Ingenting er så herlig som fricamping i vakker, norsk natur, ifølge Geir Svardal.
Ingenting er så herlig som fricamping i vakker, norsk natur, ifølge Geir Svardal.
For Geir Svardal betyr bobil først og fremst frihet.
For Geir Svardal betyr bobil først og fremst frihet.

– Bobil for meg er frihet

Ingenting er så herlig som fricamping i vakker, norsk natur, ifølge Geir Svardal.  Foto: Privat

Det finnes ingen ferieformer som gir den samme frihetsfølelsen som bobilferie og camping, ifølge forfatter og campingentusiast Geir Svardal.

– Bobilen min står parkert utenfor huset mitt i Hakadal. Jeg ser på den med lengsel i blikket hver gang jeg går forbi, sier journalist og forfatter Geir Svardal til ABC Nyheter.

Det er seks år siden han kjøpte seg bobil for første gang. Han er ikke i tvil om at han funnet ferieformen som passer ham best. Det gode liv langs landeveien.

– For meg handler bobil om det å være underveis og oppleve nye ting. Jeg er sjelden mer enn én eller to netter på samme sted før jeg vil se noe nytt. Tenk på den friheten du har i bobil til hele tiden å bestemme hvor du skal dra, hva du skal se. Den friheten er det ikke noe annet som gir meg.

En camping-bok blir til

Akk, den som bare hadde hatt all tid i verden til å nyte Norge og Europa fra en komfortabel og praktisk bobil. Men å fylle 60 år er ingen unnskyldning for å trappe ned for Svardal, og han har lagt et usedvanlig travelt år bak seg.

I tillegg til sin daglige jobb med å skrive om bobil for Vi Menn, har Svardal skrevet bok om camping på bestilling fra forlaget Spartacus. Svardal trengte tid til å tenke før han takket ja.

Forfatter og journalist Geir Svardal håper bobil kan bli en livsstil når han blir pensjonert.
Forfatter og journalist Geir Svardal håper bobil kan bli en livsstil når han blir pensjonert.

– Det var en god mulighet til å lete litt i hukommelsen etter gamle minner fra 60-tallet, da jeg campet mye med familien. Jeg endte opp med å takke ja da jeg tenkte det kunne bli en artig opplevelse, og det ble det.

Boka Camping - Det gode liv langs landeveien er basert på Svardals egen kunnskap, andres kunnskap og klipp fra avisarkiver. Nasjonalbiblioteket, SSB og 3-4 ihuga campingforskere var også til god hjelp.

– I og med at jeg gjorde det ved siden av jobben, ble det mange tøffe tak. Tidlige morgener, sene kvelder, helgejobbing ... Slitsomt, men det var artig, sier forfatteren.

Les også: Campingkongens campingsommer

Kom til Norge på 30-tallet

I mimringen tilbake til 60-tallets barndom på campingplasser landet rundt med familien, begynte Svardal å se nærmere på campingens historie i Norge.

– Vi har teltet i lange tider, men camping som vi kjenner det i dag, dukket først opp på 30-tallet.

– Det var antakeligvis da de første organiserte campingplassene som tok seg betalt kom. USA var først ute med folkelig camping, og i Europa var England ledende. Men det var en snobbe-greie til å begynne med.

Leirplasser, ble de første norske campingplassene kalt, før navnet siden ble endret til å matche den svenske og danske varianten. På de første campingplassene var det desidert flest telt å se, og etter hvert små, enkle campinghytter.

Sommer-idyll på en leirplass ved Oslo-fjorden i 1948. Foto: Billedsentralen / Scanpix
Sommer-idyll på en leirplass ved Oslo-fjorden i 1948. Foto: Billedsentralen / Scanpix

– Mer dynamisk i dag

Campingvognen gjorde sitt inntog for alvor da restriksjonene på privatbilsalg ble opphevet i 1960. Først da ble bil – og delvis campingvogn – allemannseie.

– Det var da min far kjøpte seg bil, og vi begynte å dra på camping. Vi stoppet på mang en campingplass på vei sørover til slektninger. Jeg var barn den gangen, og syntes det var stas å møte andre unger jeg kunne leke med, fiske krabber og spille fotball med, erindrer Svardal.

Campingvogn-eierne ble den tids reisende innen campingsegmentet. De som flyttet på seg for å oppleve landet. Det var knapt nok noen fastliggere på datidens campingplasser. Rollen som reisende har bobilistene tatt over i stor grad, og fastliggertradisjonen har blitt stor i Norge blant campingvogneiere.

– Camping som fenomen er mer dynamisk i dag enn det var på 50- og 60-tallet.

Camping på Huk i 1953. Her en glad familie på fem medlemmer, mor, far og tre jenter, som ferierer i en campingvogn. Middagen er unnagjort, og jentene tar oppvasken ute i det fri, mens mor strikker i fluktstolen. Foto: Jan Stage / NTB / Scanpix
Camping på Huk i 1953. Her en glad familie på fem medlemmer, mor, far og tre jenter, som ferierer i en campingvogn. Middagen er unnagjort, og jentene tar oppvasken ute i det fri, mens mor strikker i fluktstolen. Foto: Jan Stage / NTB / Scanpix

Campingens tre pilarer

Forfatteren har opplevd flere sider av campinglivet. I sin barndom reiste han rundt med familien, og fikk kjenne på det særegne ferielivet som følger med en campingplass. I sitt voksne liv har han drevet mer med fricamping og lange ferieturer i bobil.

Mange nordmenn har hatt glede av landets over 1000 campingplasser. Ifølge Svardal kan vi takke både bilorganisasjoner, bønder og arbeiderbevegelsen for at de kom til Norge.

– NAF så tidlig at privatbilisme og camping var to sider av samme sak, og begynte å organisere camping for sine medlemmer på 30-tallet. Organisasjonen har hatt en hånd på rattet hele veien, fra begynnelsen og fram til i dag. Det er bare et par år siden de solgte sine siste campingplasser. På det meste eide de flere hundre, forteller Svardal.

Les også: Her kan du campe midt i hjertet av Paris

Flere av campingplassene som holder åpent den dag i dag, har sitt utspring fra bondegårder. Den store og populære campingplassen Ramton camping i Røyken er et godt eksempel.

Ekeberg camping i Oslo holder åpent den dag i dag. Fargerike telt hulter til bulter har blitt erstattet av campingvogner i hvite fargetoner pent oppstilt. Lisens: Navngivelse, del på samme vilkår (CC BY-SA 4.0) Foto: Ukjent/Oslo byarkiv
Ekeberg camping i Oslo holder åpent den dag i dag. Fargerike telt hulter til bulter har blitt erstattet av campingvogner i hvite fargetoner pent oppstilt. Lisens: Navngivelse, del på samme vilkår (CC BY-SA 4.0) Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

– Før campingplassene kom, var det mange bønder som opplevde å få folk på døra som ville telte på bondens jorde. Noen bønder så på det som en potensiell ekstrainntekt, og fikk satt opp utedo og enkle fasiliteter. Noen solgte fersk kumelk og egg. For enkelte ble denne ekstrainntekten så stor at bonden måtte ta et valg om veien videre: Gård eller campingplass? Noen valgte camping.

Arbeiderbevegelsen spilte en viktig rolle i sin kamp for mer ferie og fritid til norske arbeidere. Uten ferie hadde det vært skrint med folk på campingplassene i vårt langstrakte land. I tillegg begynte LO å markedsføre camping for sine medlemmer, og enkelte store bedrifter hadde egne campingplasser for de ansatte.

– Du styrer ferien selv

Camping og bobil er jobb for Svardal. Men det er også fritid og glede. Han er tydelig engasjert i temaene han skriver om som forfatter og journalist.

– Hva ønsker du å formidle med boken?

– Jeg ønsker å formidle gleden over denne typen ferie- og fritidsform som gir så stor grad av frihet. Du slipper å reise på store flyplasser, kjede deg på flytur, leie bil og å forholde deg til andres regler. Særlig med bobil styrer du ferien mer selv.

Han har klokkertro på campingens fremtid i Norge. 2018 har bydd på rekordbesøk ved norske campingplasser. Aldri før har det vært solgt så mange bobiler her i landet. Samtidig er både teltet og campingvognen i ferd med å gjøre et comeback.

– Jeg tror mange søker en enkel og mer naturnær ferieform, uten at de nødvendigvis skal være helt som Lars Monsen.

– Jeg tror mange blir lei de voldsomme turene med fly, leiebil og hotell. Samtidig er det kanskje en større klimabevissthet. En ny rapport viser at bobilferie er mer miljøvennlig enn en chartertur til Syden, og langt mer miljøvennlig en klimaverstingen cruise, sier Svardal, og legger til:

– Jeg snakket med en bobilentusiast som hadde vært på cruiseferie for først gang. Han sa: Aldri mer! De stod jo i kø hele tiden, uansett hvor de var. Det slipper du med camping.