18 familier lever i en stor hule - snart kommer flere turister

De siste kineserne som bor i en landsby i en hule, innbyggerne i Zhongdong, er ambivalente til å få en taubane og flere turister på besøk. Bildene i artikkelen er tatt i november i fjor.
De siste kineserne som bor i en landsby i en hule, innbyggerne i Zhongdong, er ambivalente til å få en taubane og flere turister på besøk. Bildene i artikkelen er tatt i november i fjor. Foto: Fred Dufour / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tør ikke forestille meg hvordan dette stedet vil bli i fremtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
To menn frakter varer langs den eneste stien man kan bruke til å nå landbyen Zhongdong per i dag. Bildet er tatt 6. november i fjor. Foto: Fred Dufour / AFP
To menn frakter varer langs den eneste stien man kan bruke til å nå landbyen Zhongdong per i dag. Bildet er tatt 6. november i fjor. Foto: Fred Dufour / AFP

Høyt oppe i de tåkete åsene sørvest i Kina, en time til fots fra noen bilvei, lever 18 familier i en stor, naturlig hule.

Familiene er de siste i landet som holder fast ved denne boformen. Moderne løsninger som elektrisitet har de hatt en årrekke. Men deres eneste adgang til verden utenfor har hittil vært en eneste sti gjennom det kuperte fjellterrenget i Guizhou-provinsen.

Nå har et lokalt selskap for turismeutvikling bygd en taubane til 15 millioner yuan (18 millioner kroner), som innbyggerne vil få bruke gratis.

Taubanen vil gjøre dagliglivet lettere og gi nye forretningsmuligheter, mener selskapet. Den kommer i drift 1. mai.

I dag må landsbyboerne frakte mat og andre produkter de ikke kan dyrke eller lage selv, også større gjenstander som møbler, fra den nærmeste byen tre timer unna.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Landsbyen Zhongdong, oversiktsbilde. Her lever 18 famillier i en stor, naturlig hule. Foto: Fred Dufour / AFP
Landsbyen Zhongdong, oversiktsbilde. Her lever 18 famillier i en stor, naturlig hule. Foto: Fred Dufour / AFP

Turisme-skepsis

En kvinne vandrer gjennom landsbyen i hulen i Guizhou-provinsen. I landets siste "hule-landsby" har man hatt moderne bekvemmeligheter som elektrisitet i en årrekke, men landsbyen ligger langt fra allfarvei. Dette vil endres noe av en taubane som snart står ferdig. Foto: Fred Dufour / AFP
En kvinne vandrer gjennom landsbyen i hulen i Guizhou-provinsen. I landets siste "hule-landsby" har man hatt moderne bekvemmeligheter som elektrisitet i en årrekke, men landsbyen ligger langt fra allfarvei. Dette vil endres noe av en taubane som snart står ferdig. Foto: Fred Dufour / AFP

Selv om noen av innbyggerne ser frem til de økonomiske mulighetene turismen bringer, er andre mindre overbevist om at den nye transportmuligheten vil forbedre livene deres i en av Kinas fattigste regioner.

– Taubanen er ikke praktisk for landsbybefolkningen i Zhongdong, sier 22-åringen Wang Xingguo til AFP.

– Hverken fjærkre eller større varer er tillatt i gondolene.

– De sa at de skulle bygge en vei for oss for 15 år siden, men så fant de ut at dette var et sted de kunne tjene penger på og lot det være, sier han til nyhetsbyrået mens han gjeter geiter nær åpningen av den 200 meter dype hulen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når myndighetene bestemmer seg for å «utvikle» et billedskjønt sted som dette er det bare dem som blir rike.

Fra landsbyen i hulen, Zhongdong, i Kinas Guizhou-provins. Foto: Fred Dufour / AFP
Fra landsbyen i hulen, Zhongdong, i Kinas Guizhou-provins. Foto: Fred Dufour / AFP

Navnet Zhongdong betyr «midt-grotten», en henvisning til plasseringen mellom to mindre, men ubeboelige grotter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under det høye taket i grotten finner man hjem med tekkede vegger, stabler med ved og utstyr som vaskemaskiner og tørkestativ av bambus omkring en sentral, felles plass.

Les også: Ting du ikke bør gå glipp av i Guangzhou

– Bodd slik i generasjoner

Det er ikke enighet om når mennesker først begynte å bo i hulen, men noen familier sier de har levd der i flere generasjoner. De fleste tilhører den etniske minoriteten Miao.

Oversiktsbilde tatt fra inne i hulen. Foto: Fred Dufour / AFP
Oversiktsbilde tatt fra inne i hulen. Foto: Fred Dufour / AFP

Wangs far, Wang Hongqing, sier familien flyttet til grotten da han var et spedbarn, ikke lenge etter at den kommunistiske folkerepublikken ble grunnlagt i 1949.

Hulen var tidligere tilholdssted for banditter, men da Folkets frigjøringshær drev dem ut grep Wangs familie anledningen til å slå seg ned i hulen.

For tjue år siden ble han den første i Zhongdong som gjorde en del av sitt hjem om til gjestebolig, og tjener nå 18.000 yuan (22.000 kroner) i året på å leie ut til turister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye besøkende med taubanen vil gjøre det «lettere å tjene penger», men det finnes også ulemper, synes han.

I nærmere ti år ville regjeringen at landsbyboerne skulle flytte ut, men Wang nektet. Han var redd for å miste den viktige tilleggsinntekten ved siden av mais og frittgående høns.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Vi kjemper mot at Treasure Beach skal bli en ny resortdestinasjon

(Artikkelen fortsetter under bildet).

En gjeter på veien til Zhongdong. Foto: Fred Dufour / AFP
En gjeter på veien til Zhongdong. Foto: Fred Dufour / AFP

– Inngangspenger til vårt hjem?

Det er også bekymring for at de ved å forlate hulen ikke vil kunne vende tilbake, eller engang besøke stedet, dersom området formelt gjøres til del av Getu-parken.

Wang forklarer: «Når de gjør dette til et turistområde vil de kreve inngangspenger, og jeg vil ikke engang ha råd til å komme inn på stedet som har vært mitt hjem».

En av beboerne blant sine eiendeler. Foto: Fred Dufour / AFP
En av beboerne blant sine eiendeler. Foto: Fred Dufour / AFP

Wangs nabo, Wei Xiaohong, håper forbedringene vil bringe de unge tilbake fra byene, dit de har reist på jakt etter jobb.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere hundre millioner landsbyboere har flyttet til mer urbane områder siden Kina påbegynte økonomiske reformer på slutten av 70-tallet. Dette har uthult det tradisjonelle livet på store deler av den kinesiske landsbygda.

Hulen hadde tidligere en skole med mer enn to hundre elever fra regionen. Skolen hadde ikke tak, siden den som mange av byggene i hulene ikke hadde behov for ekstra beskyttelse mot regn.

Skolen er for lengst stengt av myndighetene, og i dag må Weis 12 år gamle sønn gå to timer for å komme til skolen sin.

Direktøren for den lokale turismesatsningen, med etternavnet Luo, sier prosjektet vil «revitalisere» landsbyen, som har vært hardt rammet av migrasjonen til byene.

Les også: Norge er blitt et trendy reisemål

– Som et Zoo

Husene i Zhongdong vil bli reparert, grunnskolen gjenåpnet, og «alle de skitne tingene» i hulen vil ryddes opp, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne mannen driver en forretning i Zhongdong. Foto: Fred Dufour / AFP
Denne mannen driver en forretning i Zhongdong. Foto: Fred Dufour / AFP

– På fem år vil vi ha gjenskapt noen av de originale bygningene og det primitive livet til mennene på åkeren og kvinnene som er hjemme og gjør husarbeid, slik at turistene kan komme på besøk, legger han til.

En fotturist på besøk i hulen sier til AFP at han ikke vil ta taubanen når den står ferdig, og mener den vil «skade stedet og dets opprinnelige stil».

Wang d.y. sier seg enig. Han savnet grotten da han var fabrikkarbeider i den industrialiserte, velstående Guangdong-provinsen sør i Kina. Han tilbringer fremdeles mesteparten av tiden der, men er bekymret for hjemstedets fremtid.

– Vi bor ikke i en faktisk zoologisk hage, men det er mer eller mindre det samme, sier han mens et dusin høylytte turister i turutstyr tropper opp for å ta bilder av seg selv like i nærheten.

Wang d.y. vendte seg mot sine geiter.

– Jeg tør ikke forestille meg hvordan dette stedet vil bli i fremtiden.

Les også:

Advarer mot vinterferietur til Preikestolen

Et aldri så lite under i dyreparken i Wien

Lager verdens høyeste gratis wifi på Everest base-camp

Oversatt og tilrettelagt for ABC Nyheter av Ole Peder Giæver.