Geilos mange ansikter

ASLE KIRKEVOLL er hestehvisker og kjører kanefart med hundepels og humørbart.
ASLE KIRKEVOLL er hestehvisker og kjører kanefart med hundepels og humørbart.

Lenge så Geilo ut til å sakke akterut i kampen om skikundene. Men takket være en unik avtale mellom kommunen, private investorer og ikke minst et knippe viljesterke geilinger er den klassiske skidestinasjonen tilbake på banen for fullt. Her er noen av profilene bak Geilos suksess.

GEILO (ABC NYHETER): Med byggingen av Bergensbanen og åpningen av Geilo Stasjon i 1907, startet den virkelige utviklingen av Geilo som turistdestinasjon. Tilgangen med tog fra både øst og vest gjorde det straks langt enklere for såvel bergensere om oslofolk å kommer seg til fjells.

Kanskje lente bygda seg litt for mye på gamle laurbær, for i en periode forsvant Geilo nesten ut av tetfeltet blant norske vintersportsdestinasjoner. Da tok geilingene rev i seilene, og ikke minst takket være et knippe sterke profiler er Geilo igjen tilbake på skitoppen.

Vi tok turen til Geilo, og traff noen av profilene.

Les også: – Turer i fjellet har blitt like viktig som badeferien

Sjølvaste Turistsjefen

Vi var solgt på forhånd: En mann som undertegner mailene sine med «Sjølvaste Turistsjefen» er jo bare nødt til å være en likandes kar. Og når «sjølvasten møter oss i hallingbunad og et bredt smil, innfris alle forventninger.

– Velkommen til Geilo! jubler gla'gutten, før mobiltelefonen ringer – ikke for siste gang under vårt opphold i landsbyen øverst i Hallingdalen.

For turistsjef og fargeklatt Pål Medhus er en mann i siget. En opptatt mann, med mye å fortelle. Og ikke minst mye å fortelle om.

– Geilo er jo et av de klassiske skistedene i Norge, men i en periode var vi alt for passive i forhold til konkurrenter som Trysil og Hemsedal. Men for noen år siden skjedde det noe. Det lokale næringslivet kom til en enighet om en plan med kommunestyret i Hol, og inn på banen kom investorer med vilje til å satse på turistindustrien. Se bare på utbyggingen av hoteller som Vestlia og Highland. Og det stopper ikke der: I oktober skal Vestlias nye gildehall på 2.000 kvadratmeter stå klar.

Les også: Du kan fremdeles «redde påsken»

Investorene, med eiendomsutvikleren Pål Gundersen i spissen, har også sørget for å utvikle og modernisere servicetilbudet i Geilo sentrum, slik at også after ski-folket finner sine butikker, restauranter og andre forlystelsestilbud i et levende landsbymiljø.

– Geilo er i vinden som aldri før, bekrefter Pål Medhus.

– Og det er ikke minst takket være geilingene sjøl. Vi har noen fantastiske ildsjeler og peronligheter her i bygda. Kanskje dere vil møte noen av dem?

Selvsagt vil vi det! For hvem kan vel takke nei til Sjølvaste Turistsjefen?

Les også: Norsk reiseliv forventer oppgang i sommer

Hestehviskeren

Snøen laver ned på Geilo. Ut av snødrevet i dalsiden mot vest kommer en ekvipasje med to hester i spann. Ruslende bak ved tømmene følger en tettbygd kar i frakk av hundepels og en enorm pelslue. Under pelskanten plirer et par øyne breddfulle av humor, og den største snurrebarten på denne siden av Langfjellene.

– Det er en humørbart! jubler Asle Kirkevoll.

– Når den peker oppover, er det fritt frem for damene. Når den henger ned, betyr det at leirskole-unger bør la meg sove middagsluren i fred.

AMOKK: Ekteparet Ove Einar Reinton og Benedicte Jensen driver den lekre interiørbutikken Amok på Geilo.
AMOKK: Ekteparet Ove Einar Reinton og Benedicte Jensen driver den lekre interiørbutikken Amok på Geilo.

I dag strutter barten til himmels, hvilket vi har en mistanke om at den vanligvis gjør. For Asle er ikke bare Norges mest erfarne kanefart-kusk – han er også en naturkraft og et vandrende eventyr i seg selv. På Geilo kjører han turister, kongelige og berømtheter i kanefart, og arrangerer kortere og lengre rideturer fra sitt Geilo Hestesenter. Som ligger på Geilo-stølen, og indikerer at stort mer geiling enn Asle er det umulig å bli. Bestefaren het da også Asle Olesen Geilo, faren var Ola Geilo. Men det bodde en annen kar i bygda med samme navn, og de to trakk lodd om retten til navnet. Asles far tapte, og tok navn etter kirken i nabolaget.

– Far min drev med hester, og da jeg var ti år gammel fikk jeg beskjed om å overta ansvaret for stallen. Om sommeren gjette jeg kviger på Hardangervidda, og brukte ponni for å komme meg rundt. På vidda fikk jeg tanken om at det måtte være flott å arrangere rideturer for turister her, forteller Asle.

Les også: Glemmer du dette, kan du få ferien ødelagt

Noen år senere skulle han virkeliggjøre drømmen, men først etter å ha utdannet seg til hovslager i militæret. Etter endt tjeneste i Kløvkompaniet vendte han hjem til Geilo, og overtok hestesenteret fra faren og broren.

– Bli med inn på en kopp kaffe og litt hjembakst. Så skal jeg fortelle om den gang jeg kjøpte ei nymfoman hoppe fra veterinæren på Skjold, og fraktet den hjem til Geilo sammen med en vill sigøynerjente, en schäfer og en diger hingst!

Asle forteller så levende at du nærmest er med på reisen, men av hensyn til små barn og høygeistelige lar vi historien ligge igjen på stallen. Hvor vi ser hestehviskeren kommunisere med hestene på en måte vi aldri har sett maken til. Derfor er han da også en ettertraktet hestetemmer for eiere som selv ikke får skikk på hestene sine.

– Du må vise dem hvem som er sjef, sier Asle, og gir den uoppdragne travhesten et smellkyss på mulen.

Og det er ingen tvil om hvem som er sjef på Geilo Hestesenter.

Les også: Nordmenns foretrukne reisemål i påsken