Meny

Geilos mange ansikter

ASLE KIRKEVOLL er hestehvisker og kjører kanefart med hundepels og humørbart.
Lenge så Geilo ut til å sakke akterut i kampen om skikundene. Men takket være en unik avtale mellom kommunen, private investorer og ikke minst et knippe viljesterke geilinger er den klassiske skidestinasjonen tilbake på banen for fullt. Her er noen av profilene bak Geilos suksess.

GEILO (ABC NYHETER): Med byggingen av Bergensbanen og åpningen av Geilo Stasjon i 1907, startet den virkelige utviklingen av Geilo som turistdestinasjon. Tilgangen med tog fra både øst og vest gjorde det straks langt enklere for såvel bergensere om oslofolk å kommer seg til fjells.

Kanskje lente bygda seg litt for mye på gamle laurbær, for i en periode forsvant Geilo nesten ut av tetfeltet blant norske vintersportsdestinasjoner. Da tok geilingene rev i seilene, og ikke minst takket være et knippe sterke profiler er Geilo igjen tilbake på skitoppen.

Vi tok turen til Geilo, og traff noen av profilene.

Les også: – Turer i fjellet har blitt like viktig som badeferien

Sjølvaste Turistsjefen

Vi var solgt på forhånd: En mann som undertegner mailene sine med «Sjølvaste Turistsjefen» er jo bare nødt til å være en likandes kar. Og når «sjølvasten møter oss i hallingbunad og et bredt smil, innfris alle forventninger.

– Velkommen til Geilo! jubler gla'gutten, før mobiltelefonen ringer – ikke for siste gang under vårt opphold i landsbyen øverst i Hallingdalen.

For turistsjef og fargeklatt Pål Medhus er en mann i siget. En opptatt mann, med mye å fortelle. Og ikke minst mye å fortelle om.

– Geilo er jo et av de klassiske skistedene i Norge, men i en periode var vi alt for passive i forhold til konkurrenter som Trysil og Hemsedal. Men for noen år siden skjedde det noe. Det lokale næringslivet kom til en enighet om en plan med kommunestyret i Hol, og inn på banen kom investorer med vilje til å satse på turistindustrien. Se bare på utbyggingen av hoteller som Vestlia og Highland. Og det stopper ikke der: I oktober skal Vestlias nye gildehall på 2.000 kvadratmeter stå klar.

Les også: Du kan fremdeles «redde påsken»

Investorene, med eiendomsutvikleren Pål Gundersen i spissen, har også sørget for å utvikle og modernisere servicetilbudet i Geilo sentrum, slik at også after ski-folket finner sine butikker, restauranter og andre forlystelsestilbud i et levende landsbymiljø.

– Geilo er i vinden som aldri før, bekrefter Pål Medhus.

– Og det er ikke minst takket være geilingene sjøl. Vi har noen fantastiske ildsjeler og peronligheter her i bygda. Kanskje dere vil møte noen av dem?

Selvsagt vil vi det! For hvem kan vel takke nei til Sjølvaste Turistsjefen?

Les også:  Norsk reiseliv forventer oppgang i sommer

Hestehviskeren

Snøen laver ned på Geilo. Ut av snødrevet i dalsiden mot vest kommer en ekvipasje med to hester i spann. Ruslende bak ved tømmene følger en tettbygd kar i frakk av hundepels og en enorm pelslue. Under pelskanten plirer et par øyne breddfulle av humor, og den største snurrebarten på denne siden av Langfjellene.

– Det er en humørbart! jubler Asle Kirkevoll.

– Når den peker oppover, er det fritt frem for damene. Når den henger ned, betyr det at leirskole-unger bør la meg sove middagsluren i fred.

AMOKK: Ekteparet Ove Einar Reinton og Benedicte Jensen driver den lekre interiørbutikken Amok på Geilo.

I dag strutter barten til himmels, hvilket vi har en mistanke om at den vanligvis gjør. For Asle er ikke bare Norges mest erfarne kanefart-kusk – han er også en naturkraft og et vandrende eventyr i seg selv. På Geilo kjører han turister, kongelige og berømtheter i kanefart, og arrangerer kortere og lengre rideturer fra sitt Geilo Hestesenter. Som ligger på Geilo-stølen, og indikerer at stort mer geiling enn Asle er det umulig å bli. Bestefaren het da også Asle Olesen Geilo, faren var Ola Geilo. Men det bodde en annen kar i bygda med samme navn, og de to trakk lodd om retten til navnet. Asles far tapte, og tok navn etter kirken i nabolaget.

