Syv dager, syv topper, 25.000 kroner

En kvinne i bunad på en fjellknaus er noe av det mest nasjonalromantiske vi kan tenke oss. Det gjør nordmenn stolte. «Fjords and mountains» skryter vi av til utlendinger. «And oil» bør vi legge til, men la oss fokusere på det første.

– På de mest folkerike dagene er det som 17. mai på Karl Johan, sier Lars Åge Hilde, daglig leder på DNT-hytta Gjendebu.

Han kan skryte av å ha landets eneste kontor med utsikt over hele Besseggen. Han kan bare løfte hodet fra PC-skjermen for å se ut mot en av de mest populære turene i fjellheimen. Tar han frem kikkerten kan han følge trafikken oppover eggen. I løpet av fjorårssesongen gikk rundt 60.000 mennesker over Besseggen. På det mest intense var det 2.000 pr. dag.

– I praksis passerer alle eggen i løpet av fire timer. Da blir det folksomt, sier han.

Gjendebu ligger ikke i direkte tilknytting til Besseggen, det gjør hyttene Gjendesheim og Memurubu. Men det er båtforbindelse mellom alle tre. Hilde har selv bare gått Besseggen to ganger.

– Den siste gangen var for 30 år siden, så jeg skal ikke skryte på meg noe.

Gjestetrafikken til Gjendebu kan han derimot snakke om med stolthet. De siste årene har det ligget jevnt på 8.500 sengedøgn og 1.500 døgn på campingplassen i løpet av de 90 dagene de har åpent. 120 sengeplasser er tilgjengelig for fjellfolket.

– På det meste i fjor hadde vi 259 som overnattet.

– Hvordan løste dere det?

– Når siste båten har gått er det en dagsmarsj til neste hytte, så vi må finne løsninger. Vi bruker lavvo, telt og finner noen ekstra madrasser.

Store prosjekter på gang

Vi holder oss i Jotunheimen, men beveger oss fra Besseggen til Galdhøpiggen, fra Gjendebu til Juvasshytta, fra DNT-hytte til privat. Juvasshytta ble etablert i 1884 og eid av samme familie siden det.

– Vi har allerede fått inn veldig mange bestillinger. Fellesferien er nesten fullbooket og 17. mai-helgen er helt full, sier daglig leder Anne Elisabeth Wangen.

Hun og mannen tok over eierskapet i 2006, men har nå gitt det videre til sine barn igjen, Per og Silje. Dermed er femte generasjon i gang på hytta som omsatte for 12,4 millioner i fjor. 2,6 millioner sto igjen som resultat før skatt.

– Vi bruker overskuddet til å utvikle hytta. I år blir det nytt renseanlegg og noen småoppussingsprosjekter. Vi har noen større prosjekter på gang, men det kan vi ikke fortelle om ennå.

I fjor hadde de rundt 8.000 overnattingsgjester. 15.000 ble geleidet opp til Galdhøpiggen av Juvasshyttas mer enn 15 guider. Turen er relativt enkel, men det er behov for guide for å passere Styggebreen underveis. Fra Spiterstulen kan man gå uten tau.

– Det var nok 25-30.000 mennesker på Galdhøpiggen i fjor, estimerer Wangen.

Les også: Palma vil forby utleie av boliger til turister

(Saken fortsetter under)

15.000 mennesker ble i fjor guidet over Styggebreen fra Juvasshytta til Galdhøpiggen. Foto: Gunnar Lier / Scanpix

Håper på fjellheim-klassiker

En annen, litt mer eksklusiv gjeng, har også planer om å sette fjellskoene på Norges høyeste fjelltopp til sommeren. Men ikke bare den, i sammen slengen skal de opp på de seks andre høyeste toppene i landet. Turen er en nysatsing fra selskapet Hvitserk og koster 25.000 kroner pr. hode.

– Det er en litt særere tur enn de andre vi har, men responsen har vært god, sier Mats Hoel Johannessen i Hvitserk.

Kun seks personer får bli med på turen, passet på av to tindveiledere. Men Johannessen håper det kan bli en klassiker i den norske fjellheimen, med flere turer om sommeren.

– Mange nordmenn drar til Syden om sommeren, men det er mye morsomt i Norge også, sier Johannessen.

En av tindveilederne som blir med er Truls Korsæth. Han har vært på alle de syv høyeste toppene, men ikke i løpet av sju dager.

– Jeg kjenner ikke til at noen har gått opp på alle toppene på en uke, men det finnes sikkert noen. Jeg skal ikke utbasunere at vi er de første som gjør det. Men vi er blant de få som gjør det, det er jeg helt sikker på, sier han.

– Hva må til for å klare det?

– God kondis og evne til å holde ut lange dager. Flere av turene kan fort bli 12-14 timer lange, sier han.

Les også: Så mye bruker vi på ferie - og dette sparer vi på

Uvant eksponering

Kun Glittertind og Galdhøpiggen blir turer uten innslag av klatring, men ifølge Korsæth trenger du ikke være noen sportsklatrer for å være med.

Varde med Turistforeningens T for å merke rutene. Mellom Gjendebu og Spiterstulen. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

– Det er noen halvtekniske etapper, men ikke noe som er veldig vanskelig. Med en fører som tar ansvar for sikringen og veivalg tror jeg de fleste kommer opp, om kondisen holder, sier han.

– Men det er dumt å finne ut underveis at du er livredd for høyder og eksponerte plasser. Det må man ha en viss styring på. Eksponeringen vi vil oppleve underveis på turen er nok litt uvant for dem som ikke har drevet med klatring.

Et par av toppene blir tatt på samme dag, så det blir rom for en transportetappe fra Elveseter til Turtagrø. Hele fem av toppene ligger i Lom kommune. De to andre i Luster.

– Det hviledagen kommer godt med. Det kan jeg love deg.

Les også: Verdens billigste byer i 2018

Lite kapasitet igjen

Rundt om i fjellheimen blir DNT-hytter vasket, senger redd og skapene fylt opp med mat og drikke. Stier blir ryddet, T-merking oppfrisket og bruer lagt ut. I fjor arbeidet en stor dugnadsgjeng totalt 819.000 timer for å legge til rette for turistene i fjellet. Tilbake ved Gjendebu er også Hilde klar for å få dugnadsgjengen fra DNT på besøk. Ambisjonen er å få beiset hele anlegget før sesongstart midt i juni.

– Med smått og stort har vi 14 bygninger. Det er et omfattende arbeid. Vi får kjøpe inn et par paller med beis, humrer Hilde.

– Hvordan ser det ut for 2018?

– Vi ligger på samme nivå som i fjor med antall reservasjoner. Det var et veldig bra år der det sort sett var fullt hele sesongen. Vi har ikke mye kapasitet igjen.

I fjor omsatte Gjendebu for 7 millioner kroner. Etter husleien til DNT datt de igjen med 5,3.

– Vi klarer oss uten problemer. Med så stor trafikk hvert år er det forutsigbart å drive.

Om to måneder kan han finne frem kikkerten på kontoret og følge med på rekkene av mennesker som vandrer oppover eggen fra Memurubu til Gjendesheim. Noen i sandaler, men heldigvis de fleste i ordentlig skotøy.

– Vi aktørene i området samarbeider om å sende ut en patrulje som plukker opp drit og passer på at alle kommer seg ned. I fjor ble det antydet at patruljen hindret 20 redningsaksjoner ned fra Besseggen.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 28. april