Meny

Følger sporet av den største masseutryddelsen i jordens historie

Henrik H. Svensen under feltarbeid i Sør-Afrika (Foto: Sverre Planke).
Henrik H. Svensen under feltarbeid i Sør-Afrika (Foto: Sverre Planke).
Aldri har det som hendte i Øst-Sibir for 252 millioner år siden vært like viktig å forstå som i dag, ifølge forfatter og geolog Henrik H. Svensen.

Hendelsen kalles ofte kun «Den store døden». Perm-trias-utdøingen er kjent som den største og verste masseutryddelsen i jordens historie. 96 prosent av livet i havet og 70 prosent av liv på land døde ut. Hele artsgrupperinger forsvant og er i dag kun kjent for oss gjennom avtrykk innprentet i urgamle sedimenter. Det skulle gå nesten 100 millioner år før livet på jorden var like mangfoldig igjen. Likevel ble verden aldri den samme, ifølge geolog Henrik H. Svensen, og forfatter av boken Stein på stein nå ute på Aschehoug.

– Etter masseutryddelsen tok nye dyre- og plantearter etter hvert over for de gamle. Etter den siste store masseutryddelsen for 66 millioner år siden, tok pattedyrene over. Skulle en masseutryddelse inntreffe i dag ville ikke alt liv forsvinne, men vi vet ikke hvordan det til slutt ville ha gått med pattedyrene eller hvilke arter som ville ha klart seg best, forklarer han.

Les også:   200 års historie opp i flammer

Geolog Henrik H. Svensen er aktuell med boken Stein på stein. Foto: Aschehoug.
Geolog Henrik H. Svensen er aktuell med boken Stein på stein. Foto: Aschehoug.

Historiske forklaringer på katastrofen

Hva i all verden var det som skjedde under den største masseutryddelsen i jordas historie? Var det én hendelse? Flere sammentreff? Kjedereaksjoner? Dette er spørsmål som har ridd vitenskapsmenn helt siden konturene av perm-trias-utryddelsen tredde frem i forskningen i løpet av det 19. århundre. De vitenskapelige forklaringene på hva som skjedde har vært tallrike og flere forskjellige syn har dominert de siste 200 årene.

– På 1800-tallet var den etablerte hypotesen at hendelsen skyldtes evolusjon. Naturforskerne så ikke på katastrofer eller andre raske prosesser utenfor livet selv som årsak. Utover på 30- og 40-tallet ble det mer vanlig å se til verdensrommet som en mulig årsak, men det store gjennombruddet kom ikke før på 1980-tallet. Da ble det lagt frem overbevisende funn for at dinosaurene forsvant som en følge av et meteorittnedslag, forklarer Svensen.

Les også: Dette mikrofossilet er over to milliarder år gammelt

Vikende ozon og surt hav

Med en karriere som geolog ved Universitetet i Oslo, forsker i dag Svensen på klimaendringer og masseutryddelser ved Senter for jordens utvikling og dynamikk (CEED). Arbeidet med å kartlegge den største utryddelsen i jordas historie har han jobbet med helt siden 2004.

– Vi vet ganske mye om hva som skjedde for 252 millioner år siden. Vi vet at rundt 96 prosent av alt liv på jorden døde i løpet av et tidsrom på mellom 5000 og 30.000 år, altså kort tid i geologisk sammenheng. Vi vet også at havet ble surt og oksygenfattig, samt at ozonlaget forsvant i perioder. Så er spørsmålet hva drivkraften bak dette var. Hva satt det hele i gang? Alle piler peker i dag mot storstilt vulkansk aktivitet i Øst-Sibir, forklarer han.

Les også:  Supervulkaner er vanligere enn antatt

Jordas indre ødeleggende kraft

I dag er altså de fleste enige om at perm-trias-utryddelsen for 252 millioner år siden kan knyttes til vulkansk aktivitet. Men hva slags vulkansk aktivitet kan gi slike altoverskyggende konsekvenser? Ifølge Svensen er ikke dette vulkanutbrudd slik vi kjenner det fra jorden i dag. Om et moderne vulkanutbrudd er som et vepsestikk, er dette kanskje som en avrevet arm å regne. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Putoranfjellene som består av de De sibirske trappene, en vulkansk og magmatisk lavaområde. Ved overgangen mellom perm og trias oppstod De sibirske trappene ved en enorm vulkansk oppstigning av lavamasser for 251 millioner år siden, og dette utbruddet kan ha forårsaket perm-trias-utrydningen, hvor 90% av livet på jorda døde ut med en innhentingsperiode på 30 millioner år. Foto: Ольга Чумаченко / CC 3.0
Putoranfjellene som består av de De sibirske trappene, en vulkansk og magmatisk lavaområde. Ved overgangen mellom perm og trias oppstod De sibirske trappene ved en enorm vulkansk oppstigning av lavamasser for 251 millioner år siden, og dette utbruddet kan ha forårsaket perm-trias-utrydningen, hvor 90% av livet på jorda døde ut med en innhentingsperiode på 30 millioner år. Foto: Ольга Чумаченко / CC 3.0

Såkalte vulkanprovinser dannes ved at jordskorpen sprekker opp og mengder av magma veller ut i en nesten ubegripelig størrelsesorden. Vulkanprovinsen i Øst-Sibir, som vi i dag kaller De sibirske trappene, ble dannet ved at flere kilometertykke lag av lavastrømmer dekket et område på størrelse med Europa. Det er lett å forstå at en slik hendelse får fatale konsekvenser, likevel er det en kompleks og krevende jobb å sette sammen puslespillet over de dødelige bakenforliggende årsakene, ifølge Svensen.

– Du begynner med en grunnleggende hypotese, for eksempel at det er vulkansk aktivitet som er drivkraften i katastrofen. Siden må teoriene testes og du må jobbe ut materialet. Mange tenker at geologi handler om stein. I virkeligheten er det mye mer. Å jobbe med så fundamentale spørsmål er en veldig omfattende jobb, men det er jo det som også gjør det spennende, forteller han.

Les også:   – I dag er det ikke stort vi kunne gjort

Hele jordskorpa mobilisert

Nettopp jakten på svar er en drivkraft i Svensens arbeid. I hans jakt på årsakssammenheng viser det seg at gassutslipp kan gi noen av svarene. Utslippene til atmosfæren ved dannelsen av De sibirske trappene er nemlig ulik utslipp fra dagens vulkaner.

– Når hele jordskorpa blir oppvarmet i et slikt omfang skjer det veldig mye mer enn ved vulkansk aktivitet i mindre skala. I jordskorpa i Sibir ble enorme mengder kalkstein, forskjellig saltlag og gassforekomster varmet opp av magma, noe som resulterer i at det blant annet blir sluppet ut store mengder metan og C02, forklarer han.

Les også:  Verdens 10 verste katastrofer

Reise
Populært