Sansesafari i Marrakech' souk
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
(ABC Nyheter/Marrakech): Souk, basar eller medina. Marrakech’ historiske sentrum, her kalt souken, har flere navn. Uansett hvilket navn man bruker en det ingen tvil: dette er Marokkos største, og en flott opplevelse som vil pirre sansene.
Her finnes det etter sigende mer enn 7000 butikker, boder, verksteder, spisesteder, cafeer og andre små etablissement, midt i et utrolig nettverk av trange gater og smug.
Angivelig er handelsområdet så stort og uoverskuelig at selv lokale guider kan gå seg vill. Apropos guider er det en god idé å leie en autorisert guide, som man finner i utkanten av soukens berømte hovedplass, Jemaa el-Fna.
Tidligere var souken delt opp etter yrker, for eksempel sko- og lær, porselen og stein, smeder, smykker og så videre. I dag er de forskjellige yrkene blandet sammen i et stort og forvirrende vakkert virvarr.
Lokalbefolkning og turister vandrer side om side med syklende marokkanere, folk på små mopeder og gamle kjerrer trukket av esler. Dufter, lyder, farger og inntrykk går opp i en høyere - og utrolig fascinerende - enhet, og du kan komme til å føle at klokken er skrudd en mannsalder tilbake.
Les også: Luxembourg er noe helt annet
I hjertet av souken
I midten av souken finner du plassen Jemaa el-Fna, som i enkelte guidebøker beskrives som «Nordafrikas mest spennende og fascinerende sted.»
I tidligere tider var det her de marokkanske sultanene viste frem henrettede politiske motstandere. Fra denne makabre tradisjonen fikk plassen sitt navn, «De dødes møtested.» Men den tiden er forlengst forbi. I dag har Jemaa el-Fna to ansikter.
På dagtid kan man for eksempel oppleve gateartister og lokale «tannleger», som har sin egen selverklærte «klinikk» midt på plassen, der de tilbyr å trekke vonde tenner. Det er imidlertid først om kvelden at plassen for alvor kommer til sin rett. Små aper med fotlenker blir kastet i fanget på turister som vil ta et bilde, slangetemmere spiller fløyte mens kobraslangene nærmest reiser seg på bakkroppen. Midt på plassen stiger røyken fra matlaging opp mot den marokkanske nattehimmelen. Her finner du plassens største attraksjon: de små kioskrestaurantene som tilbyr en rekke marokkanske spesialiteter. Tilbudet er populært, så man sitter som sild i tønne med turister fra hele verden.
Synes du det blir trangt og varmt kan du trøste deg med at det ikke finnes en lignende opplevelse noe annet sted i hele Nordafrika. Jemaa el-Fna kom på Unescos verdensarvliste i 2001.
Les også: Restaurantopplevelsen som ikke ligner noe annet
Antikke foto
Noe annet man bør få med seg i souken er et besøk hos Maison de la Photographie, i nr. 46 Rue Souk ahl Fes. Straks man kommer innenfor merker man en behagelig, dempet atmosfære. Stedet oser av sjel, og man kan fornemme at det fortelles en historie.
I dette tilfellet handler den om tiden lenge før digitalfotografier overtok. Mer presis, Marrakech og Marokko i perioden 1870-1950. Det er franskmannen Patrick Menac'h og marrokaneren Hamid Mergani – begge ivrige fotosamlere, som har slått sine private samlinger sammen. Det har resultert i en samling på cirka 4500 fotografier, der et godt utvalg kan ses i galleriets tre etasjer.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hvis Marrakech er fascinerende idag viser de gamle sort-hvitt-bildene med all tydelighet at byen før industrialiseringen og masseturismen må ha fremstått som et sant, «uoppdaget», nordafrikansk vidunder. Noen av galleriets beste fotografier er de sorthvite portrettbildene, som viser folk fra det lokale bondesamfunnet. Mange av de utstilte bildene er til salgs.
Besøkende bør også spandere en tur opp i cafeen på takterassen, hvor du kan få en enkel servering med utsikt over Marrakech’ hustak.
Les også: – Sommerferie i Sør-Europa kan bli for varmt
Korn og slaver
Fra Maison de la Photographie er det ikke langt til en annen stor opplevelse, Place Rahba Kedima; krydderplassen. Frem til 20-tallet var stedet forbeholdt kjøp og salg av kornsorter og... slaver!
I dag er stedet snarere kjent for sin fargerikdom. Her finnes det boder med fargestrålende krydder, legende planter, fargerike og velduftende tørkede blomster, parfymer med roseduft (en marokkansk spesialitet), forskjellige former for mirakelmedisiner mot alskens plager, men også levende dyr, for eksempel snegler, små skilpadder og minikameloner, som bodeierne med glede vil la familiens små få holde.
I en liten sidegate til plassen ligger det til og med en bod som har spesialisert seg på produkter til sort magi! Her kan du kjøpe forskjellige dyreskinn og tørkede dyreinvoller, som lar seg anvende hvis du skulle føle for å blande din egen personlige trylledrikk mot den grusomme mellomlederen der hjemme.
I utkanten av Place Rahba Kedima ligger dessuten flere sympatiske spisesteder, for eksempel Café des Épices, hvor du kan nyte en marokkansk gryterett mens du betrakter folkelivet.
Les også: Soloppgang over Angkor Wat – en opplevelse for livet
Eventyrstemning
Eventyrstemning finner man nok av i souken, og et av de mest eventyrlige stedene er uten tvil Medersa Ali Ben Youssef. Fra soukens folksomme gater og intense stemning trer du inn i noe som minner om tusen og en natt, et palass som ble oppført av marinidene i det 14. århundre, og som opprinnelig var Nordafrikas største og viktigste koranskole.
I skolens glansdager var det plass til 700 elever. Utover koranen studerte de fysikk, kjemi, astronomi og medisin. Først i 1960 stengte skolen, og palasset ble omgjort til turistattraksjon. I dag kan man fremdeles se noen av værelsene der elevene bodde. Gulv- vegg og takutsmykningene er utført i den såkalte mauriske stilen, med mange små og fargesprakende mosaikksteiner. Den hvite marmoren stammer fra Carrera i Italia, og ble i sin tid betalt med sukker.
Mer informasjon:
