Kompisgjeng på villmarkseventyr havnet midt oppi ulvejakt
Sammen med to kamerater har Marius Fuglestad gjort det ingen nordmenn har gjort tidligere: Padlet Alaska på langs med kano på Yukon-elva. Men på et tidspunkt så det svært mørkt ut for ekspedisjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Marius Fuglestad (25) fra Sandnes har dyrket natur og friluftsliv siden barndommen. Tidligere har han gått Norge på både tvers og langs, samt stått på toppen av verdens høyeste frittstående fjell, Kilimanjaro. I sommer gjennomførte han og to kamerater en imponerende bragd i en av verdens mest ufremkommelige villmarker.
– Vi er de første norske, og de yngste fra Skandinavia noensinne, til å padle hele Yukon-elva i sin helhet, gjennom det nordlige Canada og tvers gjennom hele Alaska på tvers. I tillegg er vi trolig de første i verden i moderne tid som padler tre stykker i felles kano gjennom hele elva i følge de bosatte og innfødte, forteller en glad Fuglestad til ABC Nyheter.
Første møte med bjørn
Villmarksekspedisjonen, som du har kunnet følge på MariusFuglestad.com, startet i nordlige Canada i Whitehorse. Målet for Marius, Ivan Sigmundsen (23) og Peter Gupta (24), var å padle Yukon River tvers over Alaska til elvas utspring ved Beringhavet i vest. Reisen tok 52 dager, og i løpet av sommeren tilbakela Marius, Ivan og Peter over 3.200 kilometer i kano. Det skulle bli et eventyr som inneholdt alt, inkludert møte med rovdyr.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Ingen av oss hadde sett bjørn i vill natur før, og plutselig får vi øye på noe vi tror er en bever før vi innser at det er en svartbjørn som kommer svømmende. På det nærmeste var den vel fem meter foran oss.
– En av grunnene til at vi ønsket å ta denne turen, var for å oppleve dyrelivet så tett og i vill natur. Det første møtet var veldig spennende siden vi ikke hadde sett bjørn tidligere, men jeg tror nok vi hadde sett for oss at den skulle være større enn den faktisk var. Min største skrekk før avreise var å få bjørn inn i leiren, fordi det var den eneste gangen i løpet av døgnet der vi ikke hadde full kontroll på situasjonen. Men det slapp vi heldigvis å oppleve.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: På tuk-tuk-eventyr i India
(Saken fortsetter under)
VIDEO: På tur gjennom Bjørneland fikk guttene se flere bjørner på nært hold, som denne unge svartbjørnen
Artikkelen fortsetter under annonsenKjente adrenalinet slå inn
Et annet rovdyrmøte skulle bli mer dramatisk.
– Ivan fikk øye på en elgku som sto helt ute i strandkanten, og vi tenkte at vi skulle sikre oss et skikkelig elgmøte. Vi smyger oss forsiktig bort mot elgen, og for å få den nærmere Ivan og Peter slik at de kan få tatt et flott bilde, skiller jeg meg ut fra de andre for å lokke den mot dem, forteller Marius.
Så får han øye på noe han først tror er en elgkalv som dukker opp i skogholtet. Det viser seg å være en ulv, og den er ikke alene.
– Vi satte oss ned på huk for å vise at vi ikke utgjorde noen trussel. Så kommer det en ulv til, og enda en og enda en. Nå ser vi at det er kommet til minst ti-tolv ulver som rusler rundt i buskene. Pulsen var høy, jeg kjente adrenalinkicket slå inn av å komme så tett på en naturopplevelse som ulver på jakt.
Les også: USAs ti beste nasjonalparker
Artikkelen fortsetter under annonsenBeveget seg i halvsirkler
Elgkua benyttet guttas inntreden på arenaen til å springe vekk. Da begynte ulvene for alvor å rette fokus mot nordmennene. I en times tid beveger rovdyrene seg i halvsirkler rundt trioen. Flokkens alfahann bjeffer, grynter og uler for å markere seg. Se litt av møtet med ulvene øverst i saken
– Vi bestemte oss for at det nok kanskje var på tide å trekke oss vekk. Kvelden var begynt å mørkne og vi ville ikke risikere å utsette oss for en potensielt farlig situasjon dersom ulvene valgte å gå til angrep.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Da de beveget seg i retning kanoen, fulgte ulvene etter dem som skygger i buskene.
– Vi gikk langs vannkanten, og ulvene fulgte oss cirka tjue meter unna. Vi smalt av et skudd med hagla for å se om de reagerte og de forsvant raskt inn blant buskene. Men da vi holdt på med å trekke kanoen ut mot vannet, kom de frem igjen og begynte å ule og bjeffe mot oss, minnes Fuglestad før han fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Utfra raslingen og ulvekoret må det ha vært opp mot tretti ulver, noe vi fikk bekreftet av innfødte vi møtte noen dager senere. De fortalte oss at området der vi møtte dyrene er en del av et stort revir, og de mente vi hadde vært heldige.
Les også: 12 måneder i 12 amerikanske delstater
(Saken fortsetter under)
– Jeg forberedte meg på det verste
Ulvemøtet kan høres ut som turens mest dramatiske øyeblikk. Men Marius er ikke i tvil om at det overgås av da de mistet kanoen. Det var begynt å blåse opp til storm om natten og om morgenen våknet Marius med en dårlig magefølelse.
– Da jeg gikk ut av teltet, så jeg at kanoen fløt hundre meter ut i elva. Nå stod det om to valg: Få tak i kanoen eller avslutte ekspedisjonen der og da.
De bestemmer seg for at Ivan og Peter skal svømme over til en fiskeleir på andre siden av elven for å få hjelp til å hente kanoen. Marius, som hakker tenner etter et mislykket redningsforsøk, blir igjen for å sikre at ikke teltet blåser bort.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Etter 1 time og 15 minutter ute i de meterhøye bølgene, blir guttene tatt av strømmen og ført hjelpeløst nedover og kroppstemperaturen synker raskt. Heldigvis har indianerne i fiskeleiren fått øye på dem og plukker opp guttene med båtene sine før de tar de med seg tilbake til leiren for varme og mat.
– Jeg lå i teltet og ventet i 8-9 timer uten å vite hvordan det var gått. Jeg forberedte meg på det verste og håpet på det beste. Så hørte jeg lyden av båtmotor og da jeg løp ut av teltet fikk jeg øye på en båt med kanoen vår og Ivan og Peter smilende i baugen. Etter dette dro vi alltid kanoen ti meter ekstra opp på land om kvelden.
Les også: Opplevde marerittet i villmarken – to ganger
– Stort sprang til norske forhold
Padleturen tok guttene forbi tettsteder som Kaltag, Holy Cross, St.Mary og Mountain Village der de kom i kontakt med indianere og inuitter som bor langs elven. Til ABC Nyheter forteller Marius at de underveis så det beste og det verste av livet til de innfødte.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Enkelte byer er svært preget av slum og fattigdom, vi ble ofte tilbudt rus og narkotiske stoffer av folk i byene og vi så barn ned i femårsalderen som sto utenfor butikker og røykte hasj eller sigaretter. Det er et stort sprang til hva vi er vant med her hjemme i Norge. Samtidig forsøkte de å vise seg fra sin beste side, de smilte, var gjestmilde og vi ble alltid invitert med inn på mat.
16. august nådde trioen endelig frem til Barentshavet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Etter bare sett fjell og landskap i 52 dager, var det nesten uvirkelig å se havet. Det var stort å tenke på at vi, ifølge de bosatte og innfødte, var de første norske til å padle hele Yukon-elva. Det var store jubelscener, vi var enormt stolte av oss selv og det ble noen tårer underveis, innrømmer den ferske Alaska-fareren.
Les også: Ny øy dukket opp utenfor USA
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
– Ikke planlegg ned til minste detalj
Siden ingen av de tre eventyrerne hadde erfaring med padling fra tidligere, mener Marius at dette er en tur som alle kan gjennomføre hvis de bare vil det nok.
– Yukonelva er kategorisert som 2 av 5 i vanskelighetsgrad, det er kun to små stryk det tok ti sekunder å padle gjennom som var kategorisert som 3 eller 4. Mange steder er det god medstrøms, så det er en fin elv å gjøre en slik ekspedisjon eller en langtur på.
Ifølge Marius handler det egentlig bare om å bestemme seg for at dette skal man gjennomføre, sette en dato og bestille flybillett.
– Ikke å gå for mye inn i detaljer, men fokuser heller mer på sikkerhet og det du kan gjøre noe med underveis. Ellers er det egentlig bare å ta opplevelsen som den kommer og utfordringene på strak arm. Mitt inntrykk er at altfor mange sitter og planlegger det aller meste i detaljer, at de skal være der og der på det og det tidspunktet. Det er mye bedre å sette en start- og sluttdato, og så nyte turen underveis for alt den er verdt, avslutter eventyreren.
Les også:
Hit kan du reise for å se dyr vi har mistet for alltid