Brasils økonomi setter preg på karnevalet i Rio

<p>Karnevalet i Rio, som arrangeres 24.- 28. februar, har blitt et kommersialisert arrangement som har mistet mye av sin religiøse betydning. Foto: AFP Photo</p>
Karnevalet i Rio, som arrangeres 24.- 28. februar, har blitt et kommersialisert arrangement som har mistet mye av sin religiøse betydning. Foto: AFP Photo

Sambaskolene opplever tøffe tider mens de forbereder til fest og fargesprakende moro.

Fra 24. til 28. februar er det duket for Mardi Gras i Rio de Janeiro. Det er et av verdens mest berømte karneval som tiltrekker seg turister fra hele verden til paradegater fylt av sambadansende menn og kvinner i fargerike kostymer, overstrødd med paljetter og fjær.

Men i år tvinger økonomiske forhold mange sambaskoler til å bruke like mye tid og krefter på å få budsjettene til å gå rundt som på å øve på dansetrinn og paradepresentasjon.

– Her er stikkordet nøysomhet, sier Luiz Carlos Magalhaes til nyhetsbyrået AFP. Han er president i Portela sambaskole som har vunnet den prestisjetunge paradekonkurransen flere ganger enn noen annen skole.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Se klipp fra arbeidet med å klargjøre fjorårets karneval i Rio

Lever fra dag til dag

På samme måte som i fotball, organiseres sambaskoler inn i ulike divisjoner der konkurransen dem imellom er bygget på strenge kriterier. Den minste lille glipp kan koste dyrebare poeng og tabellplassering, noe som gir hodepine for skolene som befinner seg i toppdivisjonen.

– Vi lever fra dag til dag. Vi samler inn penger ved å arrangere middagsdanser i hovedkontoret vårt og må ha nøye oversikt over hvor mye vi har tjent før vi kan gå ut og handle inn fjær og paljetter, forteller Magalhaes.

Hver av skolene i 1. divisjon mottar nesten sytten millioner kroner i støtte som er basert på en blanding av subsidier og inntekter fra TV-dekningen. I tillegg samler skolene inn penger gjennom sponsing og - selv om ingen åpenlyst innrømmer det - midler fra ulovlig gambling.
– Portela er i trøbbel ettersom vår hovedsponsor droppet oss i siste øyeblikk. Vi har virkelig måtte strekke den økonomiske strikken langt for å kunne gjøre arbeidet vårt, forteller Luiz Carlos Magalhaes.

Les også: – Sør-Australia er en fantastisk destinasjon

Resirkulerer seg gjennom krisen

Forholdene er mer komplisert om man beveger seg ned til 2. divisjon. De får bare en tredjedel av subsidiene som gis til den øverste divisjonen og sponsorene har liten interesse i bidra økonomisk.

– Ikke bare har vi mindre penger, men materialene er blitt dyrere. Det har gjort at vi prøver å skape et alternativ karneval, sier Jorge Silveira, kunstnerisk leder ved Viradouro.

– Ved ren tilfeldighet har jeg oppdaget flere strålende skatter i vår utstyrsavdeling, og så langt har vi kommet oss gjennom krisen ved å resirkulere, forteller Silveira, vel vitende om at forholdene han jobber i er en god del bedre enn situasjonen i lavere divisjoner.

Les også: Så mange fly er det i verden akkurat nå

(Saken fortsetter under)

Forberedelsene og øvelsene til årets karneval i Rio er i gang. Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP
Forberedelsene og øvelsene til årets karneval i Rio er i gang. Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP

Ber om almisser

Mens de to øverste divisjonene konkurrerer i den spesialbygde Sambodromo-stadion, må skolene som befinner seg på tredje til femte nivå innfinne seg i arbeiderklassestrøket nord for Rio. Disse får ingen fortjeneste av TV-rettigheter.

– Dette er mitt femte karneval, og det er definitivt den verste av dem. Det er mye vanskeligere i år, forteller Tatiana Santos til AFP.

Santos er leder ved Arranco do Engenho-skolen som konkurrerer i fjerde divisjon, og AFP møter henne i en støvete hangar skolen bruker til å sette opp show.
– Vår tilskuddet kommer i form av avdrag, og vi har ikke fått mer enn 70 prosent så langt Resten vil kun bli utbetalt etter karnevalet. Vi må bruke pengene til å betale gjelden vår.

Mange av skolene har klart seg gjennom krisen ved å gå til skolene i de øvre divisjonene og be om donasjoner i form av utstyr og kostymer. Fabio Augusto, leder for femtedivisjonsskolen Tupy de Vraz de Pina, sier at ting var verre før.

– Da jeg overtok skolen for to år siden, hadde vi ikke engang trommestikker, forteller han.

Les også:

Blant krympede hoder, nesefløyter og totempæler

De beste cruisedestinasjonene i verden

Så lang tid tok det å reise for 100 år siden

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden