Manuskriptene i Timbuktu er Vest-Afrikas gull

MALI (ABC Nyheter): Det sagnomsuste Timbuktu ligger sør i Saharaørkenen - i Sahelbeltet- et godt stykke inn i det nordlige Mali, midt i Vest Afrika. I det 13. århundret strømmet tusenvis av briljante hjerner til Timbuktu. Det ble det største senteret for lærde og studenter i den muslimske verden.

Inntil nylig har Afrika-kommentatorer hevdet at Afrika ikke har noen skriftlig tradisjon. Oppfatningen kan bli gjort grundig til skamme med stadig nye funn av manuskripter i Timbuktu. Noen er datert helt tilbake til det 8. århundret. Eksperter anslår at det finnes rundt 300.000 dokumenter og manuskripter i Timbuktu, hvor det finnes rundt 60 private biblioteker. Verdensarven er beskyttet av Unesco og det internasjonale samfunnet bidrar til å bevare kulturskattene.

Les også: Islamistgruppe hevder å stå bak FN-angrep i Mali

Førsøkt ødelagt av jihadister

Da landet var okkupert av radikale islamister mellom 2012-2013 ble det en internasjonal nyhet at opprørere brente og ødela verdifulle unike historiske dokumenter i ørkenbyen. Det kunne endt i tragedie og man trodde først alle de historiske dokumentene hadde gått tapt. Nå dukker stadig nye manuskripter opp.

–Jihadistene okkupert det ene bygget i Ahmed Baba instituttet hvor 30.000 manuskripter har vært konservert til da. De fyrte opp og stjal dokumenter. Da gikk tilsammen 4203 verdifulle og unike manuskripter tapt, forteller Ahmed Baba instituttets generalsekretær Mohamed Diagayeté.

Det er svært verdifulle dokumenter som har overlevd mange århundrer under tre store imperier i Vest Afrika. Det var Ghana, Mali- og Songhay –imperiet, sistnevnte varte frem til kolonitiden.

–I tidlig Middelalder ble Sankoré Universitetet i Timbuktu det største i den muslimske verden. Nå opplever vi at et økende volum av svært gamle dokumenter bare dukker opp. Hver uke leveres rundt 700 dokumenter til Ahmed Baba Instituttet, sier Diagayeté.

Les også: Ingen norsk jubel for at IS ble jaget fra Palmyra

Å lete etter manuskripter er som å lete etter gull. De aller første manuskriptene ble innbundet i lær av geit eller gaselle. De ærverdige manuskriptene omhandler temaer innen filosofi, teologi, kjemi, biologi, astronomi, astrologi, logikk, medisin, matematikk, politikk, økonomi, geografi og litterære framstillinger. Astronomi ble tidlig et viktig fag. For å komme seg gjennom den store ørkenen måtte man kunne navigere etter stjernehimmelen.

– Timbuktu ble det største handels – og kunnskapssenteret i Afrika. I tidlig Middelalder huset Timbuktu 25.000 studenter.

Timbuktu var et møtepunkt

Manuskripter fra det 10. og 11. århundret kan formidle at handelsmenn kom fra Egypt og Marokko for å selge varene sine i Timbuktu og Gao. Mange kom langs elven Niger. Blant de handelsfarende var det flere som skrev reiseskildringer, sanger og dikt. På vei tilbake fra Timbuktu tok de med seg salt, gull og brukskunst. Timbuktu var møtepunkt mellom nord, vest og sør. Det var slik det arabiske skriftspråket kom til Timbuktu. Fra nord kom kameler, papyrus og store fugler. Fra sør kom gull, slaver og elfenben. Fra nordvest kom krydder. Det skjedde i datidens Ghana, den første supermakten i Vest Afrika. Ghana imperiet hadde ledere som konverterte til islam. Religionen kom nemlig fra den arabiske halvøya og det var handelsfarende som spredte islam sørover.

Manuskript omtaler slaveriet

– Lokale manuskripter er skrevet av lokale folk. Det er svært interessant å få mer innsikt i hvordan livet var den gang. Jeg har selv lest en del lokalhistoriske dokumenter, prosa og litterære verk. I dag er det rundt 20 manuskripter som oversatt til fransk, fra arabisk. De jeg har lest omhandler historie, inkludert slaveriet i området. Hvis du var muslim kunne du ikke bli slave. Dette interessante svaret fant vi i et av dokumentene. Tidligere hadde man slaver i Mali som ikke fikk noe som helst for jobben de gjorde. Det var et kastesystem og slavene var lavest på rangstigen. Da var det vanlig at de sterkeste holdt de svakeste som slaver. Det kunne være personer med et handikapp eller de som var svært fattige. Det sluttet først under kolonitiden forklarer Diagayeté.

Les også: – Syriske regjeringsstyrker inntar Palmyra

Muslimsk universitet

Det intellektuelle liv i Timbuktu blomstret da hele sivilisasjonen var truet med undergang på grunn av naturkatastrofer og sykdom. Svartedøden tok livet av flere i Europa, Asia og Nord Afrika, enn noen katastrofe tidligere. Samtidig som Mali-imperiet blir det rikeste i verden. Imperiet investerer rikdommen blant annet i Sankoré Universitetsmoské, bygd i år 1300 med midler fra en religiøs tuareg-kvinne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kong Mansa Musa, som fortsatt i dag er ansett å være den rikeste mannen i historien, tjente formuer på å skattlegge gulltransport fra sør til nord. Han beordret byggingen av The Great Mosque of Timbuktu i 1326 som ble brukt til forelesninger. Undervisningen fant ellers sted i studentenes hjem. De hadde egne private biblioteker hvor man kunne konsultere i lærebøkene. Studentene kunne ha opptil sju forskjellige lærere.

Her ble de første bibliotekene i verden ble skapt. Lærde og kongelige skaffet seg bøker når de var på reise. Den mest lønnsomme handelsvaren i Timbuktu var bøker. Å kjøpe bøker var sosialt ansett som god investering og var en stor kilde til prestisje. For eksempel viser en datiden kronikk at kongen kjøpte en flott ordbok som hadde en verdi tilsvarende prisen på to hester. Ifølge Leo Africanus i 1526, var folket I Timbuktu lett til sinns. De pleide å vandre inn til byen mellom 22.00-01.00. «Der spilte de instrumenter, lekte og danset. Blant dem kunne man finne professorer, dommere og dannede menn. Der selges også mange håndskrevne Nord -Afrikanske bøker og det blir gjort større profitt på bøker enn noen annen handel» skrev han.

På 1400 tallet ble det etablerte offentlige biblioteker og herskerne ansatte kalligrafer til å kopiere bøker. Bokkopieringsindustrien var stor og godt strukturert. På slutten av hver bok sto tittelen og forfatterens navn, datoen den var kopiert, samt navnet på kalligrafen som hadde kopiert boka. Noen bøker hadde inkludert navnet på korrekturleseren og den lærde som hadde lagt til vokalene på arabisk.

Restaureres: Historiske moskeér brukt som Universiteter under tidlig middelalder I Timbuktu. Foto: Sigurd Aarvig

Til tross for mange farer; invasjoner, kriger, brann, anarki, oversvømmelser og tørke antas rundt én million eldgamle manuskripter på 8 afrikanske språk å ha overlevd i hele Vest Afrika. Over 100.000 manuskripter er fortsatt ute blant folk i private biblioteker. I Timbuktu er et ukjent antall fortsatt begravd under sanden i ørkenen.

Manuskriptene i Timbuktu tilhører Undervisningsdepartementet. Det er flere aktører som er interesserte spesielt kulturelle, religiøse og historiske institutter. Nasjonalbibliotekets prioriterer å utdanne bibliotekarer for å ta ansvar for den historiske skatten. Manuskriptene i Timbuktu skal i framtiden oversettes og digitaliseres. De fleste er skrevet på arabisk datidens «Afrikas Latin». Bare 5 % er skrevet på nasjonale språk. Det opprinnelige målet er å samle manuskripter fra hele Sahel-regionen. Prosjektet inkluderer Mauritania, Niger, Burkina Faso og Algerie.

–Nå har man utfordring med å samle inn dokumentene som er ute blant folk. Ahmed Baba-senteret prøver å overbevise eierne om å gi fra seg dokumentene med lovnad om en kopi til familiene, eller tilbud om betaling. Det er spesielt vanskelig der familiehistorier er i manuskriptene, eller der coveret er pent eller godt bevart. Da blir dokumentene dyre og er vanskelige å verdsette med penger forteller Nasjonalbibliotekets direktør Amadou Sidebé.

Et stort antall manuskripter har blitt flyttet til hovedstaden Bamako for å berge den historiske skatten fra eventuelle nye angrep fra jihadister. Planen er på sikt å gjøre manuskriptene tilgjengelig digitalt for hele verden, et unikt skattkammer vi bare kan glede oss til å få tilgang til.