Derfor brenner maneten oss
Brennmaneter er vanlig å se i havet om sommeren. Både manet og menneske vil helst unngå å treffes.
Dette gjør du hvis du blir brent:
- Skyll med rikelig mengder saltvann
- Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe
- For generell smertelindring kan du så raskt som mulig senke den brente kroppsdelen ned i varmt vann (40-45 grader). Sjekk temperaturen med en frisk kroppsdel først (for å unngå skoldeskader). Fortsett behandlingen til smerten gir seg (inntil 20 minutter)
- Smertelindrende salver kan forsøkes, men bør ikke brukes på store hudområder
- Brent på øyet? Skyll det med lunkent, rennende vann i myk stråle i 20 minutter, og kontakt deretter lege
- Kilde: Fhi.no / lommelegen.no
Brennmaneter er rovdyr som spiser alt fra krepsdyr og fiskelarver til plankton og andre maneter. Maneten bruker tentaklene til å bedøve byttet sitt for at det skal bli lettere å føre inn i munnen som sitter på undersiden av kroppen.
Den har ingen hjerne, og bryr seg ikke om annet enn byttedyr, men maneter klarer ikke å skille mellom hva den brenner, skriver forskning.no.
Les også: Derfor skal du ikke tisse på brennmanet-såret
Vet ikke hva den brenner
– Om det er et menneske, en brygge eller noe annet den kommer borti spiller ingen rolle for maneten, sier forsker og marinebiolog ved Havforskningsinstituttet, Tone Falkenhaug, til forskning.no.
Brennmanetene vi har her i Norge, Cyanea capillata, kan ikke svømme mot strømmen og den forflytter seg med vind og strømmer i vannet. Den kan svømme, men bruker evnen til å dykke eller komme seg til havoverflaten på jakt etter mat.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Brennmaneter - dette gjør du hvis du blir brent
Vil helst unngå oss
Men maneten går ikke aktivt etter byttet, ifølge Falkenhaug. Det er et passivt rovdyr, og trolig er mennesker bare til bry når vi kommer borti trådene.
– Jeg tror egentlig den vil unngå å komme borti oss. Den trives best når den har god plass til å fange byttedyrene sine. Den sprer ut tentaklene nesten som et edderkoppnett og driver gjennom vannmassene, sier Falkenhaug til forskning.no.
Les også: