Stemmer:Elefanten i luftrommet

Hjelp, vi flyr! Bare mer og mer! Nordmenn er blant dem i verden som flyr mest i forhold til folketallet. I snitt reiser hver av oss med fly rundt 7,3 ganger i året, ifølge nye tall som Fremtiden i våre hender har hentet ut fra Eurostat fra 2015. Karbonavtrykket vårt er på rundt ti tonn CO₂-ekvivalenter hver, mens snittet i verden er 3,5 tonn, skriver nettmagasinet Harvest. Omtrent like mye som ligger igjen i flystripa di etter en flyrundtur til Bangkok (3,3 tonn). Derfor er kanskje vårt største miljøbidrag som enkeltpersoner, å fly sjeldnere. Men det skjer neppe med det første. 72 prosent av oss sier at miljøhensyn i liten grad spiller inn når vi skal velge ferie, viser en undersøkelse Virke har gjort. I januar økte trafikken ved Avinors flyplasser igjen kraftig, med 6,2 prosent.

Les også: Vern er like viktig som turistvekst

Om planeten ikke skal bli mer enn to grader varmere de neste 100 årene, kan hver innbygger på kloden maksimalt slippe ut litt over ett tonn. Ha det bra, Syden? Det monner nemlig lite i våre personlige klimaregnskap at vi dissekerer teposer og sykler til jobb i snøstorm, når vi tar solbrillene på og sier «hasta la vista», miljøutfordringer, i ferien. Og når regjeringen nå snart skal servere oss en ny reiselivsmelding, som bare blir utsatt og utsatt, vil den få et stort problem med å gjøre opp klimaregnskapet som det grønne skiftet vil kreve. Mye av den største veksten i norsk reiseliv kommer fra langveisfarende turister på turboferier fra land som Kina, Japan og USA – for å dusje i sparedusjer og kjøre hundespann på Norges bærekraftige destinasjoner.

I en kronikk i Bergens Tidende kom nylig Carlo Aal, som er professor i bærekraftig utvikling ved Høgskulen på Vestlandet, med krass kritikk mot at transportetappen som regel holdes utenom bærekraftsdiskusjonen, både i to tidligere norske reiselivsmeldingene fra 2007 og 2012, Innovasjon Norges bærekraftsatsing og reiselivets egne prognosemakere. Han viser til at transport står for opp mot 75 prosent av de samlede utslippene av klimagasser fra turisme, og peker på at det fortsatt legges opp til at reiselivsveksten skal komme innen de mest fossilintensive formene for transport, særlig cruise og fly. Noe som harmonerer ekstremt dårlig med målet om at norsk transport om 20 år skal være klimanøytral, Flyreisene våre må bli færre og kortere, og transportformen vi velger, må bli mer miljøvennlig, påpeker han. I tillegg må vi finne ut hvem som egentlig er bærekraftige turister – som koster minst i klimaregnskapet.

Les også: FNs år for bærekraftig turisme

Imens bygges både Oslo Lufthavn ut for å tåle 32 millioner passasjerer i året. Bodø og Tromsø skal også etter planen får nye, større flyplasser, og det skal komme en helt ny storflyplass i Helgeland. Også den bærekraftsertifiserte destinasjonen Trysil får snart en «egen» flyplass, i samarbeid med svenske Sälen. På forskning.no advarer imidlertid Aall og forskerkollegaen Eivind Brendehaug mot at «Tomme cruisekaier og nedlagte flyplasser kan bli monumenter over en feilslått fossilbasert reiselivspolitikk i en tid der resten av samfunnet er på full fart inn i en fossilfri fremtid».

Les også: Miljøvennlige cruisebåter

De norske utbyggingsplanene er ingenting mot hva som foregår andre steder på kloden, spesielt i Asia og Stillehavsregionen. Ifølge den internasjonale luftfartsorganisasjonen IATAs nye prognoser, ligger det innen år 2035 an til en fordobling av antallet flypassasjerer i verden, fra rundt 3,8 milliarder i dag til 7,2 milliarder. Den største økningen, over halvparten, vil komme fra Asia- og Stillehavsregionen. Europa spås å vokse minst, med kun 2,5 prosent i året mot 3,7 prosent i snitt. Men det betyr likevel en økning på mer enn 570 millioner flere flypassasjerer – hvert år! Et «grønt» skifte i luftfartsindustrien dreier seg derfor i dag i praksis mer om avanserte former for kvotesjonglering, å lage litt mer drivstoffgjerrige fly og å putte mer biodrivstoff, inkludert menneskemat, på tanken. Så vi kan fortsette å mette reisehungrige rikinger, mens andre må sulte på grunn av matmangel forårsaket av klimaendringer.

Om det finnes et virkemiddel? Ja. I Virkes undersøkelse svarte 65 prosent at pris er avgjørende for ferievalget. Men den er vi ikke villige til å betale.

Les også: Turismen beveger verden

Innlegget er først publisert på Dagsavisen.no