– Far min drev med hester, og da jeg var ti år gammel fikk jeg beskjed om å overta ansvaret for stallen. Om sommeren gjette jeg kviger på Hardangervidda, og brukte ponni for å komme meg rundt. På vidda fikk jeg tanken om at det måtte være flott å arrangere rideturer for turister her, forteller Asle.

Les også:  Glemmer du dette, kan du få ferien ødelagt

Noen år senere skulle han virkeliggjøre drømmen, men først etter å ha utdannet seg til hovslager i militæret. Etter endt tjeneste i Kløvkompaniet vendte han hjem til Geilo, og overtok hestesenteret fra faren og broren.

– Bli med inn på en kopp kaffe og litt hjembakst. Så skal jeg fortelle om den gang jeg kjøpte ei nymfoman hoppe fra veterinæren på Skjold, og fraktet den hjem til Geilo sammen med en vill sigøynerjente, en schäfer og en diger hingst!

Asle forteller så levende at du nærmest er med på reisen, men av hensyn til små barn og høygeistelige lar vi historien ligge igjen på stallen. Hvor vi ser hestehviskeren kommunisere med hestene på en måte vi aldri har sett maken til. Derfor er han da også en ettertraktet hestetemmer for eiere som selv ikke får skikk på hestene sine.

– Du må vise dem hvem som er sjef, sier Asle, og gir den uoppdragne travhesten et smellkyss på mulen.

Og det er ingen tvil om hvem som er sjef på Geilo Hestesenter.

Les også:  Nordmenns foretrukne reisemål i påsken

RANDI SJÅSTAD er Mor Geilo – og mor til to av våre største vintersportsutøvere.

Mor Geilo

Randi Sjåstad har bokstavelig talt vokst opp i skibakken på Geilo.

– Far min bygget Geilo Skisenter. Mor min drev kaféen, mens far kjørte heisen. Selv tilbragte jeg hele barndommen i bakken, kjørte opp og ned sammen med hunden min. Skibakken var på mange måter barnehagen min, forteller hun.

Randis far var gammel olympier i alpine grener, og deltok blant annet i OL i Oslo i 1952. Etter endt karrière bygget han alpinbakker for andre, blant annet på Norefjell. Og altså på Geilo, hvor unge Randi var aktiv alpinist frem til 16-årsalderen.

– Men da var det slutt. Foreldrene mine hadde ikke tid til å kjøre meg rundt på renn, så det ble vanskelig å fortsette.

Les også:   Nå blir det billigere å bruke mobilen på ferie

Da hadde Randi Sjåstad bedre tid til å følge opp sine egne barns ambisjoner på ski. Datteren Tiril Sjåstad Christiansen tok gull i slopestyle i X Games i Aspen i 2013, og sønnen Vetle Sjåstad Christiansen er en av våre beste skiskyttere.

– Vi prøver å få med oss ett eller to renn med barna hver sesong, men det er ikke så lett å komme fra i butikken.

Randi Sjåstad driver nemlig Sport1 på Geilo, en butikk hun overtok etter faren – som på et tidspunkt fikk nok av slitet i alpinanlegget, og kjøpte sportsbutikken som var etablert i 1924 av herr Joachimsen fra Bergen.

– Jeg var så skuffet, og bestemte meg for aldri å sette min fot i butikken! Men det endte likevel med at jeg begynte å jobbe her på slutten av 80-tallet. Siden har jeg drevet det som senere ble Sport1 her på Geilo, etter hvert sammen med to andre partnere.

Randi Sjåstad har sittet i kommunestyret, er aktiv i det meste som skjer i bygda og kunne aldri tenke seg et annet sted å bo.

– Jeg er født i ei snøfonn, og det er her jeg føler meg hjemme. Geilo er trygt og godt – et komplett, lite samfunn. Og er du glad i natur og friluftsliv, jo Geilo være plassen, mener Mor Geilo.

Les også:  Det blir ikke mer spektakulært enn dette

Amok i hyttemarkedet

Fra 2005 gikk hyttemarkedet på Geilo rett til himmels. Finanskrisen bremset veksten noe, men satte slett ingen stopper for utviklingen.

– I dag ligger hyttesalget heldigvis på et mer normalt nivå, mener Ove Einar Reinton.

Sammen med samboer Benedicte Jensen startet han butikken Amok i Geilo sentrum i 2011, og herfra sørger de for at hytteeierne får en innredning som ikke står tilbake for privatboligene i Bergen eller Oslo.

– Rundt 80 prosent av kundene er nok hytteeiere, ja. Med en liten overvekt av vestlendinger. Vi betjener alle segmenter, og kjører ut varer til alle kunder – også til deres privatboliger i hjembyene.

Les også:  Alternativ ferie for katteelskere

Det er ikke mye bonderomantikk å spore i Amok, og utvalget kunne passet rett inn i eksklusive møbel- og interiørbutikker i langt mer urbane strøk enn Geilo.

– Kravet til komfort på hytta har økt, og i dag er det ikke mye forkjell på hytte og privatbolig. Bonderomantikken er borte, bekrefter Ove.

– Den skjøt fart med OL på Lillehammer i 1994, men så ble det etter hvert gradvis mindre av den. Den kommer sikkert igjen, men jeg tror det tar en stund.

Benedicte og Ove tar også innredningsoppdrag, og at de har en venteliste helt frem til sommeren bekrefter at hyttemarkedet fremdeles er varmt på Geilo. Den lokale motstanden mot utbygging av stadig nye hytter er tilstede, men ikke i en grad som skaper konflikt.

– De aller fleste geilinger skjønner at det er turismen vi lever av. Det er en delikat liten symbiose mellom natur og mennesker, og den synes jeg vi lever godt med her på Geilo, avslutter Ove.

Les også: Ti severdigheter det snart er for sent å se

Hundekjøreren

Vi har beveget oss ut av Geilo sentrum og opp på fjellet, og trasker et stykke innover i småskogen. Snart hører vi hundeglam, og frem mellom snøtunge granlegger dukker det opp to hundespann. Det er det engelske ekteparet Karmen og James Webbe, som har booket en opplevelsestur med Geilo Husky.

– Fantastisk! stråler Karmen med isroser i kinnene.

– Og for noen flotte hunder! istemmer James.

De to har kledd seg godt for norsk fjellvinter, og har vært ute en god stund. Men ikke alle kunder kommer like forberedt til en tur med hundespann.

– Franskmennene er de verste, mener Mari Fjørtoft Bjørnstad.

– De kommer gjerne i olabukser, og ville fryse ihjel om vi skulle kjøre mer enn en halv time. Derfor tilbyr vi turer i mange ulike kategorier, forteller hun.

Les også:   Hit kommer en kvart million

Mari har drevet med hundekjøring i hele sitt liv, og sammen med broren André startet hun Geilo Husky for fem år siden.

– Vi begynte i det små. Men vi må ha gjort noe riktig, for nå har dette tatt helt av. I dag har vi 15 stykker som kjører for oss, som kommer hit fra hele landet med hundene sine – blant andre Ralph Johannessen, som har deltatt i Iditarod. Og kundene elsker det – nærkontakten med hundene, og opplevelsen i naturen.

Mari Fjørtoft Bjørnstad har mer enn nok med å håndtere bestillinger og sette opp turer, og det engelske ekteparet bestiller da også en ny tur direkte etter innkomst fra den første – vinterkulda til tross.

– Det vet, det å fryse litt er også en del av opplevelsen, smiler hundekjøreren fra Geilo.

Les også : Kjempekanin lokker folk til fjell

Vinkjenneren

Etter en lang dag i snøen – med hest, hund eller på ski – er det deilig å komme inn i varmen. Et opplagt valg for mange er den tradisjonsrike Restaurant Hallingstuene, eiet og drevet av den kjente TV-kokken Frode Aga. Her får du mat i gourmetklassen, og all den bonderomantikk du ellers ikke finner så mange andre steder i bygda.

– Men det er bare i selve restauranten, forteller danske Anja Storm Larsen, sommelier og faglært servitør i Hallingstuene. Hun kom til Geilo for 11 år siden for å jobbe her en liten stund – traff en kjekk geiling, og resten er historie. De siste seks årene har hun hatt ansvaret for den imponerende vinkjelleren i Hallingstuene.

– Her nede i vinbaren er innredningen moderne, med fin innsikt til vinkjelleren. Mange kommer hit bare for å ta et glass vin, forteller hun.

Det gjorde også det anerkjente amerikanske vinmagasinet Winespectator, som ga vinkjelleren utmerkelsen «Best of Award of Exellence». Det er derfor med følelsen av å være i de beste hender vi setter oss til bords og lar Anja stå for vinvalget til fjellørret, indrefilet av reinsdyr og tilslørte hardangerpiker (Frode Aga er opprinnelig fra Hardanger).

Mens vi nyter de siste dråpene av en nydelig portvin etter et fantastisk måltid, går døren til Hallingstuene opp. Inn kommer Pål Medhus i sin staselige hallingbunad. Du kan distansere Geilo fra rosemalingen. Men du kan aldri ta rosemalingen ut av Sjølvaste Turistsjefen.

Les også:  Dette irriterer nordmenn mest på hotell i utlandet, og slik får du erstatning

Reise
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus