Dublin – fra bunnen av glasset

Dougie er eks-politimann, og kjenner hvert vannhull i Dublin – og alt som befinner seg mellom dem.
Dougie er eks-politimann, og kjenner hvert vannhull i Dublin – og alt som befinner seg mellom dem. Foto: Tom Andersson
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så er vi i Dublin. Ikke for å besøke kirker eller vikingmonumenter denne gang, men for å glede ganen med vaskeekte irsk whisky. Som for guds skyld ikke må forveksles med den skotske...

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik drikker du Irish Whisky

Det finnes en mengde ulike varianter av drinker der Irish Whisky er hovedingrediensen – Irish Coffee skulle være velkjent for de fleste. Her er likevel tre av de vanligste – i Dublin.

1. Jameson Neat

Kjenneren drikker den bar. 50 ml i et vanlig whiskyglass og tilsett... absolutt ingenting!

2. Jameson on the Rocks

Tre isbiter i et vanlig whiskyglass. Der blir de lett ensomme. Tilsett 50 ml Irish Whisky, og vurdér å droppe isbitene neste gang.


3. Jameson Ginger & Lime

Fyll et høyt glass med is. Tilsett 50 ml Irish Whisky, og fyll deretter glasset helt opp med ginger ale. Skvis en limebåt i drinken, og slipp deretter limebåten i glasset.

Jeg befinner meg på The Old Jameson Distillery i Dublin, selve Mekka for connaiseuren av irsk whisky. På bordet foran meg står tre glass med ravgul væske: Ett med skotsk whisky, ett med amerikansk bourbon – og selvsagt ett med Jameson Irish Whisky. Rundt meg står en håndfull andre whisky-turister, klare til å gjennomgå den store testen: Hvilken whisky smaker best?

I disse omgivelsene gir svaret seg selv (bortsett fra en korpulent og brysom dame fra Bahamas, som frekt nok velger bourbon). Vi tildeles hvert vårt diplom (også damen fra Bahamas), og rusler dekorert ut av museets porter. For det er faktisk det det er, i dag – et museum. Jameson har forlengst flyttet hele produksjonen til Cork. Men det tradisjonsrike, gamle destilleriet har de pusset opp på forbilledlig måte, og er i dag et populært turistmål i Irlands hovedstad. Gøy og interessant å besøke, men... bør ikke irsk whisky egentlig testes i en av Dublins berømte, gamle puber?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg setter min lit til min ledsager Dougie. Som eks-politimann i Dublin bør han kjenne de fleste av byens vannhull. Og alt som befinner seg mellom dem.

Les også: Turistmagnet plages av sprøytenarkomane

The Palace Bar er en tradisjonell irsk pub du kan svinge innom. Foto: NTB scanpix
The Palace Bar er en tradisjonell irsk pub du kan svinge innom. Foto: NTB scanpix

Dougies Dublin

– Ah, så du er nordmann? Så bra! Du vet, du er ikke den første nordmannen som har besøkt Dublin. Vikingene kom hit allerede på 800-tallet!

Dougie kan mer enn å bringe drukne irer til arresten. Noe han for øvrig har holdt opp med forlengst, på sine eldre dager. Nå guider han sånne som meg rundt om i byen, fra den ene gamle vikingbefestningen til den andre. Det er bikkjekaldt og regner vannrett, men Dougies entusiasme varmer. Målet for turen er å finne den helt riktige puben for mitt formål, som altså er å nyte et glass irsk whisky i sitt rette element. Men, skal det vise seg: Ikke før jeg kjenner Dublin fra innsiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Der, peker Dougie mot en regnvåt statue i den grønne byparken – har du grunnleggeren av Guinness Bryggerier. En staselig mann!

Selv kan jeg ikke fordra det tyktflytende irske ølet, men skjønner jo at det er feil kommentar. Og at jeg er nesten alene på de britiske øyer om å mene akkurat det. Gi meg heller en 12 år gammel Jameson, tenker jeg. Og stirrer lengsesfullt inn i hver eneste én av alle pubene vi passerer underveis mot... hva?

– Dublin Castle, melder Dougie under hatten. Og forklarer at by- og slottsnavnet kommer fra det gamle "Dubh Linn" – som betyr "svart dam" (etter dammen som lå ved ved slottet), for øvrig tilsvarende den engelske byen Blackpool. Slottet ble i sin tid bygget av Johan av England, bedre kjent for de fleste av oss som skurken i Robin Hood.

Les også: Derfor skal du ta turen til Dublin

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gamle og nye helter

Men glem skurkene: Irlands historie er full av helter, fra mytologiske skikkelser via fordums frihetsforkjempere til dagens idoler. De siste er vel så synlige i gatebildet som heltene fra svunnen tid. Vi passerer en statue av Phil Lynnot fra Thin Lizzie, og runder Rory Gallagher Corner – oppkalt etter mannen som ga Jimmy Hendrix lysten til å spille gitar. Et helt kvartal er fasadeprydet av vår tids irske musikkhelter som van Morrison, Bob Geldof, Sinead O'Connor og selvsagt byens store sønner – U2.

– Og der ligger "The Clarence", hotellet til Bono og The Edge, peker Dougie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som muligens har en bar der det serveres 12 år gammel Jameson Irish Whisky? undrer jeg.

Dougie tar ikke hintet, han har mer på programmet. Vi trasker videre, forbi den unnseelige bakgården der Händel for første gang oppførte sin "Messias", og der den fremdeles oppføres hvert år – midt i den tilstøtende bakgaten. Vi passerer teateret der skuespillerne på 1800-tallet risikerte livet, fordi publikum ofte kastet langt mer enn råtten frukt mot scenen om stykket falt i unåde. Joda, Dublin er like fargerik som den er vakker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi ender opp i Trinity Collage, et av verdens mest kjente universiteter og hjemsted for Irlands mest kjente bok: The Book of Kells. Og her, i kunnskapens navle, forbarmer Dougie seg omsider over en whiskytørst stakkar.

– Prøv The Temple Bar, sier han og blunker vitende under hatten.

Les også: – Om norsk økonomi faller sammen, dør Åre

Fra bunnen av glasset

Så sitter jeg her, i en av Dublins sagnomsuste puber. Som er stappfull av muntre dubliners på en helt vanlig hverdag, og hvor stemningen står i taket – godt hjulpet av en duo på banjo og gitar som spiller Molly Malone i et hjørne i lokalet.

Foran meg står den – min Jameson 12 Year Old Special Reserve Irish Whisky. Som (heldigvis) mangler den skotske røyksmaken, og som glir silkemykt og salvende ned gjennom halsen før den slår seg til ro i mellomgulvet og vamer opp en gjennomfrossen kropp.

Les også: Ønsker folkeskikk om bord

Jeg løfter glasset mot taket. Fra bunnen av glasset betrakter jeg fargespillet i det som etter min mening er verdens beste whisky, mens jeg sender et lydløst sláinte til min venn Dougie – og til salige John Jameson.

Det er min salme ved reisens slutt.