Meny

Makabre minner fra fortidens Wien

I vakre Wien kan du ta skrittet inn i de dødes rike, som her i den keiserlige krypten. Foto: Roger Grosvold
I vakre Wien kan du ta skrittet inn i de dødes rike, som her i den keiserlige krypten. Foto: Roger Grosvold
Drapsvåpen, dødsmasker og avkappede hoder, kongelige krypter og massegrav for tusenvis av pestofre; Velkommen til den mørke siden av Østerrikes hovedstad. NB: Vi advarer om enkelte sterke bilder.

WIEN, ØSTERRIKE (ABC Nyheter): Wien omtales gjerne som musikkens hovedstad med staselig operabygg, konsertsaler og orkester i verdensklasse, og byen har til alle tider virket som en magnet på noen av historiens største klassiske komponister

Men den keiserlige hovedstaden har også en mørkere side, fjernt fra opplyste konsertsaler, som kan være vel verdt å sjekke ut for de som måtte føle for en liten pause fra byvandring, shopping og høykultur.

Barnemord og henrettelser

I Grosse Sperlgasse 24 ligger det et gammelt hus der byens dystre historie står i fokus. I Kriminalmuseets opplyste lokaler vandrer du gjennom 300 år med sensasjonelle og kriminelle handlinger. De tidvis nærgående beskrivelsene, utstillingsobjektene og åstedsbildene kan gi kalde gufs hos sarte sjeler.

Ferden starter rett på sak i et rom fylt av torturinstrumenter fra «gode gamle dager», og under glassmonter ligger våpen som ble funnet på kriminelle åsteder. Litt senere passerer du det avkappede, mumifiserte hodet til Franz Zahlheim og skjelettet til Therese Kandl som i 1808 myrdet sin ektemann.

De fleste utstillingsgjenstandene har informasjon på engelsk, og malerier på veggen illustrer flere av de kjente drapssakene som presenteres. Vi får også et innblikk i hvordan lovens lange arm har utviklet seg innen alt fra våpen og påkledning til etterforskningsmetoder.

Les også: Dyriske møter i den keiserlige hovedstaden

(Saken fortsetter under)

Utad kan Kriminalmuseum minne om et hyggelig brun pub. Innenfor er situasjonen en ganske annen. Foto: Roger Grosvold

Kriminalmuseet er ikke et sted der du tar med deg barn. Riktignok står det ingen aldersgrense på inngangsdøren og første etasje er relativt «ufarlig». Imidlertid snur situasjonen seg når du går ned til kjelleren og entrer det 20. århundre.

Her gjør fotografiet sin entré og for de med svak mage kan det være tøft å se hodeskallen til Israel Kessler som ble drept med fjorten hammerslag, mens andre vil bli sjokkert over bildet av pikebarnet Mathilde von Scheiger som ligger myrdet på sengen. På den ene veggen henger det et stort bilde av et nakent kvinnelik der vi tydelig ser at både armer og ben er skåret av.

Etter å ha passert nærgående drapsbilder, dødsmasker og ofrenes blodstenkte klær, kjennes det unektelig godt å komme ut i frisk luft igjen. Ferden ender i en vakker bakgård der det er uteservering om sommeren. Og et glass øl kan saktens smake godt etter et innholdsrikt, spennende og makabert museumsbesøk.

Les også:  Bratislava: Ut av dvalen

Keiserkrypten under Kapusinerkirken

Gjennom testamentet etter sin død i 1618, grunnla keiserinne Anna det som skulle bli en keiserlig krypt og byggingen startet fire år senere. Totalt elleve år tok det før den keiserlige krypten sto ferdig, og i dag hviler det tolv keisere og nitten keiserinner her nede under Kapusinerkirken.

De detaljrike sarkofagene og kistene er laget i metall, og selv i det hinsidige skal det ikke herske tvil om hvilken makt og posisjon de engang hadde. Kistene er ofte rike på figurer, ornamenter og kongelige elementer, det er inngravert tekster på flere av dem og mange har hodeskaller som en del av dekoren.

Les også:  Disneyland skjuler en av verdens mest eksklusive klubber

(Saken fortsetter under)

Kapusinerkrypten eller Keiserkrypten er Habsburgfamiliens krypt i Wien. Den ligger i Innere Stadt ved plassen Neuer Markt, under Kapusinerkirken og kloster. Foto: Roger Grosvold

Det er i og for seg ikke noe direkte ekkelt ved selve krypten, takket være de hvite veggene og moderne belysning. Noen vil nok kanskje synes knokler og dødninghoder hører hjemme i kategorien «guffen kistedekor», samt det ubestridelige faktum at du er omgitt av døde mennesker uansett hvor du går.

