i voksen alder, hvor de selv en dag kan komme til å måtte oppdra et døvt barn. Omlag ti prosent av innbyggerne i Bengkala er nemlig bærere av genet som fører til døvheten. I dag er 42 av landsbyens litt over 2000 innbyggere født døve.

Språket benyttes som et hvert annet språk - og gjør det mulig for alle å delta i samtaler om politikk, sladder, religiøse seremonier og undervisning.

– Døve og ikke-døve får samme type undervisninger her. Lærerne bruker muntlig språk samtidig som de benytter tegnspråk, forklarer Ida Mardana, ordfører i Bengkala, til Vice.

En av de døve i landsbyen, 72 år gamle Wayan Sandi, forteller til nettstedet at han aldri har opplevd stigmatisering ved å være døv. Han mener forskjellene mellom de døve og de hørende i landsbyen er mindre der enn i de fleste andre steder i verden.

– Jeg føler at jeg har akkurat de samme muligheter som andre her. I dette samfunnet er vi som ett.

Les også: Alkohol kan gjøre oss bedre til å snakke fremmedspråk

Døvedans

Et av mest unike initiativene som er tatt for å inkludere de døve, er en særegen danseform kalt «janger kolok» - de døves dans. Den spesielle dansen er unik for Bengkala og har vært landsbyens stolthet gjennom tre tiår.

Dansetruppen består av 16 døve landsbyboere i alderen 16 til 72, som tre ganger i måneden har oppvisninger med synkron dans. Wayan Sandi, leder for danserne, håper at de en gang vil bli regnet som den fremste dansetruppen i Indonesia.

– Dersom det er skjebnen din å bli født døv, så kan jeg ikke tenke meg noe bedre sted i verden å vokse opp, sier I Ketut Kanta, talsperson for de døve i Bengkala til Vice.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært