Phu Quoc er Sørøst-Asias største hemmelighet

GJESTFRIE: Ingenting å si på humøret på denne fruen i fiskerlandsbyen Ham Ninh, som villig åpner opp det enkle hjemmet sitt for besøkende.
GJESTFRIE: Ingenting å si på humøret på denne fruen i fiskerlandsbyen Ham Ninh, som villig åpner opp det enkle hjemmet sitt for besøkende.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Øyas nye, internasjonale flyplass vil endre på det. Dra dit nå før alle andre gjør det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdt å vite:

Turistinformasjon

Vietnam Tourism er landets offisielle turistkontor.

Å komme seg dit

Thai Airways flyr til Ho Chi Minh-byen (Saigon) via Bangkok. Det samme gjør Norwegian. Også andre større flyselskaper, som Lufthansa og British Airways flyr på Vietnam. Fra Ho Chi Minh har Vietnam Airlines flere daglige avganger. Prisen tur-retur er ca. 600 kr. Foreløpig er det ingen direkteruter fra Norge til Phu Quoc.

Sov godt

Phu Quoc har flere alternativer i mellomsjiktet, men det beste hotellet er utvilsomt La Veranda Grand Mercure Resort & Spa. Prisene starter på ca. 800 kr natten, avhengig av romalternativ og sesong.

Mango Bay og Cassia Cottage er to andre alternativer.

Godt å spise

La Veranda (se over) har et utsøkt kjøkken, men det fins langt billigere alternativer i området rundt hotellet og i Duong Dong. Fisk er selvsagt det mest spennende på menyen. Prøv også den lokale fiskesausen – nuoc mam - som brukes til nesten alt.

Å gjøre

Lei deg moped. Leien per dag er under hundrelappen, og du kommer deg greit rundt til alle øyas severdigheter. Du kan også bli med på dykke- eller båtturer. Tony Travel (tlf. +84 (0) 773 996277) er en av arrangørene. Du finner ellers flere gode tilretteleggere for dykking på www.discoverphuquoc.com

PHU QUOC, VIETNAM (ABC Nyheter): – Det lukter pæng!

Uttrykket renner meg i hu der jeg humper av gårde på en moped langs en støvete landevei mot Phu Quocs «hovedstad» Duong Dong. Lufta dirrer av fuktig varme, og en ange som fremkaller minner om min noenlunde bekymringsløse barndomstid i nord. Om eimen fra fiskemelfabrikken, som til tider la seg som en stinkbombe over hele byen.

Odøren jeg fornemmer der jeg forsiktig manøvrer meg fremover på landeveien er mer subtil, nesten forfinet – og syrlig. En ange av eddik?

Les også: Med tog gjennom Vietnam

Før regnet

Den dråpeformete øya Phu Quoc (uttales fu våk) mellom Kambodsja og Vietnam ligger i et slags ingenmannsland. Den tilhører sistnevnte, men Kambodsja hevder fremdeles at den egentlig tilhører dem.

Den sterkestes rett har sannsynligvis avgjort den saken for all overskuelig fremtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det virker som om innbyggerne på 300 kvadratkilometer store Phu Quoc bryr seg lite om eiendomstvisten mellom de to landene. Til alle tider har de stort sett vært fornøyd med tingenes tilstand: At havet rundt dem har gitt et greit utkomme, og at de sjelden har sultet. Fattigdommen er likevel utbredt, og det er liten tvil om at turisme vil bety hardt tiltrengte arbeidsplasser – og pæng.

Som ellers i Vietnam er mopeden det viktigste fremkomstmiddelet etter sykkelen og oksekjerra. Det gjør at du som besøkende relativt raskt og greit når de viktigste severdighetene – og strendene – samt markedet inne i Duong Dong og Ham Ninh på østsiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vær spesielt forsiktig i regnet, underlaget blir fort sleipt og vanskelig å manøvrere på, formante sveitsiske Emanuelle på hotellet La Veranda meg før jeg dro avgårde på mopeden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I nord seg svarte skyer faretruende innover øya. Regntiden har startet en måned før tida.

Les også: Soloppgang over Angkor Wat – en opplevelse for livet

Saken fortsetter under bildet

LUKSUS: La Veranda er et utsøkt feriested beliggende rett på stranda sør for øyhovedstaden Duong Dong.
LUKSUS: La Veranda er et utsøkt feriested beliggende rett på stranda sør for øyhovedstaden Duong Dong.

Der pepper'n gror

Duong Dong er øyas største sted, en fiskelandsby bygget rundt en god havn og langsetter elva med samme navn. Den virker uskyldig inntil det søvnige, inntil du nærmer deg markedet midt i sentrum. Da er det som om alle øyas mopeder skal inn samme lille og trange gate. Det er tilløp til trafikkork, for de færreste gjør mine til å parkere lengre unna enn at de kan handle rett fra mopedsetet. Det hersker dog en intern orden blant mopedistene, som få utenforstående begriper mye av. Klokelig parkerer vi derfor et godt stykke unna.

Markedet minner om alle andre markeder i denne delen av verden. Det er ståkete, stinker av bedervet mat og er fullpakket med kaklende mennesker og levende dyr med og uten fjær. En fascinerende oppvisning i menneskelig aktivitet, med andre ord, som kan ta pusten fra en.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De færreste besøkende utenfra har noe å handle her, kanskje bortsett fra sort og hvit pepper, som dyrkes over hele øya. Lokalbefolkningen blander malt pepper med salt, fiskesaus og limejuice, og får således en frisk dipp som passer til både fisk- og kjøttretter. Billig er det også. En kilo pepper koster rundt 20 kroner. Det er anlagt pepperplantasjer over hele øya, i et jordsmonn som egner seg for lite annet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pepperproduksjonen i tillegg til fisket har holdt liv i folket her. I havna rett ved markedet og utover langs elvebredden ligger det hundrevis av de karakteristiske fiskebåtene malt i blått og grønt. Hver kveld fosser de ut på havet, og hver morgen stevner de inn havna igjen. Du kan nesten stille klokka etter dem.

På andre siden av elvemunningen, på et utspring der du også finner et lite buddhisttempel, i skyggen av løvrike trær, kan du følge med når båtene kommer inn, og samtidig innta morgenkaffen. Et fint sted å starte dagen, eller avslutte den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Istanbul: Der verdener møtes

GJESTFRIE: Ingenting å si på humøret på denne fruen i fiskerlandsbyen Ham Ninh, som villig åpner opp det enkle hjemmet sitt for besøkende.
GJESTFRIE: Ingenting å si på humøret på denne fruen i fiskerlandsbyen Ham Ninh, som villig åpner opp det enkle hjemmet sitt for besøkende.

Odørens kilde

– We you from? Whass yo name?

Den fremmelige jenta som serverer kaffe ved den enkle havnekafeen er ivrig etter å praktisere engelsken sin. Som om hun forbereder seg på de millionene av turistene som visstnok skal komme, men som foreløpig ikke finner veien hit. Fordi den internasjonale flyplassen ikke ”har tatt helt av ennå”, fordi det ikke er nok ferskvann, fordi det er langt fra god nok strømtilførsel til å imøtekomme kravet om komfort for turistene.

Ting tar tid på Phu Quoc.

– Det er greit nok at det ikke haster så veldig å få ting på plass, betror Emanuelle på La Veranda meg dagen etter.

Da hadde jeg fartet rundt på de svingete veiene nord for Duong Dong uten å finne frem. På dårlige underlag, i et infernalsk regnvær, som forsvant like fort som det kom, men som gjorde veiene om mulig enda mer ufremkommelige.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi fant tilslutt strandresorten vi lette etter, men også merkelige, små landsbyer og tropisk jungel. Det eneste det var lite av var veiskilt. Kartet vi fikk utdelt av mopedutleieren stemte til overmål overhode ikke med terrenget, men det gjorde til slutt ikke så mye. Vi var skjønt enige om at det var veien og ikke stranda som var målet.

I tillegg fant vi odørens kilde, som det går gjetord om langt utenfor Phu Quocs og Vietnams grenser. Nuoc mam er et fast innslag på de fleste vietnameseres matbord, som vårt salt og pepper, og på Phu Quoc lager de den beste. Hovedingrediensen i denne spesielle, sterkt aromatiske fiskesausen er ansjos. De lagres på digre eikefat i et års tid, før de tappes på flasker og sendes verden rundt.

Vi fulgte lukten, og endte opp ved elven i utkanten Duong Dong. Fiskesausfabrikken Khai Hoan er verdt et besøk. De snakker omtrent ikke engelsk der, men du er velkommen til å kikke rundt, og kanskje handle med deg noen flasker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men husk: Du risikerer å måtte kvitte deg med varene ved innsjekkingen på flyplassen. Antakelig klok av skade tar ikke myndighetene sjansen på at du får flaskene helskinnet hjem.

En liten sniff ned i Khai Hoans eikefat var nok til å overbevise meg om at de antakelig er inne på noe…

Les også: Reisevaksiner - vaksiner deg før du reiser hit

På strandjakt

I fremtiden er det verken fiskesaus, markedet, fiskebåthavna eller pepper'n som blir attraksjonene for de store massene. Det er øyas strender, kilometer på kilometer av dem. Du finner dem allerede rett sør for Duong Dong, samt spredt over hele øya.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den beste – ja angivelig den mest fantastiske av dem alle i hele Vietnam – er Sao-stranda (Bai Sao). Dagen etter hopper jeg derfor på mopeden og tar strake veien sørover for å ta den i nærmere øyesyn. Etter tre kvarter langs en støvete og strak kystvei krysser jeg på skrå østover, og denne gang er skiltingen nesten forbilledlig. Den leder oss greit helt ned til strandkanten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og Sao-stranda er flott, selv på en dag med regn i lufta, og en sterk pålandsvind som får bølgene som dundrer innover land til å skumme på toppene. Den er ikke stor, og anleggene rundt er knuslete. Men selve stranda er herlig myk, fargen gulbrun, nesten gylden, og du har følelsen av å ha den nesten for deg selv.

Denne dagen har kun en håndfull backpackere funnet veien hit, sikkert fordi det verken er hoteller, fancy restauranter eller kjøpesentre i mils omkrets. Nettopp det er fortsatt Phu Quocs store attraksjon. Det meste utenfor de meget få kvalitetshotellene hangler. Ingenting er selvsagt. Det er ikke bare å knipse med fingrene etter en long drink på Sao-stranda. Den bør du helst ha med deg selv.

Derfor bør du dra nå. Opplev Phu Quoc før effektiviteten og masseturismen tar overhånd. Den dagen sjarmerende – ofte også irriterende – vietnamesisk sendrektighet erstattes av vestlig hypereffektivitet. Det skjer ikke med det første, men – som Emanuelle sa det – snart, snart.

Paradiset venter ikke på noen.