Det gufne her er det faktum at samtlige lik du passerer, er tømt for både hjerte og øvrige innvoller. Tilbake under kistelokkene ligger det tomme kropper, fylt opp med voks i forbindelse med balsameringen.

Så hvor er det blitt av resten av de døde keiserne og keiserinnene? Etter gammel tradisjon gravlegges legeme og innvoller/hjerte hver for seg, og de keiserlige hjerter kan du se i separate beholdere i det som heter «Hjertekrypten» i Augustinerkirken. Innvollene oppbevares i egne kopperurner i katakombene under Stefandomen, som er siste stopp på ferden.

Les også:  På denne paradisøya er det totalforbudt å gå i land

Stefansdomens gufne katakomber

Midt i hjertet av Wien strekker den staselige, gotiske Stefansdomen seg 139 meter over bakken. Katedralen er ansett som Wiens mest verdsatte landemerke og det fineste gotiske bygget i landet. Og man trenger ikke være personlig religiøs for å la seg imponere av de fargerike vinduene, utsmykningen, høyalteret og midtskipet med sitt imponerende ribbehvelv.

Men under kirkegulvet skjuler det seg en mørk og kald verden der de døde holder til. Da pestepidemiene spredte seg som ild i tørt gress i de tett befolkede byene på 1700-tallet, besluttet keiser Karl 6. å stenge mange av kirkegårdene av hygieniske årsaker. I stedet ble det anlagt nye gravsteder under kirkene, og levninger ble gravd opp og flyttet inn i kryptene.

Les også:  En reise i atombombenes kraterspor

(Saken fortsetter under)

I dag er det vanskelig å forestille seg at Stephansplatz en gang var full av gravstøtter. Foto: Roger Grosvold

Utbyggingen av katakombene under Stefansdomen ble igangsatt i 1732, og i dag hviler det 11.000 sjeler her nede. Det arrangeres daglig guidede turer ned i de mørke gangene der kulden ligger som et teppe, og ubehaget følger deg som en usynlig følgesvenn mens du går gjennom smale ganger.

Her og der er det små «vinduer» inn til ulike kamre der hodeskaller og beinrester fyller opp til taket, og på et tidspunkt kan de se ned en stige som forsvinner i et hav av knokler. «Stille som i graven» har sjelden passet bedre, her nede er det kun guidens stemme vi hører. Og enda godt er det.

Ifølge guiden sluttet man å legge inn flere lik da likstanken ble så utholdelig at prestene ikke lenge kunne holde gudstjenester. I dag er lukten av råtnende kropper heldigvis borte, tilbake står gufne katakomber der du ikke har lyst til å gå bakerst i gruppen.

Les også:  KGB-museet i Vilnius: Døden i kjelleren

Her er flere alternativer for deg som ønsker en utradisjonell opplevelse i Wien:

Mumiene i Michaelerkirkens krypt

Mellom 1631 og 1784 ble cirka 4.000 mennesker stedt til hvile her nede , deriblant en rekke adelige. I dag byr denne krypten på vel bevarte mumier, flere av dem er fremdeles ikledd barokke klær og parykker.

Museet med det morbide i

Få ting setter stemningen som en tidligere psykiatrisk avdeling fra 1700-tallet. På Patologisk-anatomisk museum kan du se skjeletter av deformerte mennesker og dyr, og diverse kroppsdeler på sprit. Verdt å merke seg at museet kun er åpent onsdag og lørdag.

Gjenbrukskister og annen «moro»

Wien kan også friste med et eget begravelsesmuseum der en rikholdig samling gjenstander er utstilt. En av dem er den såkalte «gjenbrukskisten» som ble benyttet på 1700-tallet; den døde ble ganske enkelt sluppet ned i graven av en luke under kisten, og så var det klart for neste lik.

Et eget museum for sirkusliv... og klovner!

Synes du klovner er skumle vesener som hører hjemme i mareritt fremfor hyggelige barneselskap? Da kan kanskje Sirkus- og klovnemuseet være verdt et besøk.

Det skal sies at de kjører en lystig stil med masker, drakter og underholdning. Men for oss som har et anstrengt forhold til klovner takket være slike som Pennywise fra Stephen Kings «It», kan dette fort utvikle seg til rene skrekkmuseet.

Les også:

Som et luftig sug i magen

Fra trist Sovjetstat til moderne sjarmtroll

I «Englenes republikk» er grunnloven oversatt til norsk

Annonse
Populært