Verdens tapte skatterFaraoenes skatter

Da den engelske arkeologen Howard Carter tok seg inn i graven til den egyptiske faraoen Tutankhamon i november 1922, var han det første mennesket som entret gravkammeret på over 3000 år.

Han ble omtrent trollbundet over hva han fikk se, og beskriver en oppdagelse som overgikk selv de villeste drømmer og fantasier.

«Først kunne jeg ikke se noe, men etter hvert, da øynene ble vant til det svake lyset, begynte detaljene i rommet innenfor langsomt å fremtre fra tåken; underlige dyrestatuer i gull, overalt skinte det av gul», beskrev han.

Graven til den unge kongen var fylt til randen av gull, juveler, møbler og statuer. Så mange gjenstander var det, at det tok Carter ti år å registrere alt den unge faraoen skulle ha med seg til dødsriket.

I 1922 ble Howard Carter den første på over 3000 år til å besøke gravkammeret til Tutankhamon. Foto: Lib. of Congress.

Til sammenligning var gravkamrene til de mer prominente egyptiske kongene nærmest tomme da de ble oppdaget av vitenskapsmenn og arkeologer.

Gravrøvere på ferde?

Det har vært en vanlig oppfatning å tro at de andre gravene var tomme fordi gravrøvere har vært på ferde opp gjennom århundrene. Men det å tømme gravkamrene til de gamle egyptiske kongene er en krevende prosess, og mange mener at det ville være for vanskelig for vanlige småkriminelle å gjennomføre en slik operasjon.

Dette reiser en interessant problemstilling: For om ikke gravene ble plyndret av gravrøvere, hvor ble det av alle skattene til faraoene i Kongenes Dal da?

Det er en kjent sak at egyptiske faraoer på denne tiden ofte praktiserte gjenbruk, i den forstand at gjenstandene benyttet i forfedrenes begravelser gjerne ble brukt på ny.

En av Tutankhamons kister hadde for eksempel tidligere vært eid av broren Smenkare. Det kan godt være at flere gravkamre ble tømt, for at nye faraoer skulle benytte seg av de overdådige gullgjenstandene i nye begravelsesseremonier.

Kongenes dal er en dal i Egypt hvor faraoene fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr ble gravlagt. Foto: Wikipedia.

Det var prestene som hadde ansvaret for rikdommen faraoene skulle ha med seg inn i dødsriket. Kanskje falt noen av disse prestene for fristelsen å hente ut rikdommene for å fylle opp sin egen slunkne tempelkasse. Eller kanskje tok de selv rikdommen med seg i graven - i håp om å gjøre ferden til dødriket triveligere?

Les også: Ligger Paktens ark her?

Mektig øversteprest

En mektig egyptisk øversteprest ved navn Herihor fortjener ekstra oppmerksomhet. Herihor skal ha hatt ansvaret for mange av begravelsene i Kongenes Dal, og hadde derfor god tilgang på faraoenes tidligere rikdommer. Herihor er en interessant historisk skikkelse, som steg i gradene fra å være soldat, til å bli øversteprest - før han tilslutt endte opp som en slags visekonge med makt på linje med farao selv.

Lot den mektige øverstepresten Herihor begrave med faraoenes rikdommer? Foto: Wikipedia.

Men graven til Herihor har aldri blitt funnet. Man har riktignok klart å finne mumien til hans hustru, Nodjme. Men Herihor selv har aldri blitt funnet, og gjenstander med hans emblem på har heller aldri dukket opp på antikvitetens svartebørs. Det styrker teorien om at graven til Herihor ennå er uoppdaget.

Det er med andre ord fortsatt sjanse for at det ennå kan ligge store rikdommer gjemt i ørkenen ved Thebes under Egypts varme sol.

Les også: Hvor tok nazistenes tyvgods veien?

Gjør stadige funn

Idet denne artikkelen ble skrevet, tikket meldingen inn om at restene av en 3700 år gammel pyramide nylig er oppdaget i Dahshur i Egypt. Foreløpige funn tyder på at det kan være gravkammeret til en dronning.

Flere dørbjelker i granitt og steinblokker er gravd fram, og arkeologene tror de kan være med på å gi informasjon om pyramidens indre struktur.

Utgravningene er fortsatt i et tidlig stadium, og pyramidens størrelse er så langt ukjent.

I går: Den store aztekerskatten
I morgen: Limas rikdommer

Kilder: How Stuff Works / Wikipedia / Dagbladet / Bergens Tidende / NTB / Forskning.no.

Denne artikkelserien ble opprinnelig publisert i 2008, men er oppdatert og trukket fram til glede for nye lesere.