Skjult luksus ved havet

Først må du ta et valg: Om du i det hele tatt vil reise til Tyrkia. Tatt i betraktning terrorfare, religion og storpolitikk.

Hvis du først drar, kan du ende opp i sør ved Egeerhavet, slik vi gjorde.

– Vil du bli hentet i helikopter, med yacht eller Volvo?

Vi har akkurat landet i Bodrum, nesten på grensen til Hellas, etter en flytur fra Istanbul. Det er blitt mørkt, og det ender med at vi får en time på svingete og humpete vei, før vi er fremme. Men veien skal visstnok utbedres i løpet av et års tid.

I bilen sitter vi med vannflasken, som vi fant i siderommet, og lurer på om det er mulig å få ned stresset som har rukket å bygge seg opp. Og om det i det hele tatt er mulig å få det mørkere og mer isolert, enn det vi ser ut av vinduet når vi snirkler oss langs kysten.

Prangende greske hus

Etter en veibom og vaktsjekk er vi fremme ved et hotell som nesten har vokst inn i skråningen. Her er det plantet slik at bygningene etter hvert skal bli en del av alt rundt. Ikke stikke seg frem, og det er et godt stykke til nærmeste landsby. Til og med gamle oliventrær er flyttet på for å ta vare på naturen.

Brede trapper med utsikt, skal gi ro. Men pulsen stiger nok på vei opp. Foto: Kristin Linnea Backe

– Selv de hvite husene i en gresk landsby er for prangende, forteller Inge Solheim. Han sitter på terrassen, helt mot slutten av en lengre middag, og vil absolutt ikke ha ansiktet sitt i avisen.

Vin i glasset har han ikke:

– Jeg har aldri drukket vin eller annen alkohol.

Han har lang fartstid fra finans i Norge, som aksjemegler i Odin og Terra. Dessuten har han ledet mange polekspedisjoner, blant annet med prins Harry til Sydpolen. Han har også vært sikkerhetsansvarlig for «71 grader nord». Nå er Solheim hjelper for eieren av hotellområdet. For bak Capital Partner, som eier hotellet, står blant annet en tyrker ved navn Burak Oymen, som Solheim er god venn og rådgiver for.

– Vi reiser mye sammen på tur, som til Norge, Island, Svalbard og Nordpolen.

Les også: Preikestolen får nødhytter for turister

Den nye luksusen

Oymen er gift med Tereza Maxova, kjent som modell for undertøyet fra Victoria Secret.

Samtidig er det den verdensomspennende luksuskjeden Six Senses som driver hotellet, som er designet av spanske arkitekter. Six Senses har oppsyn med flere luksussteder, blant annet på Maldivene.

Eieren Burak Oymen drømte om et sted slik han husker det som barn. Her med konen Tereza Maxova, som er modell.

Området ved Egeerhavet er tre ganger større enn Monaco, og ble kjøpt fra etterkommerne til en general, forteller Solheim.

Stedet heter Kaplankaya Resort, og er bare ved begynnelsen.

– Burak Oymen drømte om et sted slik han husker som barn. At barna kan løpe fritt rundt. At det er trygt og med ren luft. Men også stillhet. Det er dette som er den nye luksusen, forklarer Solheim.

Han nevner ord som langt tidsperspektiv og bærekraft.

– Det er investert noen milliarder kroner så langt. Nå er vei, kraftproduksjon med vindmøller og vann på plass. Etter hvert kommer blant annet tre hoteller til, mange villaer, en golfbane, hestesenter og en marina.

Les også: Hit vil vi reise i sommer

Yoga i solnedgang

Oymen slo seg opp på fast eiendom. I dag er han også stor på resirkulering av bildekk.

I skråningen ligger hotellet og et dryss av villaer. Alle husene skal være solgt, blant annet til en nordmann. Det dyreste kostet rundt 200 millioner kroner, før kunst og landskapsarbeider, og eieren skal være fra Kazakhstan. Helt på toppen ligger et klubbhus med utsikt over land og hav.

Men noen navn vil Solheim ikke ut med. Det er heller ikke tillatt å ta bilde av de dyreste villaene. Den aller dyreste ligger der med et tak med seks buer etter hverandre og panorama-vinduer mot Egeerhavet.

Etter hvert skal det bygges flere hoteller og nye villaer langs kysten. Til slutt skal det være plass til rundt 6.000 mennesker.

Presidentsuiten på Kaplankaya koster rundt 23.000 kroner natten for to. Det fineste dobbeltrommet har en pris på cirka 8.000 kroner natten. Da er måltidene inkludert begge steder.

Her er det yoga i solnedgang, ytterst ute ved havet. De har legesenter og et enormt SPA, som selv de som jobber der, nesten går seg vill i. I tillegg kommer et treningssenter og tennisbaner. På treningssenteret er Erkan Günes øverste sjef, og han har fartstid fra California.

Les også: En av ti foreldre drakk alkohol hver dag på ferie

(Saken fortsetter under)

De har legesenter og et enormt SPA. Selv de som jobber der, går seg nesten vill. Foto: Kristin Linnea Backe

Treningsferie, ikke avrusning

Neste dag, og nesten før vi vet ordet av det, sitter vi i en romkapsel som måler kroppens komposisjon. Det skjer i løpet av to ganger tyve sekunder, og helst i bare undertøyet og med badehette.

– Ikke tenk på smellene som kommer, det skal være sånn, sier Günes, idet han lukker døren til kapselen.

Etterpå mater han en maskin og får en utskrift. Vi ender opp innenfor det som er akseptert som god helse, men får klar beskjed:

– Løping er belastende, selv om det kan gi en god følelse for mange. Jeg vil anbefale sykling for deg. Dessuten er det viktig å få en vurdering av kroppen med jevne mellomrom, for å se at alt er som det skal. Det er som med en bil. Blant annet kan treningen være belastende på hofter og knær, sier han.

Inne på SPA-et er det tilbud i alle kategorier, inkludert hydromassasje i 100 minutter, til 2.600 kroner. Da er det en seng som masserer kroppen med varmt vann under trykk. Eller man kan velge Watsu til 1.400 kroner. Det er som en gjenfødelse der man flyter rundt i vann, som i mors mage, samtidig som man får massasje.

Vi, derimot, forsvinner inn i et rom med tykk tåke, og kommer ut igjen rødskrubbet og massert i en tyrkisk variant.

Ved bordene i restauranten sitter voksne menn og damer i avdempede farger. Selv en mann som har tømt en flaske vodka, forholder seg rolig. Det er barn der også, og de er fredelige.

Det bugner av sunne alternativer, blant annet ved frokostbuffeten, som nøtter og frukt – og i minibaren på hotellrommet er det mørk sjokolade – selv om det også er plass til alkohol.

Så man kan dra hit på en treningsferie, men ikke avrusning, det har de ikke noe opplegg for.

– Hva med legesenteret, hvem vil betale for behandling der? Hvem retter de seg egentlig mot? spør en av gjestene, som ikke får det helt til å passe inn.

– Her er det ikke noe bling bling. De som har behov for det, kan dra til St. Tropez eller Marbella, sier Inge Solheim.

Les også: Dette beviset bør du ha i hanskerommet

(Saken fortsetter under)

Best for turistene på 80-tallet

De har hatt kjendiser og kongelige på besøk, men det er ikke lov til å ta bilde av andre gjester, for deres privatliv skal respekteres.

På hotellrommet kan du sitte i badekaret og se ut over Egeerhavet, og når kvelden kommer, stuper solen sakte ned i horisonten. Alle fargene på hotellet er avdempet, som sand og hvitt. Unntaket er det svære bildet i restauranten, som kan minne om et ark der noen har lekt seg med markørpenner i ulike farger. Vi tenker at det der kunne vi også fått til.

Maten er sunn og lett, men med rom for utskeielser. Foto: Kristin Linnea Backe

Ved hotellet er det rundt 400 lokalt ansatte som går på skift. Men ikke alle er like drillet, og noen av de som jobber ute, kaster plastflaskene rett på gresset. På bordene er det halvvisne planter.

Noen av de besøkende påpeker at det bør være mer enn to franske viner og resten tyrkiske på vinkartet, og at menyen til lunsj og middag ikke kan være den samme.

– På et så høyt nivå, kan man ikke gjøre feil, selv når det gjelder småting, sier en gjest.

Ved en av bryggene ligger en yacht, og marinaen skal bygges ut. Det er muligheter for båtturer, vannsport og jogging langs stranden. En kveld rigges det til konsert, med mange hundre gjester.

Det er et godt stykke til byen Bodrum. Noen hevder at det som opprinnelig var en rolig fiskelandsby, var best for turistene på 80-tallet. Andre snakker om nydelige hus og et av verdens syv underverker, Mausoleet i Halikarnassos, som ble jevnet med jorden. Ruinene er fortsatt ved Bodrum.

Les også: Terroraksjoner svekker reiselysten, men bare noen dager

Sikkerhet på britisk nivå

En av ulempene med Kaplankaya Resort, er tiden det tar å reise dit. Men det kan være mulig å bestille charterreise, og bare bruke flybillettene, så slipper man omveien via Istanbul, og passkøen der.

Hva med sikkerheten på stedet?

– De har lagt seg på et britisk nivå, der den ikke synes, får vi vite.

Men vet man da helt sikkert at den er der? tenker vi.

–Hva med gjester som ikke passer inn, de som forstyrrer roen – den nye luksusen?

– De får ikke komme neste gang. Vi siler dem ut, sier Solheim.

Han forteller at de nettopp har hatt et udramatisk jordskjelv.

– Nå leter avisene i Vesten med lupe etter skader på hus eller mennesker. Men risikoen for turister er statistisk sett ubetydelig her, også når det gjelder terror.

Les også: Feriebolig i Tyrkia: – Markedet er helt dødt

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen