Meny

Stockholm må gjerne kalle seg «Skandinavias hovedstad»

SLUSSEN: Overgangen mellom Söder og Stockholms gamleby er et populært møtested i den svenske hovedstaden.
Vi dro til Store, lille Stockholm for å finne ut av det.

Syv tips i Stockholm:

Gratis konsert

Stort sett hver kveld spilles det opp til konsert på hotell Scandic Malmen ved Medborgarplassen på Söder. På Bar Acoustic dukker både kjente og ukjente artister opp, men husk å være tidlig ute, det blir fort trangt om plassene.

www.scandichotels.com

Nostalgistedet

I Folkungsgatan 65 på Söder ligger retro.etc, som selger ting og tang med aner fra cirka 1950. Et trivelig sted for den som liker den slags, om det er for å utsmykke leiligheten eller rett og slett bare snuse inn nostalgien.

www.retroetc.se

Sentralt ved Sergels

Freys Hotel rett ved sentralbanestasjonen og bare et par hundre meter fra Arlandaekspressen er et enkelt, men trivelig hotell. Det ligger bare fem minutter i gangavstand fra Sergels Torg og de store kjøpesentrene.

www.freyshotels.com

Dagspa i sentrum

Midt i sentrale Stockholm ligger Blue Medi Spa, der du kan kombinere kroppsbehandlinger med boblebad og andre herligheter. Ble kåret til Sveriges beste dagspa i 2008.

www.bluemedispa.se

Unikt fotosted

Fotografiska på Söder er en perle, et sted som alene er en stockholmsreise verdt (se hovedsak).

www.fotografiska.se

Sveriges beste?

Frantzén er noe av det ypperste du kan unne deg innenfor det kulinariske i hele Europa. Det finnes ingen tradisjonell meny, bare hva kokkene til en hver tid har funnet av råvarer fra sine nøye utvalgte lokale leverandører.

www.restaurantfrantzen.com


Koselig med art deco

Med Rival har Abba-Bennyetter sigende bygget et hotell han selv gjerne vil bo på. Art deco-stilen er den røde designtråden, noe som kommer spesielt til uttrykk i cocktailbaren. Hjemmekoselig og intimt.

www.rival.se

SVERIGE, STOCKHOLM (ABC Nyheter): Du ser det kanskje ikke med én gang. Stockholms storslagne arkitektur og internasjonale aura står i veien når du står på for eksempel Sergels Torg, foran slottet eller vandrer langs Strandvägen mot Djurgården. En følelse av Paris eller London. Det er monumentalt overveldende.

Men − som Oslo og København befinner Stockholm seg i et skjæringspunkt mellom by og bygd, det kontinentale og det landlige. Vandrer du nedover shoppingstripa Biblioteksgatan, eller verdensvant finner deg en barkrakk i Operakjelleren, er det et sus av det store utland over det hele, men som osloboere er også stockholmerne alet opp på et kosthold av kristenpuritansk nøkternhet, bonderomantikk og pragmatisk sosialisme.

Forskjellen er at det har aldri stoppet svenskene fra å ikke bare tenke stort, men også gjøre noe med det.

Les også: Hellas' synkende spøkelsesby

Havnen ved Gamla Stan er et vakkert skue. Foto: COLOURBOX

Bakgrunn for suksessen

Det er mulig at det nettopp er kombinasjonen mellom nøktern bygdementalitet og Stockholmsk stormannsgalskap som har drevet frem Sveriges mange kommersielle suksesser. På samme vis som irene søkte trøst i musikken, og senere gjorde den til sin største eksportsuksess, har svenskene jobbet frem en enestående forretningskultur i spennet mellom de to motsetningene.

IKEA-gründer Ingvar Kamprads arbeidsetikk, forankret i landsbygdas enkle liv, kombinert med det wallenbergske finansmaskineriet, er et resultat av 1600-tallets stormannsgale vyer.

Sverige ble en stormakt på 1600-tallet etter at Gustav Vasa brøt ut av Kalmarunionen og reetablerte den svenske kronen. Suksess i 30-årskrigen la deretter grunnlaget for en ekspansiv politikk, med flere storslåtte felttog nedover i Europa. Men den gang som i dag kostet krig penger, og den ble gjerne finansiert enten ved lån eller andre motytelser fra borgerskapet.

Slik bygde Sverige, og spesielt Stockholm, seg opp også som en finansiell stormakt, og la grunnlaget for senere industrielle suksesser som Volvo, Scandia, ASEA, Electrolux og L M Ericsson (Sony Ericsson).

I løpet av 1600-tallet ble Stockholms befolkning mer enn seksdoblet, og byen ble Sveriges ubestridte hovedstad. Navnet stock har sannsynligvis sammenheng med tømmerstokker brukt til forsvarsanordninger rundt byen, mens suffikset holm knytter seg til holmen byen er anlagt på. Den opprinnelige Stadsholmen har mer eller mindre forsvunnet fra svensk dagligtale, men fremdeles er det Gamla Stan byen graviterer rundt.

Malmene (Norrmalm, Södermalm og Östermalm) var i flere hundre år for landsbygda å regne. Riktignok hadde festningsverket rundt Stadsholmen utspilt sin rolle allerede på 1600-tallet, men lenge etter storbrannen i 1625 i den sørvestlige delen av bydelen var Gamla Stan det gryende «imperiets» hovedsete.

Gamla Stan i Stockholm ved soloppgang. Foto: COLOURBOX

Les også: Nordmenns foretrukne reisemål i påsken

Manhattan-barberer

− Sverige er på forunderlig vis knyttet til Amerika, tenker jeg der jeg stiger inn i Urban Deli til akkompagnement av en klingende dørbjelle, og finner en plass ved et av de store panoramavinduene ut mot Nytorget. Der ute leker barn og voksne på gresset eller slanger seg på på parkbenkene mens sola skinner fra skyfri himmel.

Urban Deli i SoFo (området sør for Söders Folkungagatan) er utformet som en klassisk Brooklyn-diner, halvt delikatessebutikk, halvt spisested. Det er som å befinne seg i den amerikanske storbyen, midt i Stockholm. Det føles likevel ikke tilgjort. Her, som ofte ellers når det gjelder svenskenes flørt med USA, er kopien nesten bedre enn originalen.

− Så lenge man gjør det med de beste intensjoner blir det bra, mener Catharina Ström, som holder til i Östgötagatan like ovenfor SoFo.

Hun og ektemannen Håkan kom over en gammel barbersalong i New York, som også tilbød andre tjenester, og likte det så godt at de tok konseptet med seg hjem og startet opp på Söder.

Barber & Books er inspirert av 1920-tallets Manhattan. Hårklipp, massasje og bøker er hovedingrediensene, rammet inn av et interiør som oser 50-tallsnostalgi. Meningen var også å tilby en egen kaffesalong, men på Söder er konkurransen om kafégjengernes gunst i største laget.

Gatene i Gamla Stan. Foto: COLOURBOX

− Så vi fant ut at det får holde med klippen og litt massasje, ler Catharina.

Hun tar seg i hovedsak av massasjen, og kassapparatet. Håkan er frisøren, og stiller i kritthvit arbeidsfrakk, selvsagt med firmanavnet sirlig brodert på brystet.

− Djevelen sitter i detaljene, sier Håkan med et skjevt smil og klipper et par gang i lufta med saksa før han bøyer seg over en kunde som nå har ventet en stund.

− Det gjør ikke noe, forsikrer han meg.

− Å sitte her med en bok før det er min tur er halve gleden.

Les også: Du kan få bøter for merkelige ting i Spania

Imponerende fotobygg

Som Grünerløkka i Oslo var Södermalm lenge et arbeiderklassestrøk. På 1930-tallet bodde det nærmere 150 000 mennesker her, men med nedgangen i tradisjonell industrivirksomhet gikk folketallet tilbake. Samtidig steg boligprisene, noe som har ført til en sterk gentrifisering.

− Det er jo ikke akkurat billig å etablerte seg her, men Söder har en behagelig atmosfære og en behageligere puls enn inne i byen. Da får det ikke hjelpe at jeg må ha en dagjobb i tillegg, forklarer Catharina meg på vei ut.

Söder er kjent for sine mange kaféer, restauranter og vintagebutikker. Bydelen har også fått søkelyset rettet mot seg fra utlandet etter den avdøde journalisten og forfatteren Stieg Larssons Milleniumstrilogi. I dag arrangeres det vandringer i Salander og Blomquists fotspor, til gatene, kafeene og leilighetene, til Slussen, Mariatorget og Mosebacke.

Det mest spennende stedet akkurat nå ligger derimot i helt i utkanten av bydelen, i en gammel tollbod ved Saltsjöens bredd. Fotografiska Museet på Stadsgårdskajen har i sitt andre år allerede oppnådd anerkjennelse som et av verdens viktigste møtesteder for fotografi. For utenforstående virker dette som en i overkant selvbevisst tildragelse, men Sverige har faktisk en helt spesiell tradisjon innenfor fotokunsten.

Lennart Nilsson og Christer Strömholm er solide søyler i internasjonal fotografi. I tillegg er kameraprodusenten Hasselblad en merkevare som fremdeles gir anerkjennende nikk verden rundt. Museet knytter den svenske fototradisjonen til de internasjonale strømningene, der fotografiet som eget kunstnerisk uttrykk opplever en voldsom oppmerksomhet. Og museumslokalene gjør ikke skam på ambisjonene. Jugendbygget i brun teglstein, med mer enn 5500 kvadratmeter, er som en katedral for alle oss som elsker å bli både provosert, gledet og inspirert av det gode bildet.

Les også: – Selvfølgelig skal vi ha høy haleføring

Stockholm sett fra lufta. Foto: COLOURBOX

Felles institusjoner

Mot kvelden blafrer himmelen over Riddarholmen i et ravgult lys, som ikke bare skyldes den vakre solnedgangen. Et digert flammehav står opp fra stranden, mens det rundt det menneskeskapte bålet synges og ler, spises vafler og korv.

Valborgsbålet er en fast tradisjon her ute på holmen rett vest for Gamla Stan. Hundrevis av bydelens innbyggere, og ikke rent få skuelystne turister, har funnet veien til Evert Taubes terrasse for å overvære det årvisse Valborg-ritualet 30. april, der man blant annet feirer de døde. En hedensk skikk, med opprinnelse fra Tyskland, som også knyttes til overgangen fra vinter til vår og dermed er tilpasset kristne verdier.

De færreste denne kvelden kjenner omstendighetene rundt ritualet, like lite som vi vet hvorfor vi egentlig feirer sankthans, men det legger ingen demper for festlighetene. Det skåles i sjampanje, øl og «sockardrykke», og både unge og eldre holder litt ekstra godt rundt hverandre idet et kor bryter ut i bellmansk sang, som med flammene stiger opp mot himmelen.

Det er noe typisk svensk ved det hele, noe jordnært, trygt og godt, en varm følelse jeg får når jeg tenker på andre svenske «institusjoner», som Pippi, Saltkråkan og Bellmann. Kjente og kjære milepæler over hele Skandinavia (og også store deler av verden), og som på forunderlig vis forener oss.

I en sådan stund må Stockholm gjerne kalle seg «Skandinavias hovedstad», for i dette øyeblikk er også jeg svensk.

Reise
